Er alle publiseringer «vitenskapelige»?
Forskningspublisering. Nye universiteter kan bli møtt med nedlatende blikk fra de etablerte. Da forbauser det oss at de ikke forsøker å rydde opp, slik at de i hvertfall klarer å fortelle at de vet forskjellen på et anerkjent tidsskrift og et jukse-tidsskrift, og forskjellen på en vitenskapelig publikasjon og en avisartikkel, skriver Kai A. Olsen og Kjetil Haugen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En viktig jobb for universitetsansatte er å publisere. Ved mange utenlandske universiteter, kanskje spesielt i Storbritannia, legges det stor vekt på at en publiserer i «4 star»-tidsskrifter – altså de beste av de beste. En kollega i London har fått en liste på 20 tidsskrifter – publiser her!
Den store fordelen med å ha nivå 1- og 2-listene er at vi her kan skille klinten fra hveten.
I Norge er vi noe mer moderat. Her har vi en lang liste av nivå 1-tidsskrifter, men også to tusen tidsskrifter på topp-nivået – nivå 2. Skillet går stort sett på siteringstall («impact factor»), de som blir mest referert kommer på nivå 2.
Doktorgradsstipendiater må publisere for å få godkjent graden. Førsteamanuenser må publisere for å få opprykk til professor. Skal en ha mulighet til å få forskningsmidler kreves det også at en publiserer. Igjen er vi noe mer avslappet i Norge enn i andre land. Her får vi fast stilling med doktorgrad, i mange andre land kreves det i tillegg en god publikasjonsliste for å få «tenure» – fast jobb.
I Norge har vi på noen tiår gått fra liten eller ingen vektlegging av publikasjoner til at dette er blitt sentralt. For å stimulere til publisering gir departementet poeng for hver publikasjon, ett poeng for nivå 1 og tre poeng for nivå 2. Poengene brukes for å sammenligne publiseringsgraden ved institusjonene, og til å beregne forskningsbevilgninger. Bedømmelseskomiteene er også blitt strengere, selv om det ved enkelte institusjoner kanskje ikke kreves så veldig mange publikasjoner for å gå fra førsteamanuensis til professor.
Om dette systemet skal fungere må vi være enige om definisjonen på en vitenskapelig publikasjon. Her er nivå 1- og 2-listene av stor betydning. I en verden der det er viktig å publisere og der det er mye midler for å understøtte publisering, kommer det en rekke vitenskapelige tidsskrifter og konferanser som er alt annet enn vitenskapelige, opprettet kun for å ta fortjeneste.
Forretningsmodellen er å akseptere alt, ta betaling og så legge ut artiklene på tidsskriftets nettside etter kun en overfladisk «review». Konferansene blir selvfølgelig avholdt, men da gjerne mange på samme dag i samme lokale.
Den store fordelen med å ha nivå 1- og 2-listene er at vi her kan skille klinten fra hveten. Det er absolutt variasjoner i kvaliteten på tidsskrifter i disse listene, men erfaring viser at alle oppfyller grunnleggende krav til en seriøs «review»-prosess. Dersom du ikke finner et tidsskrift på disse listene vet du at publiseringen ikke vil gi poeng, og du kan være ganske sikker på at dette ikke er vitenskapelig.
Nå har vi gjennom egen erfaring sett at enkelte norske institusjoner ikke er så nøye med definisjonene. Vi har sett på universiteter der de ansatte i stor grad publiserer utenom de offisielle listene, altså i tidsskrifter der vi i liten eller ingen grad kan kontrollere kvaliteten. Andelen rene jukse-tidsskrifter kan også være høy.
Mens de fleste ansatte med norsk bakgrunn har fått med seg vårt publiseringssystem, er det ikke alle ansatte fra utlandet som er kjent med dette. Har en problemer med å bli antatt i de kjente tidsskriftene, kan det være et insitament for å sende det dit en vet at alt blir akseptert. Problemet er da at mange av deres publikasjoner kan bli «underkjent» om de senere søker opprykk. I tillegg vil heller ikke institusjonen få forskningsmidler for disse publiseringene.
På Nord universitetet går en enda lenger. For hver ansatt har de oppgitt Vitenskapelige publikasjoner og Andre publikasjoner. Se for eksempel vitenskapelige publikasjoner for Hanne Solheim Hansen, konstituert rektor ved Nord universitet.
For henne, som for mange andre Nord-ansatte, er det meste ført under «vitenskapelig», også innlegg i lokalavisen, foredrag på kurssamlinger, og mye mer. Utenforstående vil få et helt galt inntrykk av hva en mener med en vitenskapelig publisering. Hva som da ligger under «annet»-kategorien kan en lure på. Andre universiteter har samme oppdeling, men klarer å skille det som er vitenskapelig fra det andre. Det er ikke vanskelig. Databasen Christin, der alt er lagret, kan plukke ut det som er vitenskapelig.
En kan jo lure på hvorfor Nord velger å gjøre dette. Vet de ikke hva en vitenskapelig publikasjon er, eller er ideen at hver ansatt i hvertfall skal få noe å vise fram under «vitenskapelig»-kategorien?
Nye universiteter kan bli møtt med nedlatende blikk fra de etablerte. Da forbauser det oss at de ikke forsøker å rydde opp, slik at de i hvertfall klarer å fortelle at de vet forskjellen på et anerkjent tidsskrift og et jukse-tidsskrift, og forskjellen på en vitenskapelig publikasjon og en avisartikkel.
(Etter at innlegget ble publisert har Nord universitet oppdatert rektors oppføringer. red.mrk)
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Flere lærerstudenter går rett ut i praksis
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde Solveig Mikkelsen Nytt styre for unge forskere
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind. Norce Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Slettet studielån for nesten en milliard
Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.
I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.
Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.
Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.
Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.
Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.
Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år. Lånekassen Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby. Sámi allaskuvla. Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Forskerforum skreiv om saka først.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!