Allerede før Plan S ble det etablert en innkjøpsordning som har gjort at de 25 mest sentrale norske tidsskriftene med norsk fagspråk innenfor humaniora og samfunnsvitenskap i dag publiseres med åpen tilgang, skriver John-Arne Røttingen . Arkivfoto: Mina Ræge

Forlagene har også et ansvar for å finne gode løsninger for åpen tilgang

Open Access. Det ligger et ansvar på forlagene selv som aktører å ta risiko, investere og konkurrere for å tilpasse seg en ny virkelighet hvor åpen tilgang er standard publiseringsform, skriver direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forlagssjefene Hege Gundersen (Universitetsforlaget) og Birgit Skaldehaug (Cappelen Damm Akademisk) er bekymret for de norske og nordiske tidsskriftenes overgang til åpen tilgang i forbindelse med Plan S. De etterlyser en klar plan for hvordan åpen tilgang skal finansieres.

Det Gundersen og Skaldehaug bare nevner i forbifarten, er at det allerede før Plan S ble etablert en innkjøpsordning som har gjort at de 25 mest sentrale norske tidsskriftene med norsk fagspråk innenfor humaniora og samfunnsvitenskap i dag publiseres med åpen tilgang.

Å finne de gode løsningene vil også kreve innsats fra tidsskrifteiere, redaksjoner, forskningsinstitusjonene og forlagene selv.

John-Arne Røttingen

Ordningen administreres av Unit og er et spleiselag mellom Forskningsrådet, forskningsinstitusjonene og Kunnskapsdepartementet. Norske forskere har dermed allerede tilgang til gode nasjonale publiseringskanaler som er åpne i tråd med Plan S, og hvor det er gratis for forskerne å publisere.

Den norske finansieringsmodellen innenfor humsam-feltet (humanistisk og samfunnsvitenskapelig) har vakt oppmerksomhet internasjonalt som en måte å løse de nasjonale fagoffentlighetenes overgang til åpen tilgang. Dette er en modell som kan utvikles videre, og kan også være en inspirasjon for cOAlition S og andre aktørers arbeid med å støtte overgangen til full åpen tilgang – ikke minst for learned society-tidsskrifter.

I tillegg har Forskningsrådet nettopp vedtatt å forlenge støtteordningen STIM-OA som bidrar til institusjonenes kostnader til åpen publisering, og som dekker kostnader til publisering i alle godkjente «gull»-tidsskrifter.

Når det gjelder nordiske tidsskrifter med skandinaviske og engelske fagspråk, er det om lag 40 som i dag har nordisk publiseringsstøtte gjennom ordningen NOP-HS. Dette er et samarbeid mellom de nordiske forskningsrådene, og fra i år gis støtten med forutsetning om at tidsskriftene utgis med åpen tilgang. Forskningsrådet og våre nordiske samarbeidspartnere bruker altså allerede i dag en god del midler for å bidra til at norske og nordiske tidsskrifter kan publiseres med åpen tilgang.

Forskningsrådet vil nå ta initiativ til et forsterket samarbeid mellom de nordiske forskningsrådene med tanke på å skape insentiver for at «internasjonale» nordiske tidsskrifter som utgis fra Norden går over til åpen tilgang. Dette arbeidet vil skje i dialog med nordiske universiteter, og vil også koordineres innenfor cOAlition S hvor det allerede er satt i gang et slikt initiativ i Storbritannia. I tillegg vil koalisjonen arbeide for å etablere fellesordninger på europeisk nivå for slik støtte til overgang til åpen tilgang.

Det er riktig, slik forlagssjefene skriver, at fokuset har vært rettet mot de store internasjonale forlagene og deres dominerende markedsmakt som har drevet abonnementsprisene i været og har hindret en overgang til åpen tilgang. Situasjonen for mindre nasjonale forlag og andre små og mellomstore utgivere er annerledes.

Derfor vurderer cOAlition S å justere kravene og se på insentiver spesielt for disse utgiverne for å gi dem mer tid til å nå målet om åpen tilgang. Men å finne de gode løsningene vil også kreve innsats fra tidsskrifteiere, redaksjoner, forskningsinstitusjonene og forlagene selv.

Det er tre måter kravene i Plan S kan oppfylles på: Publisering i åpne tidsskrifter, tilgjengeliggjøring i vitenarkiv på publiseringstidspunktet (ingen embargo) og hybrid publisering i tidsskrift med tydelige forpliktelser gjennom kollektive avtaler til overgang til åpen tilgang.

Dette er realiteten forlagene må forholde seg til. Akademisk publisering er et privat marked med både for-profit og non-profit aktøter. Her ligger det dermed et ansvar for forlagene selv som aktører å ta risiko, investere og konkurrere for å tilpasse seg en ny virkelighet hvor åpen tilgang er standard som publiseringsform.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS