Krass kritikk mot tildelinger av Toppforsk-midler ved NTNU
NTNU møter krav om granskning, får kritikk for inhabilitet og apartheidlignende prioriteringer etter sine tildelinger av Toppforsk-midler. Kritikken kommer både internt og eksternt.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fysikkprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) har ikke lenger tillit til NTNU. Han krever gransking av tildeling av Toppforskmidler og mener UiO må revurdere samarbeidet sitt med NTNU. Samarbeidsprosjektet fysikkprofessor Eirik Grude Flekkøy viser til har pågått siden 1990-tallet.
Mens UiO-professoren truer med å bryte samarbeidet med NTNU, åpner NTNUs egen sosiologiprofessor, Aksel Tjora, for å flagge ut sin faglige virksomhet bort fra NTNU og til for eksempel UiO. Han er sterkt i tvil om samfunnsvitenskapene har noen framtid på NTNU. Tjora hadde også en søknad som ikke nådde til topps for tildeling av Toppforskmidler på NTNU.
«Prioriteringsmessig apartheid»
— Forslaget har en provokativ side, men det er også seriøst ment, sier Tjora og legger til:
— Dermed er spørsmålet om ambisiøse samfunnsforskere bør flytte sin virksomhet til Universitetet i Oslo, eller andre universiteter som ikke opererer med en slik faglig apartheid, men støtter de faglig beste prosjektene uansett disiplin, sier Tjora til Universitetsavisa.
Vi står på utsiden og for oss er det vanskelig å ha tillit til en beslutning hvor noen bevilger penger til sin nærmeste kollega.
Eirik Grude Flekkøy
NTNU bedriver <<prioriterings-messig
apartheid>>.
Aksel Tjora
Jeg må vel bare konstatere at Tjora, som andre som er skuffet over ikke å nådd helt opp i konkurransen om eksterne forskningsmidler, faller for fristelsen til å prøve sin sak gjennom argumenter som handler om politikk, prinsipper eller mangel på habilitet.
Kari Melby
Det er klart at det virker som om NTNU har karret til seg mest mulig og at det har påvirket
beslutningen.
Petter Gottschalk
I en kronikk i den samme avisa går også Tjora hardt ut mot NTNUs politikk for tildeling av forskningsmidler under rammen for Fripro/toppforsk-tildelinger. NTNU bedriver «prioriteringsmessig apartheid», mener han.
Bakgrunnen for den harde kritikken er NTNUs prioriteringer av prosjekter som har fått støtte til de såkalte Toppforskmidlene.
UiO-professor krever gransking
UiO-professor Flekkøy mener en milliontildeling til Toppforsk-prosjekt ved NTNU bør granskes. Han anklager NTNU for inhabilitet etter at NTNU har tildelt seg selv alle midlene i et Toppforskprosjekt heller enn å dele med et prosjekt der også Universitetet i Oslo - og Flekkøy selv - deltar. Det er snakk om et beløp på 20 millioner kroner fordelt over 4-5 år, skriver Forskerforum.
Bakgrunnen for den betente situasjonen som er oppstått mellom landets to største utdanningsinstitusjoner er at dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi på NTNU, Anne Borg, tok beslutningen om å innstille den søknaden som er et rent NTNU-prosjekt. Problemet med dette er ifølge Flekkøy at hun dermed også innstilte den søknaden der hennes egen nestleder, prodekan for forskning Tor Grande, er med i forskningsgruppen som forskningsleder. NTNU-dekanens avgjørelse får den konsekvensen at dekanens nestleder får forskningsmidler, og at NTNU får alle midlene, i motsetning til en søknad der midlene deles mellom UiO og NTNU.
Inhabilitet og mistillit
– Jeg mener det har vært et tilfelle av inhabilitet. Vi står på utsiden og for oss er det vanskelig å ha tillit til en beslutning hvor noen bevilger penger til sin nærmeste kollega, sier Grude Flekkøy til Forskerforum.
Forskningsrådets vurdering av forskningssøknaden som Flekkøy selv deltok i ble vurdert som fremragende og banebrytende, men har altså ikke fått tilslag. Slike avslag er ikke uvanlig, men i dette tilfellet reagerer Flekkøy. I prosjektet som i stedet fikk pengene, jobber en kollega av den personen som avgjorde det hele. Det var nemlig ikke Forskningsrådet som tok den endelige beslutningen, men NTNU.
Flekkøy mener saken er svært alvorlig og påvirker tilliten mellom de to universitetene.
– Antyder du at det er snakk om korrupsjon?
– Jeg er motvillig til å sette så sterke ord på det. Vi ønsker oss anledning gjennom samarbeid med NTNU til å ekskludere denne muligheten, sier professor Grude Flekkøy. Forskningsrådet ga prosjektet Flekkøy var en del av karakterene to seksere og to sjuere, mens prosjketet som fikk tildelingen hadde fire seksere.
Spleiselag med Forskningsrådet
Toppforsk-tildelingene er et samarbeid og spleiselag mellom Norges forskningsråd og forskningsmiljøer, under Forskningsrådets program for fri prosjektstøtte (Fripro). I de fleste tildelingene gjennom Forskningsrådet er det Forskningsrådet som vurderer hvilke forskningsprosjekter som skal støttes. I Toppforsk er beslutningsprosessen snudd: Forskningsrådet avgjør hvilke prosjekter som er støtteverdige, men forskningsmiljøene som har fått flere godkjente prosjekter, bestemmer selv hvilke de vil prioritere.
– På hvilken måte påvirker dette samarbeidet mellom institusjonene?
– Vi må revurdere vårt samarbeid med NTNU, som vi har hatt siden 90-tallet. Vi har nå en søknad inne hos Forskningsrådet om å opprette Senter for fremragende forskning, hvor vi har tenkt at NTNU vil være den ene institusjonen. Det vil være et samarbeid i 100-millionersklassen. Da trenger vi tillit til forvaltningen ved NTNU, sier Flekkøy.
NTNU får alle pengene
Professor Grude Flekkøy har ifølge Forskerforum henvendt seg både til fakultetsledelsen og rektoratet ved NTNU og bedt om å få en vurdering av saken fra en tredjepart. Det har han ikke fått gjennomslag for.
– Vi har gitt uttrykk for at vi har mistillit til at beslutningstaker var uhildet og habil, sier han til forskernes fagblad. Vi har ikke klaget på resultatet, men bedt om å få en bekreftelse fra en uavhengig part. Det er så lett for NTNU å få en tredjepartsvurdering, sier Flekkøy. Så langt skal NTNU ha avslått kravet.
– Det kan stilles spørsmål ved din motivasjon her også. Du har jo sterke egeninteresser i å få disse forskningsmidlene selv?
– Selvfølgelig skulle vi ønske at vi hadde fått den bevilgningen, men det er ikke det som er grunn til at vi har protestert på beslutningsprosessen. Det er ingen menneskerett å få gjennomslag for en søknad i Fripro. Det har vi opplevd før uten å protestere på det. Men det er Forskningsrådet som vanligvis treffer avgjørelsene. De er nøye med habilitetskriterier, sier han.
NTNU avviser anklagen
Flekkøy viser til forvaltningslovens paragraf 6, som regulerer habilitetsspørsmål i offentlige virksomheter.
– At det finnes et nært faglig samarbeid mellom en dekan og en prodekan er ganske klart, sier Flekkøy.
Flekkøy har oversendt sine innvendinger i et brev til ledelsen ved NTNU. Prorektor for forskning Kari Melby har så langt avvist at det er et spørsmål om inhabilitet.
Ifølge Forskerforum ønsker ikke prorektor Kari Melby å gi noen utdypende kommentar, men er forbauset over henvendelsen:
– Hva? Er det sant? Skriver dere om folk som er sure for at de ikke får søknaden sin innvilget? Utrolig, sier Kari Melby ifølge Forskerforum.
Dekanen avviser
Dekan Anne Borg som tok avgjørelsen avviser at hennes arbeidsrelasjon til prodekan Tor Grande er av en slik art at den rammes av forvaltningsloven. Ifølge Forskerforum mener hun at hun ikke samarbeider med sin prodekan om forskning. Hun mener at det er strategiske vurdering for å kunne bygge sentre for fremragende forskning i årene framover som er bakgrunnen for priorteringene. Hun ser heller ikke at det kan stilles spørsmål ved habiliteten i denne saken.
– Kunne det vært aktuelt med en ekstern vurdering for å bevare husfreden mellom UiO og NTNU?
– Jeg oppfatter ikke at det er noe i veien med husfreden mellom UiO og oss, sier hun som også avslår en vurdering av saken fra en tredjepart.
— Hvis vi skulle gjøre noe, kunne det være å gå igjennom erfaringene vi har gjort i forbindelse med Toppforsk-virkemiddelet med Forskningsrådet, sier hun til Forskerforum.
Intern kritikk også
Fysikkprofessor Eirik Grude Flekkøy ved Universitetet i Oslo er altså ikke alene om å ha kritisert NTNUs tildeling av Toppforskmidler. Også internt skaper tildelingene støy, for prioriteringene av andre prosjekter. Der er det sosiologiprofessor Aksel Tjora som reagerer. Han mener også at samfunnsvitenskapene er forfordelt når det gjelder finansiering ved NTNU.
Dekan ved Tjoras eget fakultet, Marit Reitan, avviser overfor Universitetsavisa at SV-disiplinene er utsatt for diskriminering ved NTNU.
— Jeg har tidligere tatt til orde for å reise en diskusjon med utgangspunkt i hvordan inntektsfordelingsmodellen fungerer her: Hvorvidt SV-fagene er dårligere finansiert ved NTNU enn ved andre norske breddeuniversiteter. Det vet vi ennå ikke, men jeg ønsker resultatene av disse analysene velkommen, sier hun til avisa.
(Foto: NTNU)
— Skriv bedre søknader
Prorektor for forskning, Kari Melby, (bildet over) ønsker heller ikke å bli intervjuet av sin egen avis Universitetsavisa, men skriver i et innlegg der:
«Jeg må vel bare konstatere at Tjora, som andre som er skuffet over ikke å nådd helt opp i konkurransen om eksterne forskningsmidler, faller for fristelsen til å prøve sin sak gjennom argumenter som handler om politikk, prinsipper eller mangel på habilitet».
Og hun fortsetter:
«Professor Tjora hadde åpenbart en god søknad. Det beste rådet jeg kan gi Tjora dersom han vil ha suksess i Toppforsk, er å skrive en enda bedre søknad neste gang som oppnår aller høyeste karakter», skriver Melby.
Tjoras søknad fikk karakteren 6 der 7 er best.
Flere eksperter Forskerforum har vært i kontakt med mener at habilitetsspørsmålet når det gjelder tildelingen som UiO-professor Flekkøy protesterer på, bør habilitetsvurderes. Blant andre professor ved ved BI, Petter Gottschalk:
– Det er klart at det virker som om NTNU har karret til seg mest mulig og at det har påvirket beslutningen. Det skaper mistenksomhet, sier han til bladet.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!