Still krav til professoren!

Professorene er mest opptatt av å komme seg kjapt gjennom den pålagte undervisningen, slik at de kan komme seg tilbake til det de liker best å gjøre: Forskning, mener Joe Kristoffer Partyka, tidligere student på Universitetet i Oslo.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fremst i forelesningssalen står professoren og snakker til forsamlingen. På skjermen over dukker bildet av en gammeldags floppydisk opp. «Oops! Denne forelesningen har jeg ikke oppdatert på sikkert ti år. Haha, bare overse denne sliden når dere leser til eksamen», stotrer professoren frem mens han flirer det hele bort.

TI ÅR?! I hvilket annet yrke aksepteres det av arbeidsgiver at informasjonen man jobber med ikke oppdateres på ti år? Dersom du hadde jobbet i hvilken som helst annen bransje, ville du vært kalt inn på teppet hos sjefen dersom du til stadighet presenterte gammel informasjon.

Finn et nytt beite

Nå kan det være at du kanskje tenker at dette er et engangstilfelle. At en gammel slide har sneket seg inn i årets forelesningsmateriale. Slik er det dessverre ikke. Etter å ha snakket med studenter som har tatt dette faget ved et tidligere tidspunkt, kan det bekreftes at nøyaktig samme slide har blitt brukt år etter år.

Det er snakk om utdatert informasjon på PowerPoints fra begynnelsen av 2000-tallet. Dette er hverdagen i mange forelesningssaler rundt på Norges mange campus. Nå er ikke min plan å henge ut ett spesifikt kurs, eller en spesifikk foreleser. Nei, mine ambisjoner er mye større. Jeg vil komme latskapen og mangelen på respekt for studentene til livs.

Kjære foreleser. Dersom du ikke er villig eller kapabel til å forandre deg, fornye deg, forbedre deg. Da er det på tide å finne et nytt beite. 

Joe Kristoffer Partyka

Grodd fast i gammel lærdom

Det er på langt nær alle forelesere ved utdanningsinstitusjoner i Norge som avgir en aura av «jeg driter i studentene», men det er mange nok til at det påvirker læringsmiljø, lærevilje og mengden kunnskap som befestes i studentene. Ettersom jeg har brukt seks av mine beste år på studier i Norge – samt en periode i utlandet –så har jeg nok innsikt i norske studenters hverdag til å si noe om problemene som dessverre eksisterer i dagens system.

I hvilket annet yrke aksepteres det av arbeidsgiver at informasjonen man jobber med ikke oppdateres på ti år?

Gjennom min tid som student har jeg kommet i kontakt med mange forelesere og professorer. Det som slår meg er at det ofte er de nyansatte og de eksterne foreleserne som legger mest innsats i studentenes læring. De er entusiastiske, de har informasjon som er up to date, og de ser alvoret i skikkelig formidlingsteknikk. En stor andel av «de gamle ringrevene» som er ansatt for å utdanne morgendagens forskere, ledere og lærere virker som de har grodd fast i gammel lærdom. Kanskje er deres posisjon så godt befestet at de nå føler de kan lene seg tilbake på laurbærene og cruise gjennom forelesningene.

Vil heller forske

Min personlige erfaring kommer fra mange år ved Universitetet i Oslo. Mange av de foreleserne jeg har hatt med å gjøre har virket som de er mest opptatt av å komme seg kjapt gjennom den pålagte undervisningen, slik at de kan komme seg tilbake til det de liker best å gjøre: sine egne ting – forskning.

Etter å ha snakket med studenter fra NTNU, UiB og Universitetet i Agder, får jeg mine mistanker bekreftet. Det murres blant studentene. «Jeg forstår ikke pensum», «Hva snakket de om i forelesning i dag? Jeg forstod ingenting». Problemet med laber undervisningskvalitet og kontroll gjennomsyrer hele det høyere utdanningsnivået i Norge. Jeg hadde en samtale med en venn av meg som er tidligere lærer i økologi ved James Cook University i Townsville, Australia. Han kunne fortelle meg at alle potensielle professorer der må holde en prøveforelesning foran studenter. Hva med å gjøre det også her i landet?

Bør ekskluderes fra å undervise

I Norge har vi organet NOKUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen) som undervisningskvalitetens vaktbikkje. Et uavhengig forvaltningsorgan som er underlagt kunnskapsdepartementet, med ansvaret for at undervisningen på høyskoler og universiteter i Norge holder et høyt nivå. NOKUT har ikke selv ressursene til å følge opp alle forelesere og alle fag ved Norges omkring 40 universiteter og høgskoler. Dermed tilfaller denne oppgaven institusjonene. Både ved NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo er det fakultetene som er satt til å kvalitetssikre sin egen undervisningskvalitet. Snakk om å sette reven til å passe hønsehuset.

De professorene som helst vil sitte nedgravd i papirene sine uten kontakt med studenter burde bli ekskludert fra å undervise. Å påtvinge en umotivert foreleser å bruke tiden sin på studentene, forringer studentenes læring og den faktiske læringen. Det hjelper ikke om professoren er dyktig i faget om evnen til å lære bort og inspirere er fraværende.

Kjære foreleser. Dersom du ikke er villig eller kapabel til å forandre deg, fornye deg, forbedre deg. Da er det på tide å finne et nytt beite. Slipp til en ny generasjon av formidlere. De som ønsker å lære bort, inspirere og utdanne morgendagens samfunnsborgere.

Innlegget er først publisert hos NRK Ytring. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS