Rektor Curt Rice ønsket 31 sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS velkommen til et års studier på OsloMet. Foto: Runhild Heggem

31 sykepleiere på skolebenken for å bli godkjent i Norge

Sykepleiermangel. 31 sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS begynte på et års studium på OsloMet mandag for å bli godkjent i Norge. For mange av dem har veien vært lang.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Saken er oppdatert 15. august med at Helsedirektoratet opplyser at OsloMets søknad om fritak fra fagprøve ikke har blitt innvilget grunnet mangler i programmet.)

OsloMet tar opp studenter i kompletterende utdanning for sykepleiere for andre gang.

Fjorårets kull var på 16 studenter, mens i år er det 31. De fleste kommer fra Filippinene, men det er også studenter fra Eritrea, Etiopia, Russland og Nepal. Selv om de er utdannet sykepleiere fra hjemlandet, jobber de aller fleste nå som helsefagarbeidere.

Langvarig prosess

Judith Diego har vært i Norge i tre år, først som au pair og så som helsefagarbeider, mens Melanie Ibarra har vært her i landet i fem år og bant annet jobbet som helsefagarbeider (bildet under).

Begge sier at de var klar over at det var vanskelig å få autorisasjon som sykepleier i Norge.

— Men vi visste ikke at det var strengt. Det har kommet stadig nye krav og det har vært fristende å gi opp, sier de.

Pablo de Villa har søkt om autorisasjon siden 2013.

— Jeg skjønner at Norge må stille krav til sykepleiere, men det har vært veldig vanskelig. Jeg søkte dette studiet ifjor også, men da kom jeg ikke inn fordi jeg hadde et gammelt vedtak, sier han.

For å komme inn på den kompletterende utdanningen i sykepleie må studentene først ha et vedtak datert etter 2015 fra Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas for å oppnå en jevngod sykepleierutdanning på vei mot autorisasjon som sykepleier i Norge. De må også oppfylle språkkrav.

Stort behov for sykepleiere

Nå har de 31 utenlandske sykepleierne kommet gjennom nåløyet, og sitter på skolebenken på OsloMet. Der ble de ønsket velkommen av rektor Curt Rice mandag morgen.

Han viste til det store behovet for sykepleiere i Norge.

— Det er viktig for deres egen del å ta utdanning, men det er også supersmart for samfunnet at dere bruker et år på å kvalifisere dere som sykepleiere i Norge. OsloMet leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer, og mangelen på sykepleiere blir bare verre, sa han.

Ifølge en rapport som Samfunnsøkonomisk analyse har gjort for Helsedirektoratet vil behovet for sykepleiere nær fordoble seg innen 2040, og vil da være på mellom 164.000 og 224.000 sykepleiere.

Framskrivninger som Statistisk sentralbyrå har gjort viser at det vil mangle 28.000 sykepleierårsverk i 2035.

Få med flyktningebakgrunn

Målgruppen for den kompletterende utdanningen for sykepleiere fra land utenfor EU/EØS er primært personer med fluktbakgrunn, men ifjor var det ingen slike som kvalifiserte seg. Derfor har OsloMet fått mulighet til å ta opp også innvandrere som ikke har fluktbakgrunn. I år er det et par av studentene som har denne bakgrunnen.

Curt Rice har jobbet for at det skal bli en permanent ordning at personer uten fluktbakgrunn kan tas opp.

— Vi ønsker at dette skal bli en permanent ordning, i og med at sykepleiermangelen er så betydelig. OsloMet er ihvertfall beredt og vil gjerne ta i mot flere enn i dag, sier Rice til Khrono.

Les også: OsloMet vil ferdigutdanne flere innvandrere med sykepleieutdanning, men Nybø sier nei

Etter at studentene er ferdig med den ettårige kompletterende utdanningen, må de i tillegg ta en fagprøve, som er en fagspesifikk praktisk, muntlig og skriftlig prøve som tester om sykepleierne har praktiske og teoretiske kunnskaper som tilsvarer norsk sykepleierutdanning. Denne gis av Universitetet i Sørøst-Norge, går over to dager, og koster 9000 kroner å ta.

Førstelektor Kari Dahl er fagansvarlig for den kompletterende utdanning for sykepleiere. Foto: Runhild Heggem

Førstelektor Kari Dahl ved OsloMet understreker at sykepleierne som gjennomfører den ettårige kompletterende utdanningen får en utdanning som er jevngod med den norske.

— Jeg mener at det er vi som skal ta vare på fagligheten og at studentene bør få autorisasjon uten å ta fagprøven, sier hun.

Seniorrådgiver Cathrine Lien Jensen i Helsedirektoratet sier at det finnes en åpning for å få fritak fra kravet om fagprøve og at OsloMet har søkt om et slikt fritak.

— Per i dag er det slik at de som tar denne kompletterende utdanningen må ta fagprøven etterpå. Helsedirektoratet har mottatt en søknad fra OsloMet om fritak som ikke har blitt innvilget grunnet mangler i programmet, sier hun.

Også for lærere og ingeniører

OsloMet tilbyr også kompletterende utdanning for lærere fra land utenfor EU/EØS som vil undervise i norsk skole. Også dette er et årsstudium på 60 studiepoeng. Videre tilbys et tilsvarende studium for folk med ingeniør- eller teknologiutdanning fra land utenfor EU/EØS. Også her skal studiet bidra til å komplettere utdanningen slik at man få brukt kompetansen sin og kommer i relevant arbeid. Per nå er dette studiet primært for ingeniører med faglig bakgrunn innen bygg, maskin og elektronikk.

For alle disse kompletterende utdanningene gjeldet det at søkere som har bakgrunn som flyktninger blir prioritert.

Fakta

Kompletterende utdanning

OsloMet tilbyr kompletterende utdanning for sykepleiere, lærere og ingeniører fra land utenfor EU/EØS.

Andre kull med sykepleiere startet utdanningen mandag.

31 sykepleiere med bachelor fra hjemlandet deltar. De er fra Filippinene, Eritrea, Etiopia, Russland og Nepal.

Studiet er på 60 studiepoeng og omfatter det disse sykepleierne mangler i forhold til norsk sykepleieutdanning.

Blant annet skal de ha to praksisperioder; en i psykiatrien og en i eldreomsorg.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS