Er alle publiseringer «vitenskapelige»?
Forskningspublisering. Nye universiteter kan bli møtt med nedlatende blikk fra de etablerte. Da forbauser det oss at de ikke forsøker å rydde opp, slik at de i hvertfall klarer å fortelle at de vet forskjellen på et anerkjent tidsskrift og et jukse-tidsskrift, og forskjellen på en vitenskapelig publikasjon og en avisartikkel, skriver Kai A. Olsen og Kjetil Haugen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En viktig jobb for universitetsansatte er å publisere. Ved mange utenlandske universiteter, kanskje spesielt i Storbritannia, legges det stor vekt på at en publiserer i «4 star»-tidsskrifter – altså de beste av de beste. En kollega i London har fått en liste på 20 tidsskrifter – publiser her!
Den store fordelen med å ha nivå 1- og 2-listene er at vi her kan skille klinten fra hveten.
I Norge er vi noe mer moderat. Her har vi en lang liste av nivå 1-tidsskrifter, men også to tusen tidsskrifter på topp-nivået – nivå 2. Skillet går stort sett på siteringstall («impact factor»), de som blir mest referert kommer på nivå 2.
Doktorgradsstipendiater må publisere for å få godkjent graden. Førsteamanuenser må publisere for å få opprykk til professor. Skal en ha mulighet til å få forskningsmidler kreves det også at en publiserer. Igjen er vi noe mer avslappet i Norge enn i andre land. Her får vi fast stilling med doktorgrad, i mange andre land kreves det i tillegg en god publikasjonsliste for å få «tenure» – fast jobb.
I Norge har vi på noen tiår gått fra liten eller ingen vektlegging av publikasjoner til at dette er blitt sentralt. For å stimulere til publisering gir departementet poeng for hver publikasjon, ett poeng for nivå 1 og tre poeng for nivå 2. Poengene brukes for å sammenligne publiseringsgraden ved institusjonene, og til å beregne forskningsbevilgninger. Bedømmelseskomiteene er også blitt strengere, selv om det ved enkelte institusjoner kanskje ikke kreves så veldig mange publikasjoner for å gå fra førsteamanuensis til professor.
Om dette systemet skal fungere må vi være enige om definisjonen på en vitenskapelig publikasjon. Her er nivå 1- og 2-listene av stor betydning. I en verden der det er viktig å publisere og der det er mye midler for å understøtte publisering, kommer det en rekke vitenskapelige tidsskrifter og konferanser som er alt annet enn vitenskapelige, opprettet kun for å ta fortjeneste.
Forretningsmodellen er å akseptere alt, ta betaling og så legge ut artiklene på tidsskriftets nettside etter kun en overfladisk «review». Konferansene blir selvfølgelig avholdt, men da gjerne mange på samme dag i samme lokale.
Den store fordelen med å ha nivå 1- og 2-listene er at vi her kan skille klinten fra hveten. Det er absolutt variasjoner i kvaliteten på tidsskrifter i disse listene, men erfaring viser at alle oppfyller grunnleggende krav til en seriøs «review»-prosess. Dersom du ikke finner et tidsskrift på disse listene vet du at publiseringen ikke vil gi poeng, og du kan være ganske sikker på at dette ikke er vitenskapelig.
Nå har vi gjennom egen erfaring sett at enkelte norske institusjoner ikke er så nøye med definisjonene. Vi har sett på universiteter der de ansatte i stor grad publiserer utenom de offisielle listene, altså i tidsskrifter der vi i liten eller ingen grad kan kontrollere kvaliteten. Andelen rene jukse-tidsskrifter kan også være høy.
Mens de fleste ansatte med norsk bakgrunn har fått med seg vårt publiseringssystem, er det ikke alle ansatte fra utlandet som er kjent med dette. Har en problemer med å bli antatt i de kjente tidsskriftene, kan det være et insitament for å sende det dit en vet at alt blir akseptert. Problemet er da at mange av deres publikasjoner kan bli «underkjent» om de senere søker opprykk. I tillegg vil heller ikke institusjonen få forskningsmidler for disse publiseringene.
På Nord universitetet går en enda lenger. For hver ansatt har de oppgitt Vitenskapelige publikasjoner og Andre publikasjoner. Se for eksempel vitenskapelige publikasjoner for Hanne Solheim Hansen, konstituert rektor ved Nord universitet.
For henne, som for mange andre Nord-ansatte, er det meste ført under «vitenskapelig», også innlegg i lokalavisen, foredrag på kurssamlinger, og mye mer. Utenforstående vil få et helt galt inntrykk av hva en mener med en vitenskapelig publisering. Hva som da ligger under «annet»-kategorien kan en lure på. Andre universiteter har samme oppdeling, men klarer å skille det som er vitenskapelig fra det andre. Det er ikke vanskelig. Databasen Christin, der alt er lagret, kan plukke ut det som er vitenskapelig.
En kan jo lure på hvorfor Nord velger å gjøre dette. Vet de ikke hva en vitenskapelig publikasjon er, eller er ideen at hver ansatt i hvertfall skal få noe å vise fram under «vitenskapelig»-kategorien?
Nye universiteter kan bli møtt med nedlatende blikk fra de etablerte. Da forbauser det oss at de ikke forsøker å rydde opp, slik at de i hvertfall klarer å fortelle at de vet forskjellen på et anerkjent tidsskrift og et jukse-tidsskrift, og forskjellen på en vitenskapelig publikasjon og en avisartikkel.
(Etter at innlegget ble publisert har Nord universitet oppdatert rektors oppføringer. red.mrk)
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen Studentar var blindpassasjerar på godstog
Det enda med ein real «vaksenkjeft», ifølgje avisa Hordaland, då politiet tok imot dei på Voss stasjon etter ein heller kort togtur frå Evanger, der dei vart observerte då dei sneik seg under ei presenning.
Ytterlegare straffereaksjonar ser det ikkje ut til å bli mot dei to unge mennene, som viste seg å vere tjekkiske studentar. Den noko impulsive togreisa varte i følgje ein av dei i cirka fem minutt.
– Det er strenge reglar for personopphald på toglinja generelt, og spesielt på eit godstog. Hadde dei vorte med vidare over fjellet i dette vêret, ville det vorte ei ekstremt kald og farleg oppleving gjennom tunnelar og aude område. Toglova er tydeleg, og her måtte me gripa inn for deira eiga skuld, seier innsatsleiar i politiet, Henning Hegbom, til Hordaland.
– Vi tenkte det ville vere ein morosam og billeg måte å reise på. Vi likar å haike og har sove ute i den vakre naturen, fortel ein av studentane.
Trekker seg etter avsløring av band til Epstein
Presidenten ved det anerkjende Bard College i delstaten New York, Leon Botstein, trekker seg etter 50 år i stillinga. Bakgrunnen er offentleggjering av dokument som viser at han hadde band til den overgrepsdømte Jeffrey Epstein.
Ifølgje The New York Times viser dokumenta at banda mellom Epstein og Botstein var tettare enn det som tidlegare har vore kjent. Det har kome fram at Botstein i mange år pleia vennskapet, var på besøk og utveksla meldingar med Epstein. Dette hende etter at Epstein vart blitt dømt for å lagt til rette for prostitusjon av ein mindreårig.
Ei gransking som utdanningsinstitusjonen sjølv har gjort viser at Botstein ikkje har gjort noko ulovleg, men at relasjonen til Epstein hadde sådd tvil om tilliten til Botstein som leiar.
Frå granskinga går det også fram at Botstein hadde fått råd frå ein kollega på leiarnivå om unngå Epstein, men at han ikkje tok omsyn til rådet.
«President Botstein argumenterte sterkt for at Bards behov for finansiering kom først», heiter det i rapporten, ifølgje New York Times. Og vidare skal han ha sagt at «eg ville ha tatt imot pengar frå Satan om det hjelpte meg å tene Gud».
Botstein besøkte ifølgje granskingsrapporten Epsteins private øy, og Botstein inviterte Epstein til Bard College.
Bard-presidenten, som var berre 28 år då han tok toppvervet ved institusjonen, seier han vil halde fram som professor ved institusjonen.
Leon Botstein har vore leiar for det anerkjende Bard College sidan 1978 trekker seg etter at det har kome fram at han hadde relasjonar til overgrepsdømde Jeffrey Epstein. Philip Kamrass/NTB/AP Stadig fleire cyberangrep mot britiske universitet
Ein undersøking som har tatt for seg nesten alle universitet i Storbritannia over det siste året viser at cyberangrep er blitt vanlegare. I rapporten frå det britiske forskings- innovasjons- og teknologidepartementet går det fram at 98 prosent av universiteta hadde vore utsett for cyberinnbrot eller -angrep, skriv Times Higher Education.
Særleg phishing peikar seg ut som den største trusselen, og delen som opplever forsøk på identitetssvindel har auka markant. Også skadevare og uautorisert tilgang til system er utbreidd.
Nær halvparten av institusjonane som vart råka opplevde negative konsekvensar, som kompromitterte kontoar, nedstengde nett-tenester eller tap av tilgang til data.
Samtidig tyder undersøkinga på at universiteta er meir medvitne om risikoen, og mange satsar på kunstig intelligens for å styrke cybertryggleiken.
To norske professorer utnevnt til ekspertgruppe på Island
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Hilde Christiane Bjørnland ved Handelshøyskolen BI skal bidra i en rapport om Islands valgalternativer i valutaspørsmål.
– Komiteen har fått et interessant og utfordrende oppdrag, som det er morsomt å være med på, sier Holden på nettsiden til UiO.
Gruppen skal vurdere fordeler og ulemper ved selvstendig valuta, altså beholde den islandske króna, opp mot for eksempel euro eller andre valutaer.
– Hensikten med komiteens oppgave er å gi relevant informasjon forut for folkeavstemningen som Island skal ha om å søke EU-medlemskap. Dette er noe den nåværende regjeringen lovet i valgkampen, sier Holden.
Ekspertutvalget ledes av Catherine L. Mann, som er tidligere sjeføkonom i OECD.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!