Artikkelforfatterne mener at forskningsoppsummeringer er en viktig kilde til kvalitetsutvikling av undervisning og læring i høyere utdanning. De har selv etablert en ny database for slike oppsummeringer. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Det bør etableres flere databaser for oppsummeringer av forskning

Forskning. Oppsummeringer av forskning er den eneste måten å få en systematisk oversikt over ulike fagfelt på, skriver Jens-Christian Smeby, Gro Jamtvedt og Malene Wøhlk Gundersen.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskningsoppsummeringer er en viktig kilde til kvalitetsutvikling av undervisning og læring i høyere utdanning. Oppsummeringer kan også stimulere fagmiljøenes forskning på egen undervisningsvirksomhet ved at de peker på problemstillinger der vi mangler kunnskap. I disse dager lanserer vi derfor www.laeringsbiblioteket.no.

Vi har gjennomført omfattende systematiske litteratursøk og samlet de mest aktuelle vitenskapelige artiklene som oppsummerer den internasjonale forskningen på feltet. Hver artikkel er utstyrt med et sammendrag, søkbare emneord, en kort vurdering av artiklenes kvalitet og relevans, samt lenke til fullteksten. Målgruppen er faglig ansatte ved egen institusjon og andre høyere utdanningsinstitusjoner og andre aktører innen høyere utdanning og arbeidsliv.

Når vi i første omgang har valgt å fokusere på digitalisering og læring, er dette fordi dette er et felt der det skjer veldig mye på institusjonene og det skjer raskt. Det er stor optimisme knyttet til digitalisering, samtidig som det er begrenset kunnskap om og erfaring med effektene. Det er med andre ord et stort behov for forskningsbasert kunnskap.

Med det store antallet artikler som publiseres innenfor utdanningsforskning er forskningsoppsummeringer den eneste måten å få en systematisk oversikt over feltet. Utfordringen er ikke bare det store antallet artikler, men også at begrepsbruken innenfor feltet er svært mangfoldig og lite standardisert. Det ligger derfor et betydelig forarbeid i å bygge opp et systematisk litteratursøk på tvers av flere databaser. Slik avansert søking er arbeidskrevende og krever en kombinasjon av både utdannings- og bibliotekfaglig kompetanse for å bli optimalt.

I vårt første søk, søkte vi på «blended learning». Da valgte vi å gå bredt ut for å dekke flest mulig tenkelige måter forfattere kunne ha beskrevet begrepet på i artiklene sine. Etter å ha fjernet duplikater satt vi igjen med 3500 artikler som gikk videre i silingsprosessen. I tråd med retningslinjene for utarbeidelse av systematiske forskningsoversikter blir alle stadiene i seleksjonsprosessen dokumentert og alle inklusjoner og eksklusjoner blir vurdert av to personer i prosjektgruppen uavhengig av hverandre. Ved uenighet blir en tredje trukket inn. Vi går i første omgang gjennom titler og abstrakter og fjerner dem som ikke er relevante. Deretter leser vi de resterende artiklene i fulltekst. I denne siste runden vurderer vi ikke bare relevans, men også den metodiske kvaliteten. Av de 3500 treffene etter litteratursøket satt igjen med 15 forskningsoversikter som ble lagt inn i basen. Basen er under utvikling, den vil bli utvidet med nye søk og skal kontinuerlig oppdateres.

En innvending mot å lage denne typen forskningsoversikter er at utdanningsfeltet er preget av stor kompleksitet og at det i begrenset grad er mulig å utvikle kunnskap som er gyldig uavhengig av kontekst. Dette er en viktig påpekning. En utfordring når forskning skal sammenfattes er at studiene ofte er såpass forskjellige at det blir litt som å sammenligne epler og pærer. Relevansen av oppsummert forskning må derfor kritisk vurderes. Det som for eksempel virker i en kontekst har ikke nødvendigvis tilsvarende effekt i en annen. Forskningsoppsummeringer gir imidlertid også innblikk i at effektene av tiltak ofte ikke er entydige. I kunnskapsbasert praksis understrekes det at forskning må suppleres med erfaringsbasert kunnskap, kritisk vurdering, evaluering og refleksjon.

Foreløpig er basen av ressursmessige grunner begrenset til helsefagene, men vi ønsker å utvide den til andre fagfelt og etter hvert også inkludere forskningsoppsummeringer om læring i høyere utdanning mer generelt. Det er åpenbart viktig å bygge opp et slikt emnebibliotek innenfor høyere utdanning både for å styrke kvaliteten på utdanning og læring, samt et utgangspunkt for forskning på egen undervisningsvirksomhet, noe regjeringen også understreker i Kunnskapsmeldingen. Dette krever en nasjonal satsing og koordinering. I påvente av dette er www.laeringsbiblioteket.no nå åpent tilgjengelig for alle interesserte.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS