Produksjon uten poeng?

Den norske instituttsektoren omfatter like mange institutter som en kortstokk. Det er femtito av av dem i NIFUs databank.

For å få en bedre forståelse av sammenhengen mellom publisering og FoU-produksjon har jeg sett på instituttenes årlige poengproduksjon pr. faglig årsverk i treårsperioden 2010-2012. Dette diagrammet viser også 

• antall faglige årsverk ved hvert enkelt institutt 
• gjennomsnittsproduksjonen i hele sektoren 
• måltall for HiOA 2015 (PPÅV = 0.8)

En norm på 0,8 poeng pr. faglig stilling (eller høyere) ble oppfylt av femten institutter i perioden 2010-2012.

Det dreide seg konkret om Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Institutt for fredsforskning (PRIO), Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Institutt for samfunnsforskning (ISF), Norwegian Seismic Array (NORSAR), Bygdeforskning, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), miljøforskningsinstituttet CICERO, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Christian Michelsens Institutt (CMI), Frischsenteret, SINTEF Teknologi og samfunn, Norut Tromsø, samfunn, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Rokkansenteret.

De øvrige trettisju lå lavere, til dels betydelig lavere. Dette er altså forskningsinstitutter, som i prinsipp skal bruke alle sine faglige årsverk på forsknings- og utviklingsarbeid. Knapt tredve prosent av instituttene lå «over streken». Sytti prosent lå under.

Det andre diagrammet viser at instituttene som leverte mer enn 0,8 poeng pr. årsverk var relativt små. Det gjennomsnittlige antall faglige årverk lå littt under førti. Omtrent tjue prosent av det samlede faglige personalet arbeidet ved disse instituttene. Institutter med lavere produksjon hadde i gjennomsnitt hundre faglige årsverk. Omtrent åtti prosent av fagfolkene arbeidet ved disse instituttene.

Hvorfor fire tusen forskere på heltid ikke produserer flere poeng, vet jeg ikke. Men tallene tyder i hvert fall på at sammenhengen mellom FoU-produksjon og publiseringspoeng ikke er spesielt enkel.