Foreslår lovendringer for mer dagsfersk forskning

Et ekspertutvalg ledet av økonomiprofessor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger foreslår flere lovendringer som skal gjøre det enklere å ta kunnskapsbaserte beslutninger raskt når en krise rammer.

Regjeringen satte ned utvalget i mars i år i kjølvannet av pandemien, da det ble tydelig for myndighetene at man trenger å være bedre forberedt på hvordan behovet for kunnskap skal håndteres neste gang en krise rammer.

Rege-utvalget er et av to ekspertutvalg som ble satt ned, og det andre er blitt ledet av seniorforsker Simen Markussen ved Frisch-senteret som har sett på infrastrukturen for deling og bruk av relevant statistikk og data i kriser.

Forslår flere tiltak

I rapporten fra Rege-utvalget, «Juridiske og etiske problemstillinger knyttet til innsamling, tilgjengeliggjøring, deling og bruk av data, samt bruk av randomiserte forsøk i kriser», slås det fast at myndighetene iverksatte mange tiltak på et svakere kunnskapsgrunnlag enn nødvendig under pandemien.

Utvalget kommer med flere forslag som skal gjøre det enklere å bruke og dele data i kriser, men utvalgsleder Mari Rege understreker at mye av det utvalget foreslår er like viktig i normale tider.

— Hadde vi hatt et bedre kunnskapssystem i normale tider, ville vi vært bedre rustet til å håndtere kriser. Det blir krevende når man må bygge kompetanse på deling og bruk av data samtidig som man skal håndtere en krise, slik som i pandemien. Det er helt avgjørende med et godt fungerende kunnskapssystem i normaltid, som kan intensiveres og skaleres opp i en krise, sier hun.

Ønsker mer sanntidsdata

Et av forslagene utvalget kommer med er å legge til rette for bruk av ferske data (sanntiddata), i forvaltning og forskningsprosjekter.

— I dag tar det oftest lang tid fra data samles inn til de stilles til disposisjon for forskere. Dataene klargjøres og kvalitetssikres, og utleveringsprosessene er ofte også omstendelige. Konsekvensen blir at forskningen bygger på data som kan være flere år gamle, sier Rege.

Utvalget mener det skyldes at registereierne ikke i tilstrekkelig grad vektlegger verdien av ferske data i når de vurderer forholdsmessighet.

— Datakvalitet er sentral i personvernforordningen. Dette hensynet må vektes opp mot behovet for ferske data. Vi kan ikke se at det er juridiske hindringer for å tillegge behovet for sanntidsdata avgjørende vekt, men erfaringene viser det motsatte, sier Rege.

Utvalget foreslår at de sentrale registrene må bli pliktig til å levere data i tilnærmet sanntid. Rege sier at dette vil gi trening i å bruke sanntidsdata som beredskap for krise, men også gi mer kunnskap i normale tider.

— Dette kan gjelde for eksempel gjelde når forskere jobber med arbeidslivsdata. Hvis de får data i sanntid, kan de være med på å utforske hvordan trendene i samfunnet utvikler seg akkurat nå og være mer dagsaktuelle i samfunnsdebatten, sier hun.

Vil lette på samtykkekrav

Et annet forslag er en endring i helseforskningsloven som gir den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) mulighet til å fravike samtykkekravet.

I dag må all helseforskning godkjennes av REK.

— Vi foreslår at det åpnes for å gjennomføre enkelte randomiserte forsøk uten at man må innhente samtykke fra alle involverte. I dag er det mange studier som ikke blir godkjent av REK fordi det ikke er praktisk mulig å innhente samtykke fra alle involverte. Det kan være etisk helt forsvarlige studier der ingen blir fratatt noe eller påført risiko for skade, og som ville gitt viktig ny kunnskap, men som man ikke får mulighet til å gjennomføre, sier hun.

Dette betyr ikke at ikke samtykke skal være hovedregelen.

— Fravik fra dette krever grundige etiske forholdsmessighetsvurderinger, men det må være en åpning for å vurdere å fravike samtykkekravet i tilfeller hvor det er praktisk umulig å få dette til, sier Rege.

Utvalget foreslår videre at REK-godkjenning ikke skal være nødvendig hvis dataene som skal brukes allerede er samlet inn, for eksempel gjennom helseundersøkelser eller ligger i ulike registre.

— Utenfor helseforskningen er det forskerne og deres institusjoner som har hovedansvaret for etiske vurderinger. Vi foreslår en harmonisering av regelverket. Dette kan spare forskerne tid, og det vil frigjøre tid for de regionale komiteene som kan konsentrere seg om mer kompliserte studier der det skal gjøres forskning og innhentes nye data, sier hun.

Trenger kunnskap raskt

Statssekretær Oddmund Hoel sier i en pressemelding at det trengs kunnskap raskt for å kunne vurdere omfanget når en krise inntreffer og hvem som er mest berørt.

– Det er viktig for å ta gode avgjørelser. Vi er for eksempel avhengig av oppdaterte data for å vurdere hvilke tiltak vi bør sette inn, og i hvilken grad vi skal fortsette, avvikle eller justere tiltak, sier han (Sp).

Han sier videre at regjeringen har fått mange gode råd fra ekspertgruppene og at disse vil bli vurdert og arbeidet videre med.

— Jeg merker meg at begge ekspertgruppene er enige om at et godt fungerende kunnskapssystem må bygges når vi ikke er i krise, og det er et veldig viktig poeng, sier Hoel.

Debatt ● Oddmund Løkensgaard Hoel

Betre budd til neste krise