ntnu

Flere toppledere ved NTNU vil søke jobbene på nytt

Viserektor ved NTNU i Ålesund, Annik Magerholm Fet, vil takke for seg når åremålet hennes går ut. 13 lederstillinger ved NTNU lyses ut samtidig.

Det har vært en kamp om å få oppmerksomhet rundt det som skjer i Ålesund. Samtidig har NTNU-navnet betydd mye for rekrutteringen, sier avtroppende viserektor ved NTNU Ålesund, Annik Magerholm Fet.
Det har vært en kamp om å få oppmerksomhet rundt det som skjer i Ålesund. Samtidig har NTNU-navnet betydd mye for rekrutteringen, sier avtroppende viserektor ved NTNU Ålesund, Annik Magerholm Fet.
Publisert Oppdatert

NTNU skal i slutten av august lyse ut hele 13 topplederstillinger.

I 2021 skal nemlig universitetet ha inn folk i åremålsstillingene prorektor for forskning, prorektor for nyskaping, viserektor i Ålesund og Gjøvik, dekan ved NTNUs åtte fakulteter og direktør for Vitenskapsmuseet.

Under universitetsstyremøtet i forrige uke, banket styret gjennom utlysningstekstene.

Åremålsstillingene har en varighet på fire år, og personer kan sitte i tre perioder, men må søke på nytt hvert fjerde år.

7 av de 13 som sitter i stillingene i dag, har bestemt seg for å søke ny åremålsperiode. Det viser en kartlegging Universitetsavisa har gjort.

Ett ja og ett kanskje

Bjarne Foss og Toril Nagelhus Hernes ble begge ansatt i 2017 som henholdsvis prorektor for forskning og prorektor for nyskaping. De kan derfor i teorien begge ha stillingen i to perioder til.

Prorektor for nyskaping på NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes.
Prorektor for nyskaping på NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes.

Foss er ikke sikker på om han vil søke og svarer «kan hende» på spørsmål fra Universitetsavisa.

Nagelhus Hernes er helt klar i sin sak:

— Svaret er definitivt ja, sier hun til avisa.

To grunner til nei i Ålesund

Viserektor-stillingene ved Ålesund og Gjøvik skal også lyses ut.

I Ålesund har Annik Magerholm Fet vært viserektor siden 2017, da tidligere viserektor Marianne Synnes Emblemsvåg ble valgt inn på Stortinget for Høyre.

Magerholm Fet sier det er to grunner til at hun har bestemt seg for å ikke søke en ny periode som viserektor.

— Jeg blir 68 år når tiden for min nåværende åremålsstilling går ut. Så alder er en ting, men jeg jobber gjerne lenger. Så handler det om at jeg ønsker å gjøre ferdig manus som jeg har liggende for både lærebøker og artikler. For når skal man få gjort alt det man ellers ikke har tid til, sier Magerholm Fet til Khrono.

Derfor ser hun for seg å gå tilbake til professorstillingen sin i miljøledelse, systemteknikk og livsløpsanalyse, som hun har hatt siden 1999.

— En kamp om å få oppmerksomhet

Annik Magerholm Fet, viserektor NTNU Ålesund.
Annik Magerholm Fet, viserektor NTNU Ålesund.

Magerholm Fet sier hun ser tilbake på perioden som viserektor som både inspirerende og interessant.

Hun tok over i rollen som viserektor året etter at Høgskulen i Ålesund fusjonerte med NTNU.

— I forkant av fusjonen var næringslivet bekymret for at ledelsen skulle flytte og at ting skulle styres fra Trondheim. Så det har vært en kamp om å få oppmerksomhet rundt det som skjer i Ålesund. Samtidig har NTNU-navnet betydd mye for rekrutteringen. Og det har også vært positivt for næringslivet at vi er en del av NTNU, sier Magerholm Fet.

En av hennes kjepphester i jobben har vært å øke forskningsaktiviteten ved NTNU i Ålesund. Det føler hun at de har lykkes med.

— På forskningssiden har vi gått fra omtrent 0 til 60-70 stipendiater. I tillegg har vi fått inn flere professorer og folk med høy kompetanse. Det er viktig også for å utvikle et godt, internasjonalt og konkurransedyktig næringsliv, sier hun.

Går i utgangspunktet tilbake til fakultetet

Tidligere viserektor i Ålesund, Marianne Synnes Emblemsvåg, annonserte i mars at hun går tilbake til NTNU, fordi hun ikke vil ta gjenvalg på Stortinget i 2021.

Hun har i dag permisjon fra en førsteamanuensis-stilling ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU i Ålesund.

På spørsmål fra Khrono om hun kommer til å søke seg tilbake til sin gamle stilling som viserektor, svarer hun:

— Det har jeg ikke tenkt så mye på ennå. I utgangspunktet går jeg tilbake til Fakultet for medisin og helsevitenskap hvor jeg hører til, så får vi se hvilke oppgaver de har til meg. Det er mye spennende å jobbe med på dette feltet, og jeg underviser også gjerne studenter igjen, skriver hun i en SMS til Khrono.

Verken Khrono eller Universitetsavisa har fått svar fra viserektor i Gjøvik, Jørn Wroldsen, om han kommer til å søke om en ny periode i stillingen.

Seks av åtte dekaner søker videre

Dekanene Monica Rolfsen ved Fakultet for økonomi, Øyvind Weiby Gregersen ved Fakultet for naturvitenskap, Bjørn Gustafsson ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, Ingrid Schjølberg ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet planlegger alle å søke en ny periode som dekaner.

Det gjør også nylig konstituert dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Tine Arntzen Hestbek. Hun rykket opp i gradene fra stillingen som prodekan for utdanning, etter at tidligere dekan Marit Reitan nylig ble ansatt som prorektor for utdanning ved NTNU.

Dekanene ved fakultetene for ingeniørvitenskap og arkitektur og design har ikke bestemt seg om de ønsker å søke nye perioder.

Dekan ved fakultetet for arkitektur og design, Carl Fredrik Lutken Shetelig, svarer Universitetsavisa at han tenker på det.

Det gjør også Olav Bolland ved Fakultet for ingeniørvitenskap, som svarer avisa at han skal bruke de kommende ukene på å vurdere saken.

Sju gir nye søkere kamp

Nåværende direktør for Vitenskapsmuseet, Reidar Andersen, har vært i jobben siden 2013. Det betyr at han kan ta nok en periode. Men han er klar i sin sak på spørsmål om han kommer til å søke på ny:

— Nei. Jeg er 68 når åremålet går ut, sier han til Universitetsavisa.

Dermed er det i allefall sju av de nåværende lederne som vil gi nye søkere kamp om de 13 topplederstillingene ved Norges største universitet.