Langer ut mot kostnadene Plan S vil påføre tidsskrifter som ikke allerede er åpne

I en tekst i tidsskriftet PNAS, går Marcia McNutt, som blant annet er tidligere redaktør i Science, i rette med Plan S-forkjemperne. Plan S vil være et mislykket prosjekt for tidsskrifter og forskere, hevder hun.

McNutt omtaler seg selv som en forkjemper for åpen tilgang, men trekker fram flere utfordringer med Plan S. Blant annet trekker hun fram at Plan S ikke vil tillate publisering i såkalte hybridtidsskrifter, med mindre teksten også er åpent tilgjengelig et annet sted eller tidsskriftet skal bli et åpent tilgjengelig tidsskrift innen tre år.

— Med slike restriksjoner, vil publisering i de fleste hybridtidsskrifter sannsynligvis være forbudt for forfattere som har Plan S-finansiering (offentlig finansiering, journ.anm.), selv om medforfattere har annen type finansiering, skriver McNutt, som er spesielt opptatt av såkalte «society publishers», utgivere som tilhører en akademisk forening, og som ofte gir ut hybridtidsskrifter.

Finansieringsparadoks

McNutt går i rette med kostnadene Plan S vil medføre tidsskriftene. For det første vil Plan S gjøre finansieringsmodellen til tidsskrifter som PNAS, et hybridtidsskrift som har tilbudt åpen tilgang i flere år og der McNutt har publisert teksten sin, ulovlig, ifølge McNutt. Denne modellen går ut på at man kan publisere både i PNAS og i et åpen tilgjengelig arkiv mot at man betaler en tilleggsavgift for åpen tilgang.

Mange open access-tidsskrifter finansieres ved å kreve betaling for hver artikkel som publiseres, med en såkalt APC (artikcle processing charges). Plan S vil tillate men sette et tak for APC for å sikre finansieringen av tidsskriftene og at en slik APC skal være «rimelig».

Men ifølge McNutt medfører denne finansieringsmodellen et paradoks, sett opp mot dagens finansiering av tidsskrifter som tillater åpen tilgang.

— Taket for avgiften blir sannsynligvis høyere enn det som allerede tas fra open access-tidsskriftene, slik at det tillates at de helt åpne tidsskriftene kan generere mer profitt. Samtidig blir avgiftene sannsynligvis lavere enn det som i dag kreves for hybridtidsskriftene, konkluderer hun.

Forespeiler ekstrautgifter på flere millioner kroner

McNutt er videre bekymret for at grunnleggerne av Plan S ikke har diskutert nok med forskere, redaktører og ledere innen forskningsmiljøene, og mener planen kan være ødeleggende for organisasjonene som støtter forskere og deres virke.

— For eksempel er det å konvertere et hybridtidsskrift til et fullstendig open access-tidssskrift et dyrt forslag for et vitenskapelig miljø, fordi tidsskriftets abonnementer plutselig blir kansellert ved årets slutt. Open access-inntektene begynner å bygges opp gjennom det påfølgende året, men lønn, arkivutgifter og utgifter for å være tilgjengelig på nett må betales kontinuerlig, skriver McNutt.

Hun skriver at kommersielle utgivere forespeiler et pengesluk i samtaler med henne.

— Jeg ble fortalt et kostnadsestimat på rundt én million dollar per tidsskrift som har gjennomført overgangen til full åpen tilgang. En ekstern rapport laget for PNAS i forkant av Plan S-lanseringen, estimerer et behov for 450.000 dollar i overgangskostnader, 6,3 millioner dollar i mellomfinansiering fram til sikker finansiering er på plass og fire millioner dollar i løpende backup for å kunne klare overgangen til full open access (...). Og da beregner PNAS bare å dekke kostnadene, ikke å tjene penger eller bidra til profitt for eierne i NAS.

Nå etterlyser McNutt at også andre forskningsmiljøer med publikasjoner deler sine tall, slik at man kan sammenligne ulike publikasjoner.

— Det som allerede har vært et komplisert og konkurrerende landskap mellom utgivere som tjener penger og non-profit-utgivere vil bli enda værre for non-profit-utgiverne, fordi de mangler dype lommer som kan takle en overgang til open access, skriver hun.

— Kort fortalt dikterer Plan-S-forkjemperne, som kontrollerer en liten del av finansieringen, vilkår som vil påvirke den levedyktigheten til utgiverne på sikt, og med en tidshorisont som gjør at de akademiske foreningene ikke får tilstrekkelig innblikk i hva framtiden vil bringe.

Bekymret for finansieringen av forskningen

McNutt frykter færre publiseringsmodeller vil være skadelig for forskere, ved at tidsskriftene blir likere hverandre og at de alle vil velge taket for APC-en som standard for hva de tar seg betalt. Forskere får færre valgmuligheter når det kommer til hvor de vil publisere, tror McNutt.

— Dagens variasjon av tidsskrifter lar forskere velge fra en meny av tjenester: Noen tidsskrifter tilbyr å redigere artikler i dybden med profesjonelle redaktører og hjelper til med å lage illustrasjoner, mens andre bare kopierer den ferdig aksepterte forskningsartikkelen. Noen tilbyr promotering av det publiserte arbeidet til nyhetsmedier og nettsider, mens andre bare publiserer artikkelen. Den eneste forskjellen mellom dem til slutt, er hvem som leser tidsskriftene. Ikke selve tidsskriftet eller hva det kan tilby, skriver McNutt, og ber Plan S-forkjemperne revurdere å sette et tak på APC.

Den tidligere redaktøren sier det gjenstår å se om taket på APC vil tillate at det blir igjen salgsinntekter som kan gå tilbake til forskningsmiljøene («scientific societies»). Noen slike miljøer har satt sin litt til inntekter fra utgivelser i mer enn 100 år og det er ikke sikkert at en annen inntektskilde kan ta den plassen. Det vil igjen kunne gå utover miljøenes mulighet til å tilby møteplasser for forskere.

Jakten på nye inntekter

I jakten på nye inntekter må man trå varsomt, skriver McNutt, og trekker fram institusjoner som har møtt motstand fra medlemmene etter å ha mottatt sponsing fra fossilindustrien, samtidig som industrien har blitt stilt til ansvar for å begrave sine egne forskeres beviser på sammenhengen mellom klimaendringer og fossilt brennstoff.

— Under alle disse bekymringene ligger en mer fundamental bekymring: Det er fortsatt uklart akkurat hvilket problem Plan S er designet for å løse. Er det for å sette et tak på profitten til de kommersielle utgiverne? Er det for å sette fart på overgangen til et fullstendig open access-system? Hvis det første er meningen, er utgivere i de akademiske foreningene uskyldige tredjeparter. Hvis det siste er tilfellet, finnes det mindre ødeleggende planer som kan utarbeides i samarbeid med en bredere gruppe interessenter, skriver McNutt.

— Det bør være en mulighet å bevege seg fra dagens system til en ideell publiseringsframtid, som både er variert og tilgjengelig. Men Plan S er truende til å gjøre mer skade enn nytte.

• Les også: Khronos samleside om Plan S og open access