«Lesehester» dropper ut like ofte som alle andre studenter

Tilstandsrapporten for høyere utdanning kom ut våren 2016. Ifølge den avbryter én av fire studenter utdanningene sine før de har fullført graden de begynte på.

Førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, Rannveig Grøm Sæle, har forsket på frafall og karakterer som en del av doktorgraden sin, ifølge en pressemelding.

Dypdykk eller skumlesing

Mer overraskende var det at de som hadde for vane å legge ned den aller største innsatsen for å lære seg pensum, ikke er de studentene som har lavest frafall.

— Stikk i strid med det som var forventet viser tallene at de studentene som satser på dyp læring ikke har lavere frafall fra utdanninga enn sine studiekamerater med en mer overflatisk tilnærming til stoffet, forteller hun i pressemeldingen.

En av konklusjonene i Sæles forskning er at det å ha en overfladisk tilnærming til pensum faktisk er en beskyttende faktor - disse studentene faller fra i mindre grad.

Sæle forklarer til Khrono at «dyp» og «overfladisk» læring er den vanligste måten å dele opp på. Førstnevnte innebærer en dyp interesse for å forstå stoffet inngående, se sammenhenger, og knytte det til ting man kan fra før. Overfladisk læring innebærer at en leser så mye som mulig, gjerne bare for å stå på eksamen, og at forståelsen kommer i andre rekke.

Lang studie

Sæle presiserer overfor Khrono at denne studien ble påbegynt i 2013, og at den ikke er ferdig før i 2023. Det innebærer at alle funn til nå er foreløpige, og ikke endelige.

— Det må nesten presiseres at dette frafallsmålet vi bruker blir litt midlertidig, fordi vi skal følge de i 10 år, og nå vet vi at de bare har falt fra etter to år. Vi vet ikke om de kan komme tilbake, sier hun og fortsetter:

— 21 prosent av studentene er helt borte, mens 20 prosent har byttet studium eller studiested. Det er bare litt over halvparten som er på samme utdanning etter to år, sier Sæle til Khrono.

Får bedre karakterer

Til tross for at frafallet er relativt likt, understreker Sæle at studentene som setter seg godt inn i pensum, får jevnt over bedre resultater enn medstudentene som ikke setter seg så godt inn i pensum. 

— Det vi fant er at de som har en dyp læringstilnærming får bedre karakterer, mens de som har en mer overfladisk tilnærming har større sjanse for å fortsette på studiet, sier hun.

— Du har funnet at jo flere timer man bruker på utdanningen første året, jo høyere sjanse er det for å ikke falle fra. Hvorfor tror du det er tilfellet?

— Jeg tenker at det er mange grunner til dette. Dersom man bruker mye tid er det sannsynlig at man lærer mer, får bedre karakterer, men kan også gjøre deg mer integrert i studiet. Jo mer tid man bruker på stoffet, lesesalen og universitetet, jo mer tilhørighet får man, sier hun til Khrono og fortsetter:

— Først og fremst tror jeg det er fordi man blir tryggere, og får mer motivasjon til å fortsette. Det motsatte gir en mindre overgang til å slutte.

Mye tid første året slutter sjeldnere

Et annet av Sæles funn er at de studentene som bruker mye tid på studiene første året, har lavere andel som avslutter utdanningen uten en ferdig grad.

— Det er mange andre variabler som spiller inn. Undervisningsform, og klassestørrelse - det er åpenbart forskjell mellom studenter på små kull med flere professorer, enn store årsstudium med 2-300 studenter, sier hun.

— Hvilken undervisningsform lærerne bruker, om det er aktiv læring som hjelper deg til å få mer av stoffet, vet vi ikke. Det kan bety noe uten at vi har fått kontrollert for det, avslutter Sæle.