Ny studentleder i Nito: — Før man oppretter nye studieplasser bør man gjøre noe med underfinansieringen

Nito er landets største organisasjon for ingeniører og teknologer. Deres studentorganisasjon, Nito Studentene, som har rundt 12.000 medlemmer, har gjennomført en egen undersøkelse blant sine medlemmer.

Blant spørsmålene spør blant annet Nito Studentene sine medlemmer: «Digitalisering og robotisering vil være en viktig del av arbeidslivet i årene som kommer. Opplever du at fagene og innholdet i utdanningen er oppdatert i tråd med den digitale utviklingen?»

Bare drøyt halvparten av de spurte studentene svarer ja på dette spørsmålet.

I undersøkelsen kommer det også fram at studentene ikke føler de er godt nok forberedte for arbeidslivet og gjerne skulle hatt mer praksis.

Ikke penger til praksis for alle

— Nesten 80 prosent av våre medlemmer svarer at de ikke har tilgang til studiepoenggivende praksis, og over 50 prosent svarer at de ønsker dette, sier leder av Nito studentene, Ole Marius Svendsen til Khrono.

Studentleder Svendsen påpeker at det er dyrt med praksis, og at det ikke vil være mulig å gi alle ingeniørstudenter praksis om disse utdanningene ikke også får bedre finansiering.

Ingeniør- og teknologiutdanningene hører i dag til er i dag under finansieringskategori E i tildelingsordningene fra regjeringen.

— Nito studentene mener man må heve finansieringskategorien fra E til D. Først da har man mulighet til å ta imot ekstra studieplasser, sier han.

— Flere studieplasser gir ikke bedre kvalitet

Regjeringen har økt antallet studieplasser innenfor it-fag med 1500 nye studieplasser siden 2016. Nylig kom nyheten der kunnskapsdepartementet har fordelt de 30 nye studieplassene innen it-fag som kom i revidert nasjonalbudsjett.

— Det er viktig at man satser på disse studentene, men det blir ikke nødvendigvis bedre kvalitet av at man får flere studieplasser, sier Svendsen.

— Før man oppretter nye studieplasser bør man ta vare på de studentene man allerede har, og gjøre noe med underfinansieringen, sier han.

Statssekretær Borsch varsler stortingsmelding

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rebekka Borsch (V), sier til Khrono at Stortinget nettopp har behandlet justering av finansieringssystemet og at det i den forbindelse ikke ble gjort endringer av innplassering av utdanningene.

— Det å flytte ingeniørstudiet til en annen kategori har økonomiske konsekvenser og det må som alle andre saker vurderes i de årlige budsjettprosesser, sier hun.

— Vi skal våren 2021 legge fram en stortingsmelding der ambisjonen er å styrke kvaliteten og arbeidsrelevansen i utdanningene gjennom bedre og mer gjensidig samarbeid om samfunnets kunnskapsbehov og studentenes læring. Her vil vi også drøfte forhold som kan bidra til økt kvalitet på praksis. Dette vil også gjelde ingeniørutdanningen, sier Borsch, og fortsetter:

— Det er viktig å finne gode eksempler på samarbeid med arbeidslivet som flere ingeniørutdanninger kan lære av. Dette kan for eksempel gjelde samarbeid om bacheloroppgaver, praksis eller annen type samarbeid.

Borsch understreker at det er universitetene og høgskolene som har ansvaret for å legge til rette for god kvalitet på ingeniørutdanningene.

— Den enkelte institusjon må vurdere nærmere hvilke tiltak som kan bidra til økt kvalitet og mer fornøyde studenter. Økt samarbeid med arbeidslivet, nye undervisningsmåter, brukt av digitale hjelpemidler kan være eksempel på tiltak som kan bidra til økt kvalitet. Kunnskapsdepartementet har i 2019 satt av 2 millioner kroner til Universitets- og høgskolerådet for å bidra til tiltak som kan styrke IKT-sikkerhet og praksis i ingeniørutdanningene, sier hun.

Student: — Skuffende når man ikke har de nødvendige forkunnskapene

Lars Jæger er nettopp ferdig med en bachelorgrad i maskiningeniør på OsloMet og sier til Khrono at han generelt var fornøyd med studiene sine. Han skal snart begynne på en mastergrad i samme fag.

— På daglig basis opplevde jeg ikke utdanningen på OsloMet som mangelfull. Lærerne var flinke til å følge oss opp og det var sosialt og hyggelig, sier Jæger til Khrono.

Han skulle likevel ønske studiet var bedre på digitalisering, kurs, og i større grad forberedte studentene på kommende utfordringer.

— Vi fikk ikke god nok opplæring i et av 3D-moduleringsprogrammene, som er helt sentralt for oss for eksempel. Det er skuffende når man skal i gang med å skrive bacheloroppgave og oppdager at man ikke har de nødvendige forkunnskapene man trenger, og må bruke store ressurser på å lære seg det selv, sier han.

— Kvaliteten kan alltid bli bedre og ting utvikler seg fort, sier han.

Ingeniørstudentene skårer middels på Studiebarometeret

Det var 1572 av medlemmene til Nito Studentene som svarte på den aktuelle undersøkelsen.

Studiebarometeret, som er en nasjonal undersøkelse og i år hadde en svarprosent på 48 prosent, viser imidlertid noe av den samme trenden.

Ved utdanningene for ingeniørfag er studentene litt mindre fornøyde enn gjenomsnittsstudenten. På en skala fra 1 til 5, der 5 er best, skårer ingeniørstudentene mellom 3,7 til 4,0.

— Alle studentene ønsker mer tilrettelegging og tettere oppfølging, bedre utstyr og større plass, mer moderne studieformer og velfungerende datasystemer – og som ansatte anstrenger vi oss hver dag for å imøtekomme mest mulig av dette gitt de rammevilkår fakultetet har, sa dekan ved fakultet for teknologi, kunst og design på OsloMet, Egil Trømborg til Khrono i april.

Trømborg: — Ingeniørstudiene er underfinansierte

Trømborg støtter Nito Studentene i deres krav om å øke finansieringskategorien for ingeniør- og teknologi-fag.

— Jeg mener definitivt at disse utdanningene bør opp en finansieringskategori. Der man tidligere oppfattet ingeniørutdanningene som en form for masseproduksjon er det større og større behov for spesialisering og kvalitetssikring blant ingeniørene. Det er ikke hyggelig når broer går i stykker eller det skjer alvorlige ting. Derfor må det være kvalitetskrav knyttet til denne jobben, sier Trømborg til Khrono.

Trømborg mener det er like kritisk innenfor disse utdanningene, som en del andre profesjonsutdanninger som tradisjonelt har fått mye mer ressurser.

— Ingeniørstudiene er underfinansierte, og derfor har vi lagt oss til en måte å utdanne disse studentene på som innebærer store klasser og lite rom for individuell opplæring. I Danmark er finansieringskategorien for disse utdanningene mye høyere, og de vurderer utdanningene på en annen måte enn i Norge, sier han.

Koster å hevde seg internasjonalt

— Fordi utdanningene er underfinansierte kommer kvaliteten på utstyret til å gå ned. Disse utdanningene koster egentlig mye, men det gjenspeiles ikke i hva man får av tildelinger, sier Svendsen.

Svendsen trekker fram at internasjonalt er det blitt et stort marked for ingeniører og teknologiutdannede. Kina utdanner alene hvert år 4,7 millioner innenfor denne kategorien.

— Hvis vi ikke får bedre finansiering vil vi ikke klare å hevde oss i den internasjonale konkurransen. Vi må satse på kvalitet, ikke kvantitet. Ingeniør- og teknologiutdanningene er i utganspunktet teoritunge. Får vi ikke inn praksis eller laboratorietid er det vanskelig å få knagger å henge teorien på, sier Svendsen.

Men praksis koster. Nito studentene har gjort beregninger som viser at man ville trengt minst 265 ekstra årsverk i hele Norge for at alle skulle fått praksis. Svendsen sier at dette ikke er mulig i dag, når man befinner seg innenfor en lav finansieringskategori.

— Uten å gjøre noe med vår studiefinanskategori kommer vi ikke opp på det nivået politikerne vil, sier han.

Svendsen mener også studentene innenfor ingeniør- og teknologiutdanningene er en viktig brikke i å nå bærekraftsmålene.

— Det er en sammenheng mellom det internasjonale arbeidsmarkedet, klima og vår egen studietilstand i Norge, sier han.