OsloMet-rektor Rice hardt ut mot Helsedirektoratet

Sykepleiere fra land utenfor EU/EØS som tar et års tilleggsutdanning i sykepleie ved OsloMet for å bli godkjent som sykepleiere i Norge, må likevel ta en fagprøve etter endt utdanning.

Fagprøven er en praktisk, muntlig og skriftlig prøve som tester om sykepleierne har praktiske og teoretiske kunnskaper som tilsvarer norsk sykepleierutdanning. Denne arrangeres av Universitetet i Sørøst-Norge to ganger i året og består av en teoretisk prøve på to timer og en praktisk test med fire stasjoner, der studentene testes i ulike pasientsituasjoner. Det koster 9000 kroner å få tatt fagprøven, og stryker man, må man vente et halvt år og betale nye 9000 kroner.

Fikk avslag på fritak

13 sykepleiere var ferdig utdannet på programmet ved OsloMet i juni. 10 av dem tok fagprøven i oktober, og av disse strøk to. Dermed tar det enda mange måneder før de kan komme ut i arbeid som sykepleiere.

OsloMet har søkt Helsedirektoratet om at studentene skal få slippe å ta fagprøven, men fikk avslag 15. august.

— Per i dag er det slik at de som tar denne kompletterende utdanningen må ta fagprøven etterpå. Helsedirektoratet har mottatt en søknad fra OsloMet om fritak som ikke har blitt innvilget grunnet mangler i programmet, sa seniorrådgiver Cathrine Lien Jensen i Helsedirektoratet til Khrono da.

Brev til Høie

I høst begynte 31 sykepleiere på programmet. En av dem er Robin J. Marcelo fra Filippinene. For en måned siden sendte han et brev, undertegnet av alle medstudentene, til helseminister Bent Høie. Der ber de om å få slippe å ta fagprøven etter endte studier på OsloMet.

• Les også: 31 sykepleiere på skolebenken for å bli godkjent i Norge

— Vi mener at vi ikke trenger fagprøve etter å ha studert på OsloMet. De ser jo når vi er i praksis om vi er kompetente nok, og vi leverer også bacheloroppgave, men likevel mener Helsedirektoratet at vi ikke er gode nok, sier han.

Robin Marcelo er utdannet sykepleier fra hjemlandet og har jobbet som helsefagarbeider i Norge i seks år.

Han og de andre studentene har ikke fått noe svar fra helseministeren.

Opplever manglende tillit

Rektor Curt Rice ved OsloMet synes det er svært problematisk at de ferdig utdannede sykepleierne må ta denne fagprøven.

— Det er problematisk av flere grunner, både prinsipielle og praktiske. For det første har de som er ferdig med den kompletterende utdanningen samme kompetanse som andre kandidater som har tatt en bachelor i sykepleie. Da er det urimelig at de må ta en ekstra eksamen etterpå. Det er som om Helsedirektoratet ikke har tillit til våre utdanninger, sier Rice.

Han påpeker videre at fagprøven bare gis to ganger i året og er kostbar.

— Dette betyr at de som ble ferdige før sommeren må vente i flere måneder før de kommer i arbeid. Dessuten er 9000 kroner masse penger og gir en urimelig belastning på privatøkonomien til de nyutdannede. Man kan lure på om dette er i strid med gratisprinsippet, sier Rice.

— Kommer du til å ta opp saken med Helsedirektoratet igjen?

— Løpet er kjørt med Helsedirektoratet. Nå må vi jobbe politisk med saken, og det er jeg i gang med, sier Rice.

«Unødvendig med fagprøve»

Førstelektor Kari Dahl er fagansvarlig for den kompletterende utdanningen for sykepleiere.

Også hun reagerer kraftig på at OsloMet ikke har fått unntak fra kravet om fagprøve for studentene som tar denne utdanningen. Hun sier at de har prøvd å komme Helsedirektoratet i møte ved å foreslå noen endringer i opplegget, uten å få gehør hos byråkratene.

Tilbakemeldingen fra Helsedirektoratet var at OsloMet ikke tester studentene tilstrekkelig på kirurgiske og medisinske prosedyrer.

— Vi mener jo at studentene får en fullverdig utdanning hos oss, og at det er unødvendig at de skal måtte ta en fagprøve i etterkant. Dessuten er det svært dyrt for studentene, og det tar mye lenger tid før de kan komme i jobb som sykepleiere, sier hun.

— Alt som studentene testes i gjennom denne fagprøven er innbakt i vårt studieopplegg, sier hun.

Bare to flyktninger

Den kompletterende utdanningen i sykepleie er ment for flyktninger, men OsloMet har som et pilotprosjekt også kunnet ta inn sykepleiere uten fluktbakgrunn. Av de 31 som begynte på kompletterende utdanning i august, er det bare to som har fluktbakgrunn.

De aller fleste kommer fra Filippinene, men det er også studenter fra Eritrea, Etiopia, Russland og Nepal. Selv om de er utdannet sykepleiere fra hjemlandet, jobber de aller fleste nå som helsefagarbeidere.

I oktober fikk OsloMet beskjed fra Kunnskapsdepartementet om at de får anledning til å ta inn studenter uten fluktbakgrunn på permanent basis, selv om flyktninger fortsatt skal prioriteres.

— Vi har hatt en dialog med Kunnskapsdepartementet og flere politikere om dette, og det er kjempeflott at vi får ta inn sykepleiere uten fluktbakgrunn på denne utdanningen. Det er viktig for det norske samfunnet, sier Rice.

Spørsmål fra Sandberg

Stortingsrepresentant Nina Sandberg (Ap) stilte i august helseminister Bernt Høie spørsmålet «Hva vil statsråden gjøre for å redusere gebyrene og forenkle mulighetene for å få autorisasjon for sykepleiere med utdanning utenfor EØS?»

Hun viser til at vi trenger langt flere helsearbeidere i årene framover, særlig sykepleiere, og at fagprøven til 9000 kroner er en ekstra terskel for å skaffe kompetansen Norge trenger.

— Dette er et heftig gebyr, sier Nina Sandberg.

— En regjering som har uttalt at de vil fjerne gebyrer og unødvendige avgifter må sette handling bak ordene.

Bent Høie svarer Nina Sandberg ved å beskrive hvilke krav som stilles for at sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS og Sveits skal får autorisasjon og sier at det er Helsedirektoratet som vurderer om det kompletterende studiet ved OsloMet kan erstatte kravene om kurs i nasjonale fag, legemiddelhåndtering og/eller fagprøve for sykepleiere.

Ikke fornøyd med svaret

Nina Sandberg er ikke fornøyd med svaret.

— Høie svarer ikke på om kompletterende utdanning bør gi rett til direkte autorisasjon, og da uten kostbare tilleggskrav, sier hun.

— Det han beskriver er velkjent og helt greit. Arbeiderpartiet støtter selvsagt at det er krav knyttet til pasientsikkerhet og faglighet. Det vi ikke kan forstå eller støtte er kravet om en fagprøve etter komplettering som koster 9000 kroner. Norge har stor mangel på sykepleiere, og dette er en unødvendig høy terskel som svekker tilgangen på både utdanning og arbeidskraft, sier hun.

Bent Høie viser til en forskrift fra 1. januar 2017 om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EU, EØS og Sveits. Den bygger på vilkår om at søkers utenlandske utdanning skal være jevngod med tilsvarende norsk utdanning. Vurderingen blir gjort av Helsedirektoratet, og søkere som blir vurdert jevngode må så tilfredsstille tilleggskrav, som er bestått språkprøve, å ha gjennomført og bestått kurs i nasjonale fag, legemiddelhåndtering og dessuten bestå fagprøve.