Flere studenter sier de er villige til å gå på eksamen med luftveis-symptomer

I forrige uke gjennomført Nito Studentene en undersøkelse blant ingeniør- og teknologistudenter ved NTNU i Trondheim. Den viser at omtrent 50 prosent av de spurte studentene sier de vil møte opp på skoleeksamen selv om de har koronasymptomer.

714 studenter har svart på undersøkelsen.

Samtidig svarer over 60 prosent av studentene paradoksalt nok at de er veldig bekymret for å bli smittet ved gjennomføring av fysisk eksamen.

Universitetsavisa har også omtalt undersøkelsen.

— Kan ikke lenger skylde på pandemien

Leder av Nito Studentene, Silje Skyttern, sier til Khrono at svarene er forståelige fordi NTNU har vært altfor dårlige til å formidle ut informasjon.

— Studentene vet ikke hva de skal gjøre hvis de våkner på eksamensdagen med sår hals. Vil de måtte vente til etter sommeren med å ta eksamen?

— Det er altså ingen plan for studenter som har symptomer på eksamensdagen?

— Nei, ingen plan har kommet ut til studentene i hvert fall. I undersøkelsen svarer også 22 prosent at de fortsatt ikke vet om de skal ha fysisk eksamen eller ikke, og det er bare en måned til første eksamen for mange. Dette sier litt om hvor lite informasjon studentene har fått. Dette er svært kritikkverdig av NTNU. De burde ha planlagt for en smitteøkning i denne perioden lenge før semesterstart. De kan ikke lenger skylde alt på pandemien, sier Skyttern.

— Syns du ikke det reflekterer en litt uansvarlig holdning fra studentenes side, at de vurderer å komme på eksamen med symptomer?

— Vi mener det er bekymringsverdig at de svarer det, men at det er forståelig, når de ikke vet hva som skjer hvis de faktisk har symptomer på eksamensdagen. Dette er et faresignal, sier hun.

Bør vurdere alternative vurderingsformer

Mange studenter er også svært bekymret for at de kan havne i karantene rett før juleferien, forteller lederen for Nito studentene.

— Hva bør NTNU gjøre nå da, tenker du?

— Det er viktig at de ivaretar de studentene som er redde for å havne i karantene, sier hun.

— Hva innebærer det? At flest mulig eksamener gjøres om til hjemmeeksamen?

— Det er universitetets ansvar å sørge for at studentene føler seg godt nok ivaretatt. Dette burde de planlagt bedre for, sier hun.

Skyttern forteller at 80 prosent av studentene i undersøkelsen svarte at NTNU i større grad bør tilrettelegge for hjemmeeksamen.

— I Ingeniør- og teknologifag er det vel mest sikkert med fysisk skoleeksamen, for å få til en korrekt vurdering?

— Ja, det er ofte det. Her er det faglærers mening som blir styrende, men det finnes og andre måter å vurdere studentene på — for eksempel mappe-evaluering, sier hun.

Tror mye fortsatt er uavklart ved NTNU

Leder av Studenttinget ved NTNU, Åste Solheim Hagerup, synes tallene fra Nito studentene er bekymringsfulle.

— Min innstendige anbefaling til alle studenter er at hvis de har symptomer, må de ikke møte opp på eksamen. Utover det har jeg veldig stor forståelse for de studentene som har svart ja på spørsmålet om eksamen og symptomer, fordi man har et vurderingssystem hvor siste karakter teller alt, sier hun.

— Det er dermed forståelig at noen studenter er villige til å strekke seg utenfor helsemessige grenser for å få gjennomført eksamen, spesielt når det gis så lite konkrete tilbakemeldinger om hvordan eksamen skal foregå, sier hun.

— Hvordan opplever du situasjonen ved NTNU generelt nå? Er det mange studenter som er forvirret?

— Jeg tror situasjonen er preget av at NTNU vet veldig lite selv. Det er vanskelig å kommunisere det man ikke vet. Jeg har stor forståelse for at studentene har behov for mer informasjon, som er tilpasset deres spesifikke studiehverdag — ikke bare masse-info. Jeg har vært i tett dialog med kommunikasjonsavdelingen på NTNU for å prøve å finne bedre måter å informere studentene på. Jeg opplever at NTNU tar dette på alvor, men det er krevende å drive god informasjonsspredning i en såpass stor og desentralisert organisasjon, sier hun.

Måtte endre plan underveis

Dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap, Olav Bolland sier til Khrono at de i juni var optimister med tanke på utviklingen i smittesituasjonen. Utover høsten har det imidlertid blitt klart at den nasjonale kurven går i negativ retning.

Dette bildet støttes av prorektor for utdanning, Marit Reitan. (Les hennes svar lenger ned i saken)

— Vi planla et semester med en hybrid løsning mellom digital og fysisk undervisning. Vi la i utgangspunktet opp til at ganske mange eksamener skulle gjennomføres på tradisjonelt vis, men at noen eksamener skulle være hjemmeeksamener og muntlige eksamener, sier Olav Bolland.

Han forteller at de etter hvert har kommet med tydelige oppfordringer til fagmiljøene om å redusere antall tradisjonelle skoleeksamener. Dette gjelder og for nabofakultet Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

Per nå ligger andelen slike eksamener ved Bollands fakultet på 20 prosent, og kurven er nedadgående, forteller han. Fakultetene må melde inn endelig plan innen 1. november.

Kan måtte vente til august

Bolland informerer om at på skoleeksamener har man nå strammet inn enda mer, slik at det er krav om minsteavstand på to meter mellom hver student. Det vil også være et system på plass for å sikre at det ikke er for trang ferdsel ved inngangsdørene. I tillegg vil det bli satt opp ekstra busser.

Bolland sier at for en del metodefag og matematikkfag, for eksempel, finnes det faglige grunner for at det er ønskelig å ha skoleeksamen og ikke hjemmeeksamen.

— Hvis studentene har symptomer på korona på eksamendagen, hva skal de gjøre da?

— Hvis de er syke eller har symptomer, må de holde seg borte. Vi ønsker ikke at personer med klare symptomer skal møte opp. Det vil være en uetisk opptreden. Systemet er da som med sykdom ellers — det blir utsatt eksamen, som arrangeres i starten av august. Vi har også en plan B, hvis det skulle bli en skikkelig kollaps med avlysninger av flere eksamener. Da vil vi arrangere eksamen i starten av januar, sier han.

Jobber intenst i en krevende situasjon

Prorektor for utdanning, Marit Reitan skriver i en e-post at eksamensplanlegging ved NTNU er et omfattende arbeid, som ikke kan skje over natten.

— Det handler både om logistikk, og å ivareta den faglige kvaliteten.

— Hva sier du til at studentene føler seg forvirret og usikre?

— Jeg syns det er beklagelig at studentene må gå i uvisse om noe som er så viktig som eksamen. Vi bruker mye ressurser på å kommunisere med studentene, men vi ser at det er vanskelig å nå ut til alle med nødvendig informasjon når viktige ting er i endring. Akkurat nå jobber vi intenst med hvordan vi skal avvikle eksamen i en veldig krevende situasjon. Dette er vi ikke ferdig med, og en viktig grunn til at studentene opplever å stå uten alle de svarene de ønsker er at vi ikke har dem ennå, skriver Reitan.

Vurderer en ekstra eksamensperiode

Reitan skriver at hun skjønner at studentene syns det er frustrerende når det skjer endringer og de opplever usikkerhet rundt viktige ting som eksamen, «men når smittesituasjonen endrer seg og vi får pålegg om endring fra kommuneoverlegen som følge av det, så må vi gjøre de endringene som er nødvendig».

— Hva tenker du om tallene fra undersøkelsen?

— Jeg tenker at det er svært bekymringsfullt at studenter planlegger å stille på eksamen selv om de har symptomer. Etter hvert som flere og flere eksamener går over til hjemmeeksamen vil dette problemet bli relevant for stadig færre studenter, skriver Reitan.

Hun forteller at NTNU vurderer muligheten for å arrangere en ekstra eksamensperiode i løpet av vårsemesteret, for å unngå at studentene må vente til neste ordinære eksamen eller til kontinuasjonseksamen med å få tatt opp eksamener, men at dette er ikke er endelig bestemt ennå.

les også

Hva skjer med eksamen? Her har du oversikten