Svensk universitet vraker åpent kontorlandskap. Pris: 20 millioner

Etter massive protester bygges et bygg ved Malmö universitet om. Prisen på det ledelsen karakteriserer som en feil blir 20 millioner svenske kroner, ifølge du&jobbet.

Niagara-bygget i Malmø skulle vise for omverdenen det mange ikke trodde var mulig: At også ansatte i kunnskapssektoren kan trives med å arbeide i åpne kontorlandskap.

Under slagordet slagordet «mötesplats, kommunikation, öppenhet, flexibelt och innovation» ble bygget åpnet ved Malmö universitet. Niagara-bygget kostet 750 millioner svenske kroner å bygge, og er høyskolens nest største. Det rommer to fakulteter, 500 tilsatte og 4500 studenter.

Bygget hadde et «aktivitetsbasert» konsept, med fleksible plasser og «clean desk».

• Les også: Staten skal kutte leiekostnader med 15 prosent - slik kan det påvirke universiteter og høgskoler

Protester

Tidlig kom det protester mot denne arbeidsformen. De ansatte trivdes ikke, og fant ikke arbeidsro. Mange valgte å jobbe hjemmefra.

To år etter at bygget sto klart, ble det bestemt at det skulle bygges om.

Ombyggingen pågår nå og skal stå ferdig sommeren 2020. Prislappen på dette blir 20 millioner svenske kroner.

Les også:

Utsikt over åpent landskap

Alle ansatte vil etter ombyggingen få et eget kontor i glassom. Fire til seks personer skal sitter i hvert rom, og de ansatte skal ha fått medvirkning i utformingen av de nye lokalene.

— Beslutningen om Niagara ble tatt på en tid med generelle nedskjæringer og på en tid hvor andre upopulære beslutninger ble tatt. Dette har absolutt bidratt til den utbredt misnøyen med bygningen. Det vi gjør nå er å prøve å rette opp dette, dels ved å lytte til virksomhetens behov, sa prorektor ved Malmö universitet til På Høyden for to år siden.

• Les også: Ansatte føler seg overkjørt og institutt vil ikke flytte inn i nytt bygg. Fortsatt strid om åpent kontorlandskap i vest.
• Les også: Usamde om opne kontor- landskap på Vestlandet

Uholdbar situasjon

Nyansatt rektor Kerstin Tham sier til du&jobbet at situasjonen var uholdbar.

— Det handler om universitetsansatte som leser og skriver mye og da var ikke dette optimalt. Mange begynte å jobbe hjemmenfra. Etter en arbeidsmiljøundersøkelse bestemte vi at det skulle gjøres endringer, sier hun.

Kerstin Tham vil ikke kritisere avgjørelser som ble tatt før hun begynte som rektor. Hun konstaterer likevel at dårlig økonomi var en av årsakene til at man i sin tid valgte den aktivitetsbaserte løsningen.

— Man lærer av å gjøre feil. Aktivitetsbasert kontor kan fungere for visse personalgrupper i visse miljøer. Men deltakelse hos de ansatte er det viktigste, og man kan ikke tvinge fram en løsning på denne måten. Denne ombyggingen kommer til å koste litt, men det viktigste er at arbeidsmiljøet blir bra, sier hun til du&jobbet.

Reaksjoner ved norske universiteter og høgskoler

Også i Norge har åpent kontorlandskap vært en het potet. Fra nord til sør slåss ansatte på universiteter og høgskoler mot ulike løsninger som i moderne språkdrakt blir kalt aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Ved årsskiftet 2015/16 kom rundskrivet som skaper sterke reaksjoner og debatt for mange fagforeninger og ansatte i staten.

Det er satt en øvre grense for hvor mange kvadratmeter hver ansatt skal ha når Statsbygg bygger nytt. Grensa på 23 kvadratmeter gjør at man må ta i bruk ulike varianter av åpne løsninger for å få kabalen til å gå opp.

Både ved NTNU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), UiT Norges arktiske universitet, OsloMet - storbyuniversitetet, Universitetet i Oslo (UiO), Høgskulen på Vestandet (HVL) er det bygg på vei etter den nye statlige standarden.

Samtlige steder er det sterke reaksjoner fra de ansatte.

• Les også: Opprør fra nord til sør mot modeller for åpent landskap