Sollien om foretak: Vi må ikke reparere noe som ikke er ødelagt

Leder i Akademikerne, Kari Sollien, reagerer på forskings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybøs, uttalelse om at debatten om foretaksmodell har vært kjørt i grøfta.

Les også: Sektoren har liksom vore nede i føretaksgrøfta

Styret i Akademikerne har som mange andre i universitets- og høgskolesektoren diskutert den såkalte mulighetsstudien som skal gjennomføres for å se på mulig løsere bånd mellom staten og universitetene og høgskolene. En av modellene som skal undersøkes er foretaksmodellen.

Jeløya-modell

Motstanden er stor og ingen har så langt egentlig kunnet si hvor ideen om å ta opp igjen foretaksmodell kom fra, etter at høyrestatsråd Kristin Clemet, skrinla planene om det samme for snart 15 år siden etter en utredning av det såkalte Ryssdal-utvalget.

Men ideen om foretaksmodell dukket opp under regjeringsforhandlingene på Jeløya og er en del av regjeringserklæringen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Målet er å gi universitetene og høgskolene større selvstyre, autonomi.

En dårlig ide

— Vi synes det er en dårlig ide å bruke krefter på å skifte fra forvaltningsmodell til foretaksmodell. Regjeringen har tatt viktige grep, som strukturreformen, for eksempel og det er viktig å la den få lov til å virke før man eventuelt setter i gang større omorganiseringer igjen, sier Akademikernes leder Kari Sollien.

Sollien har som utdannet lege også erfaring fra helseforetaksmodellen. Hun viser til at målene for helseforetaksreformen var blant annet mer beslutningsmyndighet ned til sykehusene og bedre ivaretagelse av sykehusbygg og investeringer.

— Disse målene er ikke innfridd. Sykehusene i dag preges av mange styringsnivåer, uklare roller og ansvar og, ikke minst: sykehusbygg som forfaller, sier hun og legger til:

— Den politiske styringen av helsesktoren svekkes og vi har fått overstyrt organisering og økonomisk innstramming samtidig som de ansatte opplever mindre medbestemmelse, mener hun.

Dette er en modell hun ikke ønsker at unviersitetene og høgskolene skal kopiere.

Autonomi er viktig

— Vi er enige i at autonomi i sektoren er viktig, og jeg er enig i at vi bør diskutere hva som trengs for å sikre dette.

— Enkelte rektorer mener at det blir enklere å styre bygg og økonomien i en foretaksmodell, i motsetning til dagens?

— Den eneste måten å gjøre det på, er å låne penger, og man må betjene lånene etterpå. Det blir jo ikke en større pengesekk i uh-sektoren av å endre organisasjonsmodell, sier Sollien.

Les også: Rektorer ønsker mer autonomi, men ikke nødvendigvis foretak

Ikke reparere noe som ikke er ødelagt

— Dagens tilknytningsform gir institusjonene nødvendig frihet og fleksibilitet, samtidig som høyere utdanning er et offentlig ansvar, med et tydelig forankret politisk ansvar for å sikre høyere utdanning og forskning, mener hun, og legger til: .

— Vi trenger ikke reparere noe som ikke er ødelagt. Dagens modell fungerer godt, er demokratisk og solid forankret. Vi motsetter oss ikke endring, men endringer må ta utgangspunkt i reelle utfordringer i sektoren. Det vi egentlig burde diskutere er kvalitet i forskning og høyere utdanning og bedre vilkår for studenter og ansatte:

Hun ønsker heller å bruke tid på å få strukturreformen til å virke som den er tenkt.

— Men den må få virke noen år først. Inntrykket mitt nå når det gjelder fusjonsprosessene er at mye så langt har handlet om administrative sammenslåinger. Det er først nå at arbeidet med å styrke undervisning og forskning, styrke fagmiljøene, få en større del vitenskapelig ansatte skal i gang. Et arbeid som jeg tror vil gi økt kvalitet, sier hun.

Fornøyd på Gjøvik

— Det er også en del misnøye med fusjonene og strukturreformen også allerede, for eksempel på NTNU, der er det i hovedsak de små innfusjonerte høgskolene som er mest forbønøyd, de fra Gjøvik og Ålesund?

— Nå kommer jo jeg fra Gjøvik, og jeg tror det har vært en stor fordel og veldig positivt for det faglige miljøet på Gjøvik å bli en del av NTNU. Det er vel naturlig at det er de store som er minst positive, sier Sollien.

Les også: Misnøye med NTNU-fusjon

— Hvorfor mener du det er naturlig?

— De store kan i større grad ha et komplett tilbud på egen kjøl. De kan oppleve at gevinsten ved sammenslåing er mindre, og at det kanskje til og med fører til fragmentering av tilbudet både til studenter og ansatte, sier hun.

Iselin Nybø fikk terningkast 3 i Dagbladets gjennomgang av regjeringen. I et intervju nylig sier hun at Venstre ikke har kommet helt i gang i regjeringskontorene ennå, men at den store saken hennes er langtidsplanen for utdanning og forskning som skal revideres og legges fram til høsten.

Merittering i langtidsplanen

— Det er viktig at langtidsplanen blir god og gir forutsigbare rammer for sektoren, sier Sollien.

— Hva forventer Akademikerne av len revidert angtidsplan?

— Det er viktig å få inn vedlikehold av bygg og infrastruktur, det er blitt lovet.

— Kritikken mot dagens langtidsplan var blant annet at den inneholdt for lite om utdanning og desto mer om forskning?

— Merittering av utdanning er viktig. Dagens langtidsplan er heller ikke godt nok på EU-programmet og næringslivsprogrammet, mener Akademiker-lederen.

Bra med regelgjennomgang

Akademikerne støtter en regelgjennomgang og revidering av universitets- og høgskoleloven, som Aune-utvalget nå skal foreta de neste halvannet året.

— Hva ser du for deg skal komme ut av den gjennomgangen?

— Det er ihvertfall mange ting vil heller vi enn foretak, det står ikke øverst på ønskelista. Vi er opptatt av gevinsten fra strukturreformen, at det gjøres noe med midlertidigheten og at det ryddes plass for heltidsstudenten, sier hun, og viser til at nettopp midlertidighet ligger i mandatet til lovutvalget.

Les også: Aune skal lede regelgjennomgang

Funker bra i Agder

Kari Sollien brukte noen dager i forrige uke på besøk på Sørlandet, hos Universitetet i Agder, for å se på innovasjon og næringslivssamarbeid.

— Det virker som om de får til dette veldig bra i Agder, sier hun og viser til at det virker som om det er godt samarbeid mellom universitetet, næringslivet og offentlig sektor.

— Ord er viktig, og på Sørlandet har de tatt i bruke ordet «samskaping», og det ser det ut til at de får til, sier Sollien.

— Universitetet i Agder er jo et av de nye universitetene, som det stadig blir flere av. Hva tenker du om at alle skal bli universitet?

— Så lenge kvaliteten er god nok, er det bra. Men det er viktig at man klarer å beholde de gode kvalitetene fra høgskolene inn i de nye profesjonsuniversitetene, sier hun.

Les også: Flere saker om foretaksdebatten i Khrono