LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
stortinget
Forhandler om en mer forpliktende langtidsplan
Forhandlinger om en mer forpliktende og grønnere langtidsplan for forskning og høyere utdanning pågår i Stortinget. Det skjer etter innspill fra sentrale forskningsaktører.
Publisert
Oppdatert
Fem av de mest sentrale aktørene innen forskning i Norge har gått sammen om å be Stortinget knytte finansiering til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som nå er til stortingsbehandling.
Universitets- og høgskolerådet (UHR), Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Forskerforbundet, Akademikerne og Akademiet for yngre forskere mener en slik finansiering vil være helt avgjørende for å beholde Langtidsplanen som en relevant og målrettet plan som prioriterer og gir retning.
Forhandler nå
Denne uken skal regjeringspartiene og SV forhandle på plass en enighet om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Den 7. februar har Utdannings- og forskningskomiteen frist for å levere sin innstilling i saken til Stortinget, der saken skal debatteres 14. februar.
Freddy Andre Øvstegård er utdanningspolitisk talsperson for SV, og sitter i utdanningskomiteen for partiet.
— SV ønsker en bred enighet for å gi sektoren forutsigbare rammer over tid. Det er viktig når forskning er langsiktig av natur. I en slik enighet er SV opptatt av to ting særlig:
— Å gjøre planen mer forpliktende gjennom å varsle opptrapping med nye ressurser og prioritering av eksisterende til å nå måla planen setter seg. Samt å utvide samfunnsoppdragene med et oppdrag om grønn omstilling og skjerpe miljøprofilen generelt, skriver Øvstegård i en sms til Khrono.
Vil ha grønnere og mer ambisiøs Langtidsplan
Kari-Anne Jønnes er utdanningspolitisk talsperson for Høyre.
— Vi har store ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning, vi ønsker en Langtidsplan som er mer fremragende, grønnere og mer forpliktende. Brede forlik innebærer at alle partier gir og tar. Om det er realistisk å komme til enighet om en mer ambisiøs og forpliktende Langtidsplan tror jeg kommer an på regjeringspartiene, skriver Jønnes til Khrono.
Hun legger til:
— Vi har sagt i mange saker at vi er åpne for brede forlik, men det krever vilje fra regjeringspartiene til å snakke med oss på ordentlig vis.
Jønnes trekker fram at i store saker er det klokt med brede politiske forlik. Forskning og utdanning er en viktig sak der langsiktighet og forutsigbarhet er nødvendig for å oppnå gode resultater.
— Jeg håper derfor det er politisk flertall for høye ambisjoner og forutsigbarhet i Langtidsplanen. Vi jobber nå med våre innspill til langtidsplanen nå. Vi ser på utformingen av samfunnsoppdragene, og hvordan planen kan bli mer ambisiøs, grønnere og et bedre styringsverktøy.
Jønnes avslutter:
— Det er fint hvis regjeringspartiene ønsker å ta del i seriøse samtaler for å gjøre planen til et bedre styringsverktøy, mer grønn, mindre introvert og mer ambisiøs.
Har vært koblet penger på før
— Forsknings-Norge ber Stortinget sikre at det fortsatt knyttes en tydelig finansiering til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, slik at planen opprettholdes som et sentralt styringsverktøy, skriver de fem i en felles uttalelse.
De trekker fram at dette har vært gjort i tidligere langtidsplaner, og de ber om at Stortinget følger dette opp i behandlingen av planen. De mener dette er viktig for å sikre forutsigbarhet og stabilitet i investeringene i høyere utdanning og forskning.
«Vi anerkjenner at det er trangere økonomiske tider, men da er det særlig viktig å prioritere kunnskap. Planen skal sette kursen for politikkutviklingen for flere år framover, og da må horisonten være langsiktig, mener de fram og trekker fram som eksempler at andre sektorer har hatt langsiktige planer med finansiering, for eksempel Nasjonal Transportplan og Langtidsplanen for forsvaret», skriver de fem i uttalelsen.
Borten Moe: Må omprioritere
Da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe la fram langtidsplanen 6. oktober gjorde han det klart at økonomiske opptrappingsplaner er uaktuelt.
— Det vi må snakke om nå er hvordan sektoren innretter seg best mulig innenfor dagens bevilgningsnivå. Det gir ikke mening i dagens og morgendagens økonomiske situasjon å snakke om opptrappingsplaner når realiteten er at de store oppgavene innenfor forskning og høyere utdanning først og fremst må løses med omprioriteringer, sa han.
— Det er ikke et tema for langtidsplanen, men for de årlige statsbudsjettene der de reelle prioriteringene gjøres, sa han videre.
Heller ikke til de to «månelandingene» eller målrettede samfunnsoppdrag han lanserte, satsing på bærekraftig dyrefôr og å redusere utenforskap blant barn og unge, lovet han ekstra midler.
