Er alle publiseringer «vitenskapelige»?
Forskningspublisering. Nye universiteter kan bli møtt med nedlatende blikk fra de etablerte. Da forbauser det oss at de ikke forsøker å rydde opp, slik at de i hvertfall klarer å fortelle at de vet forskjellen på et anerkjent tidsskrift og et jukse-tidsskrift, og forskjellen på en vitenskapelig publikasjon og en avisartikkel, skriver Kai A. Olsen og Kjetil Haugen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En viktig jobb for universitetsansatte er å publisere. Ved mange utenlandske universiteter, kanskje spesielt i Storbritannia, legges det stor vekt på at en publiserer i «4 star»-tidsskrifter – altså de beste av de beste. En kollega i London har fått en liste på 20 tidsskrifter – publiser her!
Den store fordelen med å ha nivå 1- og 2-listene er at vi her kan skille klinten fra hveten.
I Norge er vi noe mer moderat. Her har vi en lang liste av nivå 1-tidsskrifter, men også to tusen tidsskrifter på topp-nivået – nivå 2. Skillet går stort sett på siteringstall («impact factor»), de som blir mest referert kommer på nivå 2.
Doktorgradsstipendiater må publisere for å få godkjent graden. Førsteamanuenser må publisere for å få opprykk til professor. Skal en ha mulighet til å få forskningsmidler kreves det også at en publiserer. Igjen er vi noe mer avslappet i Norge enn i andre land. Her får vi fast stilling med doktorgrad, i mange andre land kreves det i tillegg en god publikasjonsliste for å få «tenure» – fast jobb.
I Norge har vi på noen tiår gått fra liten eller ingen vektlegging av publikasjoner til at dette er blitt sentralt. For å stimulere til publisering gir departementet poeng for hver publikasjon, ett poeng for nivå 1 og tre poeng for nivå 2. Poengene brukes for å sammenligne publiseringsgraden ved institusjonene, og til å beregne forskningsbevilgninger. Bedømmelseskomiteene er også blitt strengere, selv om det ved enkelte institusjoner kanskje ikke kreves så veldig mange publikasjoner for å gå fra førsteamanuensis til professor.
Om dette systemet skal fungere må vi være enige om definisjonen på en vitenskapelig publikasjon. Her er nivå 1- og 2-listene av stor betydning. I en verden der det er viktig å publisere og der det er mye midler for å understøtte publisering, kommer det en rekke vitenskapelige tidsskrifter og konferanser som er alt annet enn vitenskapelige, opprettet kun for å ta fortjeneste.
Forretningsmodellen er å akseptere alt, ta betaling og så legge ut artiklene på tidsskriftets nettside etter kun en overfladisk «review». Konferansene blir selvfølgelig avholdt, men da gjerne mange på samme dag i samme lokale.
Den store fordelen med å ha nivå 1- og 2-listene er at vi her kan skille klinten fra hveten. Det er absolutt variasjoner i kvaliteten på tidsskrifter i disse listene, men erfaring viser at alle oppfyller grunnleggende krav til en seriøs «review»-prosess. Dersom du ikke finner et tidsskrift på disse listene vet du at publiseringen ikke vil gi poeng, og du kan være ganske sikker på at dette ikke er vitenskapelig.
Nå har vi gjennom egen erfaring sett at enkelte norske institusjoner ikke er så nøye med definisjonene. Vi har sett på universiteter der de ansatte i stor grad publiserer utenom de offisielle listene, altså i tidsskrifter der vi i liten eller ingen grad kan kontrollere kvaliteten. Andelen rene jukse-tidsskrifter kan også være høy.
Mens de fleste ansatte med norsk bakgrunn har fått med seg vårt publiseringssystem, er det ikke alle ansatte fra utlandet som er kjent med dette. Har en problemer med å bli antatt i de kjente tidsskriftene, kan det være et insitament for å sende det dit en vet at alt blir akseptert. Problemet er da at mange av deres publikasjoner kan bli «underkjent» om de senere søker opprykk. I tillegg vil heller ikke institusjonen få forskningsmidler for disse publiseringene.
På Nord universitetet går en enda lenger. For hver ansatt har de oppgitt Vitenskapelige publikasjoner og Andre publikasjoner. Se for eksempel vitenskapelige publikasjoner for Hanne Solheim Hansen, konstituert rektor ved Nord universitet.
For henne, som for mange andre Nord-ansatte, er det meste ført under «vitenskapelig», også innlegg i lokalavisen, foredrag på kurssamlinger, og mye mer. Utenforstående vil få et helt galt inntrykk av hva en mener med en vitenskapelig publisering. Hva som da ligger under «annet»-kategorien kan en lure på. Andre universiteter har samme oppdeling, men klarer å skille det som er vitenskapelig fra det andre. Det er ikke vanskelig. Databasen Christin, der alt er lagret, kan plukke ut det som er vitenskapelig.
En kan jo lure på hvorfor Nord velger å gjøre dette. Vet de ikke hva en vitenskapelig publikasjon er, eller er ideen at hver ansatt i hvertfall skal få noe å vise fram under «vitenskapelig»-kategorien?
Nye universiteter kan bli møtt med nedlatende blikk fra de etablerte. Da forbauser det oss at de ikke forsøker å rydde opp, slik at de i hvertfall klarer å fortelle at de vet forskjellen på et anerkjent tidsskrift og et jukse-tidsskrift, og forskjellen på en vitenskapelig publikasjon og en avisartikkel.
(Etter at innlegget ble publisert har Nord universitet oppdatert rektors oppføringer. red.mrk)
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Lyser ut direktørstillingen i Forskningsrådet
Åremålet til administrerende direktør i Forskningsrådet er seks år og utløper i mars 2027. Stillingen lyses nå ut, og styret i Forskningsrådet har nedsatt et rekrutteringsutvalg som skal gjennomføre prosessen.
Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
— Vi lyser nå ut en av de mest sentrale lederstillingene innen forskning og innovasjon i Norge. Stillingen lyses ut fordi åremålet til nåværende administrerende direktør går ut. Jeg ser fram til prosessen, sier styreleder Gunnar Bovim.
I dag er det Mari Sundli Tveit som har stillingen. Hun er i sitt første åremål. I Forskningsrådet kan direktøren tilsettes i inntil to åremålsperioder.
Søknadsfristen er 23. april og rekrutteringsprosessen vil pågå fram til sommeren 2026, melder Forskningsrådet.
Mari Sundli Tveit har vært administrerende direktør i Forskningsrådet i fem år. Hun har mulighet til å sitte i to åremålsperioder, og kan dermed søke om å bli ansatt for en ny periode fra 2027 til 2033. Forskningsrådet Fire vil bli dekan i Innlandet
Stillingen som dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB) ved Universitetet i Innlandet blir ledig ved utgangen av 2026.
Da går dagens dekan, Maria Hörnell Willebrand, av etter to åremålsperioder i stillingen.
Stillingen er utlyst, og da fristen utløp hadde det meldt seg fire søkere. To av dem jobber ved fakultetet i dag, instituttleder Rasmus Verner Illeborg Sørensen og prodekan Peder Lombnæs.
Dette er søkerne:
- Emil Øvretveit, student
- Peder Lombnæs, Prodekan forskning ALB
- Rasmus Verner Illeborg Sørensen, Instituttleder, ALB
- Søker unntatt offentlighet
Blæstad utenfor Hamar er et av steder fakultetet er lokalisert. De to andre er Evenstad og Hamar. Høgskolen i Innlandet Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!