Veterinærhøgskolen ved NMBU under bygging i Ås. Bygget skal stå klart våren 2020, og ta imot sine første nye studenter høsten 2020. Foto: Mina Ræge
Veterinærhøgskolen ved NMBU under bygging i Ås. Bygget skal stå klart våren 2020, og ta imot sine første nye studenter høsten 2020. Foto: Mina Ræge

Sprekk for ny campus ved NMBU: Koster nær én milliard mer enn antatt

Byggesprekk. I fjor var campus-utbyggingen i Ås beregnet å koste litt over sju milliarder kroner. Nå har prislappen bikket åtte milliarder.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert med kommentarer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, rektor Sjur Baardsen, Forskerforbundet og NTL.)

Utbyggingen av en ny campus ved NMBU i Ås skal stå ferdig første halvdel av neste år. Byggingen ble før sommeren 2018 beregnet å koste litt over sju milliarder kroner, og i løpet av fjoråret vedtok Stortinget å øke rammen til 7,2 milliarder kroner.

I løpet av våren 2019 så imidlertid byggherre Statsbygg at prosjektet ikke var mulig å gjennomføre innenfor de fastsatte rammene. Statsbygg bestilte derfor en usikkerhetsanalyse i mai i år.

Konklusjonen fra analysen gjorde at Statsbygg i et brev fra august ba Kommunal- og moderniseringsdepartementet om en kraftig økning av kostnadsrammen.

Regjeringen foreslår nå en økning på 681 millioner kroner siden forrige justering av kostnadsrammen, og den nye kostnadsrammen for Campus Ås er nå på over åtte milliarder kroner — 8.015.000.000 kroner for å være helt presis.

Fakta

Den nye veterinærbygget på campus Ås

63.100 kvm for Veterinærbygget, inkl. Fellesbygget på 2.100 kvm.

11.800 kvm for Senter for husdyrforsøk.

Byggestart i 2013, ferdigstilles i 2020.

Kostnadsramme: 8 mrd. kroner

Statsbygg oppfører det nye veterinærbygget på Campus Ås der Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen skal samlokaliseres når de flytter fra Adamstuen i Oslo.

Veterinærhøgskolen er en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mens Veterinærinstituttet er et selvstendig biomedisinsk forskningsinstitutt.

Campus Ås har vært det største samlede utbyggingen i universitets- og høgskolesektoren i Norge noen sinne og det eneste i sitt slag.

I etterkant har prosjektet med Livsvitenskap ved UiO og campusplaner på NTNU kommet på banen, som ihvertfall prismessig matcher byggkostnadene i Ås.

Det nye veterinærbygget består i realiteten av åtte sammenknyttede bygninger med tilsammen 2400 rom. Det vil inneholde tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine. I tillegg vil det romme spesialarealer som laboratorier, dyrestaller, dyrehospital og akvarier m.m.

Smittevernhensyn og internt arbeidsmiljø krever avanserte tekniske installasjoner og gode bygningstekniske løsninger for å skille mellom arealer med smittefarlig materiale og øvrige arealer.

Kilde: Fra Statsbyggs sider om prosjektet Campus Ås

Har måttet betale underleverandører erstatning

Da det nye kostnadsestimatet var klart, var byggeprosessen kommet så langt at det ikke var mulig å gjøre større kutt i prosjektet, ifølge korrespondansen mellom Statsbygg og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kostnadsøkningene skal blant annet skyldes at det har gått for sakte å bygge innredning og å gjøre elektroarbeider. Det har igjen har fått konsekvenser for etterfølgende arbeid. Forsinkelser skal ifølge Statsbygg ha utløst krav hos entreprenørene for «plunder og heft» — ekstrakostnader entreprenørene har fått som følge av at arbeid ikke har kunnet utføres som planlagt.

Det fremgår også at risikoen knyttet til enkelte avtaler med underentreprenører og koordineringen mellom dem har vært for dårlig. Ifølge en oversikt på Statsbyggs nettsider er det inngått 38 ulike entrepriser — avtaler om å utføre arbeid — ved Campus Ås.

— Dette er et stort og komplekst prosjekt med mange tekniske installasjoner, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg til Khrono.

Hun fortsetter:

— Vi har fått utfordringer knyttet til byggteknisk framdrift. Vi fikk større utfordringer enn planlagt, noe som medførte at vi har måttet endre hvordan prosjektet skulle utvikles videre. Da vi så dette, fikk vi utført en ekstern analyse og den viste at vi måtte be regjeringen om å øke kostnadsrammen.

Campus Ås skulle i utgangspunktet stått klart i 2019, men i 2017 ble det kjent at innflytting ble et år forsinket.

Vi har et hovedansvar som byggherre.
Hege Njaa Aschim
Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg

Mener overskridelsene er kontrollerte

Ifølge Aschim er det gjort enkelte reduksjoner underveis for å begrense kostnadsøkningen, men for at bygget fortsatt skulle være et godt universitetsbygg har ikke Statsbygg ønsket å kutte i de funksjonene universitetet trenger i ny campus.

Kommunikasjonsdirektøren benekter videre at kostnadsøkningen kom overraskende på.

— Vi har hatt kontroll og sett at dette har skjedd, og derfor har vi rapportert om det fortløpende til departementet. Vi følger framdriftsplanen, sier Aschim.

Mens Statsbygg er byggherre, er det eksterne selskaper som står for prosjekteringen. Selskapet Multiconsult står for prosjekteringen av veterinærbygget, som utgjør mesteparten av utbyggingen. Multiconsult viser til Statsbygg for spørsmål.

— Hvor ligger ansvaret for kostnadsøkningen?

— Vi har et hovedansvar som byggherre. Vi er prosjektstyrer, slår Aschim i Statsbygg fast.

Rektor: Vil drive bygget selv

— Hvordan tok departementet imot beskjeden om at det måtte mer penger til?

— Vi har sammen med departementet sett på om det er mulig å redusere kostnader og kutte i behov, men vi har funnet ut at vi i så fall måtte ta ut vesentlige funksjoner av byggene og at det i så fall ville blitt et mindre godt universitetsbygg, forteller kommunikasjonsdirektøren.

Hun sier også at det ikke er noe som tilsier at det kan komme ytterligere økning i kostnadsrammene for Campus Ås.

Rektor ved NMBU, Sjur Baardsen, sier de har bidratt i å finne omprioriteringer i prosjektet for å lande en utbygging som fortsatt ivaretar funksjonene universitetet ønsker seg.

— Det er gjort enkelte besparelser for å begrense kostnadssprekken. I hvilken grad har det gått utover at NMBU får det bygget som man har ønsket seg og trenger?

Vi har gjort enkelte omprioriteringer og revurderinger i samarbeid med Statsbygg, men endringene har i hovedsak dreid seg om tekniske løsninger. Detaljer rundt resulterende kutt og besparelser styres av Statsbygg. Alle hovedfunksjoner for NMBU er ivaretatt. De store konsekvensene for dette bygget vil først komme dersom regjeringen bestemmer seg for at Statsbygg skal forvalte det, og ikke NMBU selv. NMBUs organisasjon har nå opparbeidet seg solid kompetanse på driften av dette bygget, og det ville være ineffektivt om vi ikke får ta den i bruk, sier Baardsen.

Lars Jacob Hiim, statsekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Foto: Torbjørn Tandberg
Lars Jacob Hiim, statsekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Foto: Torbjørn Tandberg

Jobber for å unngå lignende overskridelser

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Lars Jacob Hiim, skriver i en e-post til Khrono at usikkerhetsanalysen fra mai ble avgjørende for at de fant nær 700 millioner på statsbudsjettet for 2020, slik at bygget kan stå ferdig til studiestart 2020.

— Prosjektet er unikt, og innebærer blant annet en samlokalisering av et dyrehospital, avanserte laboratorier og undervisningslokaler. Det er ikke bygget tilsvarende prosjekt i verden tidligere. Det er alltid uheldig når enkeltprosjekter går ut over fastsatt kostnadsramme. Normalen er heldigvis det motsatte, at prosjektene sluttføres under kostnadsrammen, skriver Hiim.

Campus Ås ble mer komplisert enn forventet, forklarer han.

— Statsbygg har iverksatt flere kostnadsreduserende tiltak på byggeprosjektet. Som byggherre har de gitt entreprenøren beskjed om å prioritere arbeid som er kritisk for å sikre fremdriften i prosjektet. I tillegg har en besluttet å redusere kostnadene på uteanleggene både i 2017 og i 2019. KMD jobber sammen med Statsbygg om å kontinuerlig forbedre hvordan vi jobber for å unngå slike overskridelser, skriver Hiim.

Tillitsvalgt: Glad for at prosjektet fullføres

Lena Marie Kjøbli, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NMBU, er først og fremst veldig takknemlig for at det er satt av så mye penger på statsbudsjettet til å ta kostnadsøkningen.

— Jeg er glad for at bygget nå blir ferdig i tide og at regjeringen tar prislappen for det. Da kan vi flytte inn i våren 2020, og noe annet ville vært en katastrofe for Veterinærutdanningen, sier Kjøbli til Khrono.

Hovedtillitsvalgt fra Forskerforbundet på NMBU, Lena Mari Kjøbli. Foto: Håkon Sparre/NMBU
Hovedtillitsvalgt fra Forskerforbundet på NMBU, Lena Mari Kjøbli. Foto: Håkon Sparre/NMBU

— Er du overrasket over at bygget koster såpass mye mer?

— Det er noe med å bygge et sånt bygg for første gang. Jeg er ikke ekspert på byggeprosjekter, men dette bygget er ekstremt komplekst, og veterinærbygg er ikke en type sykehus Statsbygg har erfaring med å bygge. Det har sikkert bidratt til at prosjekteringskostnadene har gått opp. Siden bygget også ble et år forsinket, har det ligget i luften at kostnadene ville øke. Tenker man at man skal ha mange hundre bygningsarbeidere på jobb hver dag i et år ekstra — da går taksameteret fort, sier Kjøbli, som nå håper regjeringen legger enda noen kroner på bordet for veterinærutdanningen.

— Vi håper regjeringen også finner plass til de 20 ekstra studieplassene ved veterinærutdanningen, slik Stortinget forutsatte da prosjektet ble vedtatt. Da får NMBU brukt bygget optimalt, sier hun.

Frykter kostnader ved å måtte flytte selv

Selv om regjeringen har blitt nødt til å ta regningen for å bygge ferdig bygget, kan NMBU bli tvunget til å ta belastningen for flytteprosessen selv. Det er en økonomisk ekstrabelastning som kan bli vanskelig for universitetet å håndtere, frykter hovedtillitsvalgt i NTL, Signe Kroken:

— Når det gjelder selve flyttingen er vi i NTL-NMBU bekymret for at det vil føre til en stor ekstrabelastning på en allerede trang universitetsøkonomi. Det er derfor skuffende at en slik regning nå ser ut til å bli sendt til universitetet. Vi har jo i likhet med annen statlig virksomhet opplevd at regjeringen har spart ved å kutte i våre budsjetter de siste årene gjennom ABE-kuttene. Når vi får en flytteregning på toppen av dette, frykter vi at en trang økonomisk situasjon går ut over fremtidig undervisning og forskning, sier Kroken til Khrono.