ukraina-invasjonen

Forskerkrangel om analyser rundt invasjonen i Ukraina

— Karakteristikker som «klakkør» og «krigshisser» trekker debatten ned i sølen, sier forsker.

Forskningsleder og oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole er selv ikke en del av debatten om hvem som analyserte riktig eller galt i forkant av Russlands invasjon i Ukraina. Men Heier er en av dem som blir karakterisert i harde ordelag av en kollega. — Det handler nok også om at jeg som forsker i uniform har vært kritisk til USA og NATO og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, sier Heier.
Publisert

«Det kan komme et punkt da jeg heller vil være arbeidsløs enn å representere Forsvarets "høgskole" - en skam», skriver professor Sven G. Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier (som er en del av Forsvarets høgskole red. anm.) i en kommentar på sin åpne facebookprofil.

I kommentaren går Holtsmark i rette med professorkollega Tormod Heier ved Forsvarets høgskole vedrørende den russiske invasjonen i Ukraina.

«Heller arbeidsløs»

Holtsmark bruker karakteristikker som «russisk propaganda» om Heiers analyser av situasjonen rundt Ukraina-konflikten.

Tormod Heier er en av ekspertene som har vært mye brukt av mediene i forbindelse med opptrappingen og invasjonen i Ukraina.

Professor Sven G. Holtsmark, Institutt for forsvarsstudier

«Heier opptrer i uniform, altså som Forsvarssjefens representant, og han formidler russisk propaganda. Det kan komme et punkt da jeg heller vil være arbeidsløs enn å representere Forsvarets "høgskole" - en skam», er ordlyden i hele professor Holtsmarks kommentar som ble publisert i en Facebook-tråd 24.februar.

Khrono har bedt Holtsmark om en kommentar til utsagnet om Forsvarets høgskole og diskusjonen rundt Ukraina-konflikten. Professoren sier at han ikke har tid til å kommentere dette og viser til innlegg som ble publisert i Dagbladet og VG lørdag. Der skriver han blant annet at:

— De politiske partiene er allerede i gang med en reorientering og tilpasning av sin politikk for å ta inn over seg de nye realitetene. To andre grupper som må gjennomføre en tilsvarende selvransakelse, er journalister og de såkalte «ekspertene» eller forskerne, og det gjelder samspillet mellom dem.

Hvem hadde rett?

Holtsmark har sammen med professorkollega Torunn Laugen Haaland, også kritisert Tormod Heier og seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt i en kommentar på nettstedet Trønderdebatt.

«Russlands «anerkjennelse» 21. februar av utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk og hans ordre om å sende en «fredsbevarende» styrke til de to områdene setter gjentatte uttalelser fra forskerne Tormod Heier og Julie Wilhelmsen i et underlig lys», skrev de to.

Professor og oberstløytnant, Tormod Heier, Forsvarets høgskole

Innlegget førte til et svar fra Wilhelmsen i Aftenposten.

«En del røster (mer eller mindre russlandskyndige) i norsk offentlighet har de siste dagene uttalt seg som om de har visst at denne omfattende krigen hele tiden var Putin-statens plan A. Det er forstemmende. De bruker krefter på å slå seg på brystet og si «de hadde rett». Noen bruker endatil pennen for å henge ut andre forskeres forklaringer i fordreid form og skyte dem ned i det som synes som en tilstand av moralsk hybris», skriver Wilhelmsen.

Hun fortsetter:

«Denne lite ærbare kampen i den politiske andedammen (eller Elfenbenstårnet) hjelper ikke menneskene i Ukraina. Dessuten er det å underkjenne vår alles begrensede evne til å ha innsikt i og forklare staters politikk », heter det i hennes kronikk i Aftenposten.

Underliggende konflikter

Professor Tormod Heier sier han selv ikke er på sosiale medier, og kan følgelig ikke kommentere noen av ytringene helt konkret.

— Jeg tolker disse ytringene som et symptom på underliggende konfliktlinjer ved vår institusjon. Det handler nok også om at jeg som forsker i uniform har vært kritisk til USA og NATO og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, sier professor Tormod Heier.

— Hva er konfliktlinjene?

Forsker Ole Martin Stormoen,NUPI

— Det er nok også et element av at Forsvarets høgskole tradisjonelt har vært dominert av et seniorsjikt av forskere som tradisjonelt har ligget mer på norske myndigheters side, sier Heier.

Opptatt av å hakke

I en av trådene på Facebook har forsker Ole Martin Stormoen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) forsøkt å sette diskusjonen om hvem som har rett og galt i sine vurderinger av Ukraina-krigen, i perspektiv.

«Det mest forstemmende med debatten i Norge er at mange er mer opptatt av å hakke på motparten og framstå som "vinnere" av denne provinsielle tvekampen heller enn å bidra til saklig og opplysende debatt omkring kjernespørsmålene i denne krisen. Polariseringen og svart/hvitt-dynamikken er skremmende. Hvor stort ego må man ha for å gjøre dette til en diskusjon om hvorfor jeg har rett og de andre har feil?», skriver Stormoen i en kommentartråd.

Ned i sølen

— Hva er problemet her, Stormoen?

— Jeg tenker at oppmerksomheten blir for mye rettet mot enkeltpersoner og diskusjonen om hvem som har rett eller feil. I stedet for å diskutere hvorfor analysene fikk feil konklusjon. En slik debatt vil vi alle kunne lære av.

— Det andre handler om karakteristikker der motparten blir kalt «klakkør» eller annet. En ordbruk som trekker diskusjonen ned i sølen, sier Ole Martin Stormoen.

— Hvorfor er det slik?

—Forskere er også mennesker og jeg tror det er lettere å bli mer følelsesmessig engasjert når det er snakk om krig, vold og liv eller død. Da blir det vanskeligere å holde akademisk distanse. Og motparten i en debatt tillegges dermed motiver, sier Stormoen.

Smalner diskusjonen

Han er bekymret for at det i fortsettelsen vil kunne innskrenke ytringene.

— Det er ikke bare forskere i mellom, men også denne typen trykk fra andre medier, og ikke minst på sosiale medier. Vi så dette for eksempel i Klassekampen, der forsker Karen-Anna Eggen til slutt fikk en beklagelse. Jeg tror at dette kan bidra både til å smalne diskusjonsrommet og til å polarisere, hvor partene nesten på automatikk blir plassert i en av to leire, sier Stormoen.

Han utdyper:

— Enten så er du hauk eller apologet. Jeg tror også mediene til en viss grad spiller forskere opp mot hverandre. Det blir personfokus, i stedet for fokus på synspunktene. En mer saklig diskusjon vil gi mer rom for ulike synspunkter og en bredere og bedre debatt, sier Stormoen.

— Noen har tatt til orde for at det er en fare ved at enkeltforskere og eksperter får prege nyhetsbildet for mye?

— Det kan være. Men i så fall er det medienes problem. I så måte burde medienes rolle og evne til å finne ulike perspektiver vært diskutert. Også hvordan de vekter ulike meninger og analyser, sier Stormoen.

Klassekampen

Som Stormoen viser til har det også i Klassekampen vært artikler og kommentarer som handlet om hvem som tok feil eller hadde rett om Russlands invasjon i Ukraina.

Avisens politiske redaktør Bjørgulv Braanen mente at forsker Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier hadde stolt for mye på amerikanske medier, da hun allerede i januar mente at Russland kom til å invadere Ukraina.

Braanen gikk ut og beklaget.

«Jeg tok feil om muligheten for full invasjon av Ukraina, men det jeg oppriktig angrer og beklager, er en leder jeg skrev 9. februar med tittelen «Propaganda». Ikke fordi jeg hevdet at propaganda ikke er forbeholdt Moskva og Beijing, men fordi jeg skrev at Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, hadde stolt for mye på amerikanske kilder da hun i midten av januar sa at alt pekte mot at Russland nå sender inn styrkene sine. Hun har svart meg i et saklig innlegg her i avisa – og hun har selvfølgelig helt rett», skriver Braanen i sin beklagelse til Eggen.

For mye vekt

Professor Tormod Heier ble også i Klassekampen spurt om hvorfor han tok feil i sin vurdering som konkluderte med at Russland ikke kom til å gjennomføre en full invasjon av Ukraina.

«– Ja, det er eit godt spørsmål. Eg har vore så objektiv og kjølig som mogleg og forsøkt å sjå dette med russiske auge og vege moglege kostnadar og moglege vinstar opp mot kvarandre. I den rekneskapen har eg alltid kome fram til at det er fleire ulemper enn fordelar for Putin å invadere. Det tyder på at eg ikkje har vore flink nok til å forstå kor alvorleg russarane ser situasjonen», uttalte Heier i Klassekampen.

I artikkelen blir han imøtegått av førsteamanuensis Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier. Han mener det blir et problem i offentligheten at enkelte eksperters syn blir mer vektlagt og brukt.

«Eg bommar jamleg, eg og, det er greitt, det. Problemet er at dei siste vekene har det vore ei skeivheit i analysane i norske medium. Det er problematisk, for det gjer at det norske folk blir dårlegare i stand til å vurdere korleis vi bør føre tryggingspolitikken vår. Balansen i dekninga er det redaksjonane som må ta ansvar for, og ikkje Tormod Heier», sier Romarheim til avisen.

Powered by Labrador CMS