Foreslår at russere i akademia kalles inn til PST. — For enkelt å bare se på passet, mener russisk forsker

Etterretningsveteranen Ola Kaldager mener at alle russere som jobber og studerer ved norske universiteter bør innkalles og ha en samtale med PST.

— Jeg tror det kan være et nyttig signal å sende til russere i Russland hvis det er noen som forsøker seg, sier Kaldager til NRK.

Kaldager er tidligere sjef for etterretningsseksjonen E-14.

Andrey Chesnokov er matematiker og jobber ved NTNU i Gjøvik. Og er en russisk forsker som kan bli intervjuet av PST hvis Kaldager får gjennomslag for sitt forslag.

— Ærlig talt, nå er det mange som vil ha plass i media. Her kommer man med en del forslag som er enkle å forstå og som folk lett kan være enige i. Da kan etterretningen i hvert fall vise til at de har gjort noe. Men om de finner ut noe med en slik tilnærming, tviler jeg på, sier han til Khrono.

Til NRK sier Ola Kaldager at slike samtaler kan ha en verdi.

— Man kommer innpå folk. PST har sine spesialister når det gjelder avhør. De kan sikkert få kontakt med disse menneskene og få ut informasjon om hvordan de selv ser på situasjonen.

Den russiske forskeren viser til siste dagers dramatikk, der en forsker med brasiliansk identitet, som antakelig er russisk, ble arrestert for å opptre som illegalist. Altså en som bruker falsk identitet for å bygge seg opp et liv som vanlig borger

— Hvordan kan du oppdage noe sånt om du bare snakker med russere? Forslaget fra Kaldager er forståelig for folk flest, men her må etterretningen gjøre noe tyngre og større. Det tyder på en god det trøbbel i systemet, og at de ikke gjør jobben som de bør, når et slikt forslag kommer opp.

spionsaken

Eks-spionsjef: Universitetene attraktive for fremmed etterretning

— Forståelse for at noen blir innkalt

Andrey Chesnokov flyttet fra hjembyen Moskva for snart 20 år siden og begynte ved NTNU i 2014. Først var han postdoktor i energi- og prosessteknikk i Trondheim, mens han de to siste årene har jobbet i Gjøvik med matematikk som fagfelt.

Som russer er Chesnokov svært kritisk til invasjonen av Ukraina. Å gå inn med soldater og tanks for å løse utfordringene i Donbas, er ikke noe som hører hjemme i dagens samfunn, mener han.

— Saken hadde kanskje røtter i misnøye i Donbas-regionen fordi folk ikke hadde nok penger, men det hele er en oppblåst politisk sak. Jeg mener krigen bør ta slutt.

Chesnokov avviser ikke at noen russiske forskere kan innkalles til en slik samtale.

— For eksempel har fagfelt som matematikk og gammel germansk lingvistikk ikke noen som helst betydning for etterretning og militære folk. Andre fagområder kan være mer sensitive, og da kan jeg ha forståelse for at de tar en prat med forskere fra Russland og Iran.

Ifølge russeren blir det for enkelt å bare se på passet.

— Det kan være mer interessante kriterier enn fargen på passet. De som jobber med dette seriøst, vet dette. Det tviler jeg ikke på.

— Hvordan er det å være russer i Norge nå?

— Egentlig er det ingen særlig endring for min del. Det er ikke noen som har begynt å snakke annerledes om meg. De jeg omgås, kjenner meg godt fra før. NTNU og folk med høyere utdanning er mer kritiske til enkle forslag som å innkalle folk på bakgrunn av passet.

Det er viktig for Andrey Chesnokov å få fram at en god del russere i hjemlandet jobber mot krigen ved å støtte de ukrainerne som kommer dit. Han viser til at i Norge får ukrainere rimelig god støtte, både økonomisk og til bolig.

— I Russland får de ingenting bortsett fra arbeidstillatelse. Dette er russisktalende ukrainere som har flyktet til Russland. Det synes jeg sier mye om hele krigen. Det er ikke noen reelle forsøk på å beskytte russisktalende folk i Ukraina. Det er Putin som vil vise styrke. De bryr seg ikke om russere i Ukraina i det hele tatt. Det er min oppfatning av saken.

Sikkerhetsklarering av forskere

Kjell Inge Bjerga er sjef ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Han uttalte nylig i et intervju med Khrono at sikkerhetsklarering av forskere kan bli hverdagen.

Sikkerhetshensynene på universitet og høgskoler vil avhenge av hva slags fag og tematikk det forskes innenfor. Er det sensitive temaer eller fag kan det være sterk grunn til å skjerpe sikkerheten. Ett fagområde han peker på, er teknologiforskning.

Han mener imidlertid at dette spørsmålet må være opp til det enkelte universitet eller høgskole innenfor gjeldende lovverk, og i dialog med norske sikkerhetsmyndigheter.

— I stor grad handler dette ikke direkte om fagfelt, men miljøer der forskere lett får tilgang til sensitiv informasjon og kommer i kontakt med folk som innehar viktige posisjoner, eksempelvis politikere og sentrale beslutningstakere. Det behøver ikke å være temaet i seg selv på en konferanse som er sensitivt. Men at det byr seg muligheter for enkelte som ikke vil oss vel å skaffe informasjon, og komme i kontakt med sentrale aktører i Norge, sa Bjerga til Khrono.

Usikkert om han kan dømmes for spionasje

José Assis Giammaria, eller Mikhail Valerjevitsj Mikusjlin som PST mener han heter, nekter straffskyld, men har godtatt varetektsfengsling i fire uker.

Ifølge NRK er det tvil om den spionsiktede kan bli dømt for spionasje.

— Det er ikke straffbart å samle inn opplysninger som ikke er hemmelige, sier jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen.

Også jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo er av samme mening.

— Strafferettslig skal det være bevist utover enhver rimelig tvil. Det som er lagt fram for offentligheten til nå, holder ikke, sier han til NRK.

Skal den spionsiktede bli dømt, må han ha fått tak i informasjon som kan «skade grunnleggende nasjonale interesser» hvis de blir offentliggjort.

Forskningsgruppen han var tilknyttet forsket på samfunnssikkerhet, beredskap og hybride trusler.

— Jeg går ut fra at gruppa ikke behandler hemmelige opplysninger som kan skade nasjonale interesser hvis det blir kjent, sier Jon Petter Rui til NRK.