– Internasjonal konkurranse og krav til publisering gjør at noen forskere føler seg fristet til å bevege seg over i etiske gråsoner, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
– Internasjonal konkurranse og krav til publisering gjør at noen forskere føler seg fristet til å bevege seg over i etiske gråsoner, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Statsråden vil ta fuskere i forskning

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen varsler endring i loven om forskningsetikk. Nå skal det bli tøffere å være dem som slurver og fusker i faget.

Publisert Oppdatert

Dersom statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) får det som han vil skal alle norske universiteter og høgskoler i framtida ha egne utvalg for å stoppe juks og slepphendt forskning.

Etikkspørsmål dekker alt fra bevisst manipulering av data, ugyldig bruk av medforfattere, slurvete fagfellevurderinger og publisering av uferdige forskningsresultater. 

Økt internasjonal konkurranse blant forskere øker faren for juks, mener kunnskapsministeren, som ønsker å stramme inn forskningsetikkloven fra 2007.  Loven har åpenbare hull, mener han.

Les også: Vil ha bedre etiske regler i akademia

— Internasjonal konkurranse og krav til publisering gjør at noen forskere føler seg fristet til å bevege seg over i etiske gråsoner, sier kunnskapsministeren til Klassekampen

Den vitenskapelige etterprøvbar-heten er ikke god nok. Vi ønsker å bedre denne og skape rammer for redelighet og patent forskning.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

— Den vitenskapelige etterprøvbarheten er ikke god nok. Vi ønsker å bedre denne og skape rammer for redelighet og patent forskning, sier han.

Egne utvalg for forskningsjuks

Ikke alle utdanningsinstitusjonene har egne utvalg for å fange opp feil i forskningen. Nå vil Isaksen gjøre dette til et krav som gjelder alle. 

Ifølge avisen innrømmer Isaksen at presset på forskerne om økt publisering og internasjonal konkurranse har en forskningsetisk bakside. 

— Vi ser at sterk og tøff internasjonal konkurranse, som vi i utgangspunktet synes er veldig positivt, kan føre til press på forskere om å levere. Så du kan si at dette er en av ulempene ved internasjonaliseringen, sier han, samtidig som han ser paradokset i at regjeringen og Høyre ønsker nettopp mer internasjonalisering og konkurranse.

— Men slik er det også på andre områder, der vi ønsker konkurranse velkommen. Alle steder må vi sikre at konkurransen skjer innenfor spillereglene, sier Isaksen.

Øker kritikken mot tellekantene 

Han ser også at endringene han nå foreslår kan bidra til å øke skytset fra de som er kritiske til tellekantsystemet blant annet. 

— Men det er ikke noe alternativ å melde seg ut av resten av forskningsverdenen fordi det finnes skyggesider. Samtidig ville det vært blindt å ikke advare mot faren ved å ta etiske snarveier i denne konkurransen, sier Isaksen. 

I dag, mandag 8.juni, inviterer Kunnskapsdepartementet forskere til konferanse om forskningsetikk under tittelen «Å gjøre det riktige». 

Det er viktig med klarere ansvarsfordeling i arbeidet mot juks og slurv, mener statsråden. 

Granskingsutvalget ser behovet

På dagens konferanse deltar også Tore Lunde, leder for det såkalte Granskingsutvalget, et nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskningen. Han ser behovet for et mer finmasket nett for å fange opp forskningsjuks og -slurv. 

— I enkelte land, kanskje også i Norge, ser man at konkurransen om faste stillinger er ekstremt høy. Dette kan igjen føre til etisk slurv, sier Lunde. 

Useriøse tidsskrift 

Lunde forklarer overfor Klassekampen at det derfor drøftes om det bør lages andre måter å evaluere forskere på, som at andre typer innsats enn tekstproduksjon bør telles med. 

Kunnskapsministeren er positiv til andre målemetoder. 

— Vi er ikke låst på å måle på en bestemt måte. Men det å måle publikasjoner er en veldig praktisk måte å gjøre det på, sier Isaksen. 

Internasjonalisering av forskningen har også ført til at en rekke useriøse tidsskrift har etablert seg med liten kvalitetskontroll på det som publiseres.

I Uniforum nylig advarte rektor ved Universitetet i Oslo mot useriøse forskningstidsskrifter. 

Les også:

Mer forskningsjuks

Redaktør i forskning.no, Nina Kristiansen, ønsker en innstramming velkommen. 

— Det er mer press på både forskere og på institusjonene om å levere resultater. Dette kan ha medvirket til at også etikken har blitt slumset med. Tellekantsystemet har sine bakdeler, sier hun til Klassekampen.

New York Times skrev på lederplass sist uke om det økte forskningsjukset. Avisa mener det på bakgrunn av de mange overskriftene om forskningsjuks er «vanskelig ikke å konkludere med at situasjonen har blitt verre».

Forskere ved noen av de mest prestisjefylte universitetene i USA har vært innblandet i dette.

— Vi ser mer og mer slumsing. Ikke hver dag, selvfølgelig. I Norge, men spesielt internasjonalt, er det mange flere tilfeller av brudd på god forskeretikk, sier Kristiansen.

Hun ønsker derfor en tydeliggjøring av lovverket velkommen.

Kristiansen trekker blant annet fram oppdragsforskning, hvor oppdragsgiver kan nekte forskere å publisere materialet sitt dersom noe ufordelaktig har kommet fram i forskningen.

— Større problem enn forskningsjuks

Over 50 av professorene innrømmer at de har latt være å publisere resultater av årsaker som er forskningsetisk uakseptable.

Forskning.no har sendt ut en spørreundersøkelse til medisinprofessorer ved tre norske universiteter. Svarene deres er urovekkende.

— Dette er et mye større problem enn forskningsjuks, sier Sir Iain Chalmers, grunnlegger av forskningsorganisasjonen Cochrane Collaboration, som har jobbet med disse problemene i over 20 år. Han legger til:

— For når forskere velger vekk noen typer forskningsresultater, kan vi ikke lenger stole på forskningen. Som når forskere unnlater å offentliggjøre forsøk som viser at en medisin har liten virkning eller stygge bivirkninger.

Atle Fretheim, leder for Seksjon for global helse ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, mener også resultatene er urovekkende.

— Tallene fra forskning.nos undersøkelse bør bli utgangspunkt for debatt i forskningsmiljøene, sier Fretheim.

Forskning.no har publisert flere saker på temaet:

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!