ekspertutvalg

Foreslår lovendringer for mer dagsfersk forskning

Et ekspertutvalg foreslår flere lovendringer som skal gi forskere tilgang til ferske data. Det skal bidra til økt kriseberedskap her til lands.

Et ekspertutvalg kommer med flere forslag om deling av data under kriser, som her under pandemien, da det var vanskelig å få tatt kunnskapsbaserte beslutninger raskt nok.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert

Et ekspertutvalg ledet av økonomiprofessor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger foreslår flere lovendringer som skal gjøre det enklere å ta kunnskapsbaserte beslutninger raskt når en krise rammer.

Regjeringen satte ned utvalget i mars i år i kjølvannet av pandemien, da det ble tydelig for myndighetene at man trenger å være bedre forberedt på hvordan behovet for kunnskap skal håndteres neste gang en krise rammer.

Rege-utvalget er et av to ekspertutvalg som ble satt ned, og det andre er blitt ledet av seniorforsker Simen Markussen ved Frisch-senteret som har sett på infrastrukturen for deling og bruk av relevant statistikk og data i kriser.

Forslår flere tiltak

I rapporten fra Rege-utvalget, «Juridiske og etiske problemstillinger knyttet til innsamling, tilgjengeliggjøring, deling og bruk av data, samt bruk av randomiserte forsøk i kriser», slås det fast at myndighetene iverksatte mange tiltak på et svakere kunnskapsgrunnlag enn nødvendig under pandemien.

Økonomiprofessor Mari Rege.

FAKTA

Randomiserte forsøk

  • I randomiserte forsøk blir enhetene tiltaket skal rettes mot, som for eksempel individer eller grupper av individer, helt vilkårlig delt inn i en behandlingsgruppe og en kontrollgruppe.
  • Behandlingsgruppen får tiltaket, mens kontrollgruppen fortsetter som før. Ved å sammenligne utviklingen i kontrollgruppen med behandlingsgruppen, kan man få kunnskap om virkningen av tiltaket.
  • Bruk av randomiserte forsøk i norsk forvaltning er tema på Arendalsuka, under et arrangement som Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger arrangerer.

Kilde: UiS

Utvalget kommer med flere forslag som skal gjøre det enklere å bruke og dele data i kriser, men utvalgsleder Mari Rege understreker at mye av det utvalget foreslår er like viktig i normale tider.

— Hadde vi hatt et bedre kunnskapssystem i normale tider, ville vi vært bedre rustet til å håndtere kriser. Det blir krevende når man må bygge kompetanse på deling og bruk av data samtidig som man skal håndtere en krise, slik som i pandemien. Det er helt avgjørende med et godt fungerende kunnskapssystem i normaltid, som kan intensiveres og skaleres opp i en krise, sier hun.

Ønsker mer sanntidsdata

Et av forslagene utvalget kommer med er å legge til rette for bruk av ferske data (sanntiddata), i forvaltning og forskningsprosjekter.

— I dag tar det oftest lang tid fra data samles inn til de stilles til disposisjon for forskere. Dataene klargjøres og kvalitetssikres, og utleveringsprosessene er ofte også omstendelige. Konsekvensen blir at forskningen bygger på data som kan være flere år gamle, sier Rege.

Utvalget mener det skyldes at registereierne ikke i tilstrekkelig grad vektlegger verdien av ferske data i når de vurderer forholdsmessighet.

— Datakvalitet er sentral i personvernforordningen. Dette hensynet må vektes opp mot behovet for ferske data. Vi kan ikke se at det er juridiske hindringer for å tillegge behovet for sanntidsdata avgjørende vekt, men erfaringene viser det motsatte, sier Rege.

Utvalget foreslår at de sentrale registrene må bli pliktig til å levere data i tilnærmet sanntid. Rege sier at dette vil gi trening i å bruke sanntidsdata som beredskap for krise, men også gi mer kunnskap i normale tider.

— Dette kan gjelde for eksempel gjelde når forskere jobber med arbeidslivsdata. Hvis de får data i sanntid, kan de være med på å utforske hvordan trendene i samfunnet utvikler seg akkurat nå og være mer dagsaktuelle i samfunnsdebatten, sier hun.

Vil lette på samtykkekrav

Et annet forslag er en endring i helseforskningsloven som gir den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) mulighet til å fravike samtykkekravet.

I dag må all helseforskning godkjennes av REK.

— Vi foreslår at det åpnes for å gjennomføre enkelte randomiserte forsøk uten at man må innhente samtykke fra alle involverte. I dag er det mange studier som ikke blir godkjent av REK fordi det ikke er praktisk mulig å innhente samtykke fra alle involverte. Det kan være etisk helt forsvarlige studier der ingen blir fratatt noe eller påført risiko for skade, og som ville gitt viktig ny kunnskap, men som man ikke får mulighet til å gjennomføre, sier hun.

Dette betyr ikke at ikke samtykke skal være hovedregelen.

— Fravik fra dette krever grundige etiske forholdsmessighetsvurderinger, men det må være en åpning for å vurdere å fravike samtykkekravet i tilfeller hvor det er praktisk umulig å få dette til, sier Rege.

Utvalget foreslår videre at REK-godkjenning ikke skal være nødvendig hvis dataene som skal brukes allerede er samlet inn, for eksempel gjennom helseundersøkelser eller ligger i ulike registre.

— Utenfor helseforskningen er det forskerne og deres institusjoner som har hovedansvaret for etiske vurderinger. Vi foreslår en harmonisering av regelverket. Dette kan spare forskerne tid, og det vil frigjøre tid for de regionale komiteene som kan konsentrere seg om mer kompliserte studier der det skal gjøres forskning og innhentes nye data, sier hun.

Trenger kunnskap raskt

Statssekretær Oddmund Hoel sier i en pressemelding at det trengs kunnskap raskt for å kunne vurdere omfanget når en krise inntreffer og hvem som er mest berørt.

– Det er viktig for å ta gode avgjørelser. Vi er for eksempel avhengig av oppdaterte data for å vurdere hvilke tiltak vi bør sette inn, og i hvilken grad vi skal fortsette, avvikle eller justere tiltak, sier han (Sp).

Han sier videre at regjeringen har fått mange gode råd fra ekspertgruppene og at disse vil bli vurdert og arbeidet videre med.

— Jeg merker meg at begge ekspertgruppene er enige om at et godt fungerende kunnskapssystem må bygges når vi ikke er i krise, og det er et veldig viktig poeng, sier Hoel.

nyheter uis krisehåndtering forskning samtykke ekspertutvalg deling av data pandemi mari rege
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS