Stipendiater: La Forskningsrådet hjelpe

Hadde det vært en ide å bruke prosjektvurderinger fra Forskningsrådet når konkurranseutsatte stipendiatstillinger skal fordeles på Høgskolen i Oslo og Akershus, spør Åse Marie Ommundsen og Gunnar Haaland.

Publisert   Sist oppdatert

Hvordan skal Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fordele et stort antall stipendiatstillinger? De kan fordeles flatt eller proporsjonalt mellom fakultetene eller doktorgradsprogrammene. Dette gir enkel saksbehandling, og alle blir sånn rimelig fornøyde. Dette siste er både en fordel og en ulempe. For hvorfor skal forskningsmiljøene satse på større prosjektsøknader med usikre utsikter, hvis det uansett kommer stipendiatstillinger fra HiOA sentralt? Alternativt kan stillingene fordeles ut fra strategiske vurderinger. Hvor skal det satses ekstra? Denne tilnærmingen åpner for et bikkjeslagsmål mellom fakulteter og sentre. Kanskje er derfor strategisk fordeling mer hensiktsmessig på fakultets- og senternivå.

I vinter valgte FoU-ledelsen å konkurranseutsette et betydelig antall stillinger. Responsen i form av søknader var overveldende. Slik sett var grepet en stor suksess. Men hvordan vurderer man den faglige kvaliteten på en stor menge søknader fra vidt forskjellige fagfelt når behandlingsapparatet er begrenset og tidsfristene korte? Det har i ettertid kommet bred kritikk mot saksbehandlingen, og det er vanskelig å se at en faglig forsvarlig vurdering av slike søknadsbunker er mulig uten å investere store ressurser.

Eller kanskje er dette likevel mulig? Det finnes jo allerede et bredt og kompetent apparat for vurdering av forskerprosjekter hos Forskningsrådet. Hadde det vært en ide å bruke prosjektvurdering fra Forskningsrådet når konkurranseutsatte stipendiatstillinger skal fordeles?

Vår forskergruppe utvikler i disse dager en søknad til FRIPRO om finansiering av forskerprosjekt. Innenfor de gitte økonomiske rammene er det rom for snaut to stillinger. Vi satser på én stipendiatstilling og begrenset frikjøp for prosjektets nøkkelpersoner. Men vi skulle så gjerne hatt plass til en ekstra stipendiat eller en postdoktor! Og dersom vi (eller noen andre) oppnår en meget god vurdering fra Forskningsrådet, men likevel ikke kommer gjennom nåløyet, har vi (eller de) vel i hvert fall vist at her er noen som det verdt å satse på?

Vi ber for vår (og andres) friske mor og foreslår følgende: Gi alle som søker Forskningsrådet, anledning til å legge inn en egenfinansiert stipendiatstilling. Slik blir det mer attraktivt for forskningsmiljøene å utvikle søknader, fordi det økonomiske rammene blir romsligere og muligheten for å oppnå noe blir større. Slik blir det mer attraktivt for Forskningsrådet å innvilge søknadene våre, fordi egenfinansieringsgraden blir høy. Og slik stimulerer FoU-ledelsen søkerviljen, samtidig som de sikrer, så godt og enkelt som det lar seg gjøre, at konkurranseutsatte stipendiatstillinger går til vitale forskningsmiljøer med de beste prosjektene.

Hadde det vært en ide å bruke prosjekt-evalueringer fra Forskningsrådet når konkurranse-utsatte stipendiat-stillinger skal fordeles?

Åse Marie Ommundsen og Gunnar Haaland
Professor og førtseamanuensis, HiOA