Margareth Hagen er prorektor på Universitetet i Bergen. Hun sier hun skjønner at mange er både frustrerte og sinte over plan S. Men hun tror ting kan gå seg til. Foto: Hilde Kristin Strand

Hagen, UiB: — Vi risikerer å få et system som fremmer kvantitet

Publisering. Margareth Hagen ønsker debatten om forskning velkommen. Men hun synes Plan S kom brått, og at det går for fort.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Plan S(peed), skrev prorektorene Margareth Hagen (UiB) og Bjarne Foss (NTNU) i Khrono allerede midt i september. Som de første representantene for universitetsrektoratene gikk de inn i den etter hvert lange debatten om Plan S. Fredag var Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen til Bergen og UiB, for å ha et dialogmøte. Han har allerede vært i Oslo og Trondheim i samme ærend, skriver På Høyden.

Fakta

Plan S

4. september 2018 annonserte en gruppe nasjonale forskningsråd, med støtte fra EU-kommisjonen og det europeiske forskningsrådet, Plan S om åpen tilgang.

Målet er umiddelbar åpen tilgang til all publisering av forskningsresultater som er basert på offentlige midler fra nasjonale forskningsråd og det europeiske forskningsrådet.

Hittil har 14 nasjonale forskningsråd i Europa skrevet under, samt noen store private forskningsfinansiører som Gates Foundation og Wellcome Trust.

Adm.dir. John-Arne Røttingen i Forskningsrådet og David Sweeney i Research England leder en arbeidsgruppe som skal jobbe med innføringen av Plan S.

En veileder for innføringen legges ut i offentligheten i dag, tirsdag 27. november.

Forskningsrådet mottar åpent innspill om implenteringen fram til utgangen av januar 2019.

Les mer om Plan S her

Gratis å lese, men ikke å skrive

Plan S er altså planen om at all forskningsrådsfinansiert forskning skal være åpent tilgjengelig fra 2020. Norges Forskningsråd står sammen med ti andre forskningsråd, EU-kommisjonen og ERC bak dette kravet. Tidligere har regjeringen sagt at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig fra 2024.

Jeg er redd for at vi med Plan S kan få et system som fremmer kvantitet, for open access-tidsskriftene vil også tjene penger.

Margareth Hagen

I dag må man betale dyre abonnement for å kunne lese forskningsresultat i vitenskapelige tidsskrift. På Høyden har tidligere skrevet at UiB bruker 50 millioner kroner i året på abonnement. Nå pågår det en forhandling der den norske UHR-sektoren forhandler sammen for å få til billigere avtaler. Når det gjelder åpen tilgang, såkalte open access-tidsskrift, er disse gratis å lese, men slett ikke gratis å publisere i.

— Det finnes tidsskrift der det koster 20.000 kroner å publisere en artikkel, sier Margareth Hagen, til På Høyden.

— Noen av de beste tidsskriftene publiserer bare 15-20 artikler i året. Jeg er redd for at vi med Plan S kan få et system som fremmer kvantitet, for open access-tidsskriftene vil også tjene penger, sier hun, og legger til det hun har sagt før: Det produserer allerede altfor mange vitenskapelige artikler.

Hva med de unge?

Hagen var moderator under Plan S-debatten i Bergen fredag. Etter at Røttingen fra forskningsrådet har innledet, skal Jørn Jacobsen, Kjell Erik Lommerud, Jarl Giske og Kikki Kleiven debattere.

Les også: Plan S-debattene landet rundt

— Hvordan skal man oppdage yngre talenter fra et mellomstort, norsk universitet?

— Det har kommet sterke reaksjoner på Plan S. Man frykter at det er mange, sterke tidsskrift norske forskere ikke lenger vil kunne publisere i, og hva dette kan få å bety for særlig unge forskere, sier Hagen.

Noen stiller spørsmål ved hvorfor utenlandske toppforskere skal ville samarbeide med norske forskere dersom de ikke kan sampublisere. USA er ikke med i Plan S, og i Europa er det mange land som har flere forskningsråd. I Frankrike er det for eksempel bare ett forskningsråd som har sagt ja til planen.

— Dersom vi nå får et uoversiktelig publiseringssystem, hvordan skal man da internasjonalt oppdage yngre talenter fra et mellomstort norsk universitet – som UiB tross alt er? Det er viktig å bli sett også internasjonalt, lik man kan i dag, sier Hagen.

Men selv om hun synes å nå målet om åpen tilgang innen 202 er for ambisiøst, setter hun pris på en nasjonal debatt om hva forskning er, om åpen publisering og om kvalitet.

— Dette har økt bevisstheten om disse viktige temaene.

Nytt publiseringssystem?

Nobelprisvinner Edvard Moser er en av dem som har vært mest kritisk til Plan S, og omtalt forslaget som en katastrofe. Det grunngir han med nettopp muligheten til å kunne knytte til seg gode forskere fra andre land.

Nå er det kommet et kompromiss på bordet: Plan S åpner for tre publiseringsmåter, der den ene er å publisere i tidsskrift som ikke er åpne. Men da må man samtidig publisere i et vitenarkiv med åpen tilgang. Men det er ikke gitt at de store forlagene går med på det, mener Hagen.

— I dag henger publisering sammen med penger. Hva skjer med publiseringssystemet dersom man skal publisere andre steder?

— Vi må rigge om hele publiseringssystemet, og hva som skal være på nivå 1 og nivå 2 må reforhandles, sier Hagen.

Håper mange kommer

— Det går seg nok til, sier prorektor.

Men hun skjønner at mange forskere har vært både bekymret og urolige, blant annet på grunn av prosessen, som har blitt gjennomført uten verken utredning eller høringsrunde.

— Jeg tror nok noen forskere tenker at «nå tar byråkratene rotta på oss». Men jeg håper mange kommer på møtet fredag. Denne debatten har mange sider, og det er både interessant og viktig, sier Hagen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS