Studentombud Dueland: — Forsinket sensur er brudd på tjenesteplikten
Forsinket sensur. Studentombudet på Høgskulen på Vestlandet, Sindre Dueland, mener høgskoler og universiteter kunne ha gått mye mer drastisk til verks overfor de som bryter loven og leverer for sen sensur til sine studenter.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Studentombudet ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Sindre Dueland, reagerer på at høgskoler og universiteter i stort omfang leverer for sen sensur til sine studenter. I fjor høst var det forsinket sensur på eksamenskarakterer ved hvert sjette emne ved HVL, skriver Studvest.
— Universitets- og høyskoleloven er ganske tydelig på sensurfristen, som er på tre uker. Når rundt 16 prosent av emnene har forsinket sensur som her på HVL er det helt klart at man må gjøre noe med problemet, sier Dueland til Khrono.
Alle bryter loven
Hver høst og hver vår brytes universitets- og høgskoleloven på samtlige institusjoner. Det blir levert sensur for seint og på enkelte instusjoner rammer det så mye som 20-30 prosent av de som avlegger eksamen, viser en gjennomgang Khrono hadde i fjor.
Står valget mellom å forske og å gjennomføre sensur i tide, er sensurfristen objektiv og skal derfor prioriteres.
Sindre Dueland
Universiteter og høgskoler er lovpålagt å levere tilbake til studentene sensur innen tre uker, altså innen 21 kalenderdager, som Kunnskapsdepartementet tidligere har presisert. Dette klarer de definitivt ikke alltid å følge.
Dueland mener det store antallet forsinkede sensurer er uheldig og at universiteter og høgskoler i praksis bryter med tjenesteplikten sin.
— Fristen på tre uker er objektivt beskrevet i universitets- og høyskoleloven, så når det er praksis i hele sektoren for å ikke overholde fristen, oppfylles ikke tjenesteplikten som institusjonene har i følge loven, sier han.
— Ansvarsfraskrivelse
Dueland vil ikke legge seg opp i universitetspolitikk, men mener det blir feil å framstille det som om man ikke har sanksjonsmuligheter også i dag.
— Å levere sensur til riktig tid er en del av tjenesteplikten. Når man ikke klarer å møte den forpliktelsen finnes det mekanismer i statsansattloven man kan ta i bruk, man bare gjør det ikke. Man sier indirekte at man ikke vil bruke statsansattloven, og det kan framstå som ansvarsfraskrivelse, sier han.
Han forklarer at det kan gis skriftlig advarsel ved forsinket sensur, og at en ved gjentakende tilfeller kan vurdere ordensstraff.
— Står valget mellom å forske og å gjennomføre sensur i tide, er sensurfristen objektiv og skal derfor prioriteres. For intersensor burde det ikke være et alternativ å levere sensur for seint. Hvis man står i fare for det, bør alle andre arbeidsoppgaver prioriteres vekk. Klarer ikke internsenor dette innenfor arbeidstiden må sensor si i fra til sin nærmeste overdornede og se om det er mulig å omprioritere ressurser, sier han.
Selvik: — Må nok vurdere bøter
Etter mye press fra det lokale studenttinget vedtok Utdanningsutvalget ved Høgskulen på Vestlandet i fjor høst å starte med å føre statistikk over forsinket sensur slik at de fikk en oversikt over omfanget. Dette skal danne grunnlag for en vurdering av denne problemstillingen høsten 2019.
— Vi har nettopp hatt møte der eksamensadministrasjonen og prodekanenene på alle fire fakulteter har snakket om hvilket arbeid vi kan gjøre i forkant av eksamenene, for å få enda bedre rutiner. Målsetting for denne eksamensperioden er at tallet ideelt sett skal være null, men vi ønsker i hvertfall å se en nedgang, sier prorektor for utdanning ved HVL, Bjørg Kristin Selvik til Khrono.
— Hvis det viser seg å ikke bli bedre, hvilke tiltak mener du dere burde vurdere?
— Jeg håper det ikke blir nødvendig, men vi må nok vurdere bøter. Så bør vi og se om det finnes andre tiltak, sier hun.
Overstyrt av universitetsstyret
Utdanningsutvalget ved Universitetet i Bergen valgte etter mange runder, og stort press fra studentparlamentet også å gå inn for en ordning med bøter for forsinket sensur. Til slutt ble likevel forslaget stemt ned av universitetsstyret til UiB, rett før påske.
Dette fikk leder av Studentparlamentet ved UiB, Nikolai Klæboe til å reagere.
— Universitetsstyret har som øverste organ et ansvar for at Universitetet i Bergen (UiB) følger loven. Torsdag ignorerte styrets flertall dette ansvaret og sviktet med det alle universitetets studenter, skrev han i Khrono.
Gode resultater med bøter
Tiltaket med bøter for forsinket sensur er praksis ved noen utdanningsinstitusjoner. Fra tidligere har NTNU, UiT Norges arktiske universitet og NMBU innført slike bøter. De oppnådde alle færre forsinkelser og dermed mindre frustrasjon for sine studenter etter dette og bøtene har i etterkant kommet læringsmiljøet til gode.
På NTNU ble systemet med bøter avviklet i forbindelse med fusjonene med Høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik. I desember 2018 sa Annikken Løe, avdelingsdirektør Avdeling for Studieadministrasjon NTNU dette til Khrono:
— Vi har ikke gått nøye inn i tallmaterialet på dette enda, men ut fra rådata kan det se ut til at vi har en svak økning. Vi vil se nærmere på dette når 2018-tallene på plass og da vurdere om ordningen etter hvert skal gjeninnføres.
UiT Norges arktiske universitet innførte bøter i 2009 og Khrono har tidligere fått opplyst at dette medførte 40 prosent reduksjon i antall tilfeller med forsinket sensur. UiT har fortsatt ordningen med bøter dersom sensuren er forsinket med mer enn syv dager.
Universitetet i Sørøst-Norge vedtok en ordning med bøter i 2018 .
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!