Mindre andel av norsk forskning foregår i uh-sektor

Ifølge tall som Forskningsrådet la fram onsdag kom den samlede forskningsinnsatsen i Norge opp i 60 milliarder kroner ifjor, det vil si 12 prosent mer enn året før. Andelen av den totale forskningen som foregår ved universiteter og høgskoler går imidlertid ned, viser Indikatorrapporten.

Selv om det er realvekst i forskningen som foregår ved universiteter og høgskoler, har sektorens andel av den totale forskningen i  Norge sunket og var på 31 prosent i 2014, viser rapporten.

«De neste årene vil vise om dette er en trend, eller et uttrykk for mindre svingninger fra år til år», heter det i rapporten.

Synes det er gledelig

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, mener at dette er en gladnyhet. Olsen er også leder av forskningsutvalget i Universitets- og høgskolerådet.

— Det er en gladmelding både at vi har realvekst i forskningen ved universiteter og høgskoler, og at vår andel av den totale norske forskningen går ned. Det betyr at andre forsker mer, først og fremst næringslivet. At næringslivet forsker mer er viktig for omstilling og for å få til grønn vekst, sier han.

Olsen viser til at næringslivet i Norge har ligget lavt når det gjelder forskning, sammenlignet med andre land.

— Nå ser det ut til at de er på rett kurs, sier han.

Tall fra Forskningsrådet viser at det er i næringslivet den største økningen i forskningsinnsats skjedde fra 2014 til 2015. Målt i løpende priser (det vil si ikke justert for blant annet inflasjon) var økningen i FoU-utgifter på 13,3 prosent i næringslivet, fulgt av 11 prosent i instituttsektoren og 10,6 prosent ved universiteter og høgskoler.

Som på 70-tallet

Andelen av norsk forskning som foregår ved universiteter og høgskoler ligger nå på omtrent samme nivå som på begynnelsen av 1970-tallet. På 1980-tallet gikk andelen helt ned i 21 prosent, for så å øke til mellom 26 og 28 prosent på 1990-tallet.

«I et lengre perspektiv ser vi at realveksten i universitets- og høgskolesektorens FoU-utgifter skjøt i været fra slutten av 1980-tallet med sterk vekst gjennom 1990-tallet og inn i 2000-tallet. Satsingen på rekrutteringsstillinger har bidratt til denne veksten. Stipendiatene og post-doktorene har en høy FoU-andel i sine stillinger», heter det i rapporten.

Indikatorrapporten viser at det i 2014 ble utført FoU for 16,7 milliarder kroner i universitets- og høgskolesektoren, inkludert universitetssykehusene. Dersom universitetssykehusenes utgifter holdes utenfor, stod norske universiteter og høgskoler for 14 milliarder kroner dette året.

Mest på universitetene

Ifølge rapporten er det stadig mer av forskningen i universitets- og høgskolesektoren som skjer ved universitetene. Dette er noe som vil forsterke seg ytterligere nå når flere høgskoler er blitt fusjonert inn i universiteter og flere søker universitetsstatus. Både Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge vil søke universitetsstatus, og etterhvert også Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet når disse er ferdig fusjonert.

Med den nye organiseringen i 2016 vil over 87 prosent av FoU-årsverkene i universitets- og høgskolesektoren ligge ved landets 8 universiteter og 6 universitetssykehus, hvorav 69 prosent ved universitetene, står det i rapporten.

Samtidig reduseres de statlige høgskolenes betydning, både målt i FoU-årsverk og ikke minst antall institusjoner. Disse utviklingstrekkene vil forsterke seg etterhvert som flere av fusjonene blir gjennomført.