Flere sliter med å øke potten de henter fra EU

8 av 21 statlige universiteter og høgskoler har nedgang i midler de hentet inn og regnskapsførte fra ulike EU-kilder i pandemiåret 2020, sammenlignet med 2019.

Det betyr tilsvarende at 13 opplevde stillstand eller vekst. Dette går fram av årsregnskapene til universiteter og høgskoler publisert i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH/NSD), og satt sammen av Khrono.

Det er Universitetet i Oslo som henter inn desidert mest penger totalt, og midlene kommer i hovedsak gjennom de etablerte rammeprogrammene. Drøyt 221 millioner dreide det seg om i 2020.

Mens NTNU var størst i 2019, opplever de en nedgang i 2020, som gjør at de plasserer seg nesten 50 millioner bak UiO. Som en god nummer tre på oversikten over innhenting av EU-midler finner vi Universitetet i Bergen.

Universitetet i Bergen best per faglige årsverk

I tilstandsrapporten for 2020 er også tallene fordelt per faglige årsverk ved dem enkelte institusjon, her finner vi tall fra 2019 og bakover.

Khrono har beregnet samme tall for 2020. Fortsatt er det Universitetet i Bergen (UiB) som henter inn mest EU-midler per faglige årsverk, Universitetet i Oslo (UiO) følger tett etter, mens NTNU opplever et stadig lavere tall på denne måleparameteren.

I 2020 ble NTNU også forbigått av NMBU på denne lista. NMBU hentet inn 37.900 kroner per faglig årsverk totalt fra EU.

UiB hentet 62.300, UiO 60.300 kroner, mens NTNU i 2020 var nede i 35.800. Det er nesten 10.000 kroner lavere per årsverk enn de oppnådde i 2018. (NTNU hadde ikke anledning til å kommentere før etter påske. red.anm)

Snittallet for de statlige institusjonene lå i 2020 på 31.400 kroner per faglig årsverk, et bittelite hakk opp fra fjoråret. De private lå på et snitt på 3600 kroner, mens snittallet for sektoren var 29.800 kroner.

I 2019 var dette tallet 29.400 og i 2018 26.900, så samlet sett henter de norske undervisningsinstitusjonene stadig mer per faglig årsverk fra EU-systemet.

På bunn og topp

Det er åtte universiteter og statlige høgskoler som har nedgang i summen de totalt hentet inn fra EU i 2020.

Det er Universitetet i Agder, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås), NTNU, OsloMet, UiT Norges arktiske universitet, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskolen i Østfold og Høgskulen på Vestlandet.

Totalt hentet norske universiteter inn 12 millioner mer fra EU i 2020 sammenlignet med 2019. De statlige vitenskapelige høgskolene økte med 5,5 millioner, mens de statlige høgskolene hadde en vekst på 800.000 kroner.

De private henter fortsatt ganske lite fra EU-systemet, men MF vitenskapelig høyskole hentet inn nesten fire ganger så mye fra EU-rammeprogram i 2020, og økte her fra rundt 700.000 til nesten 2,6 millioner kroner.

— Opptatt av faglig bruk av midlene

— Veldig bra, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

— UiB er robust, har gode samarbeidspartnere, gode fagmiljø og et godt støtteapparat.

Hun peker på at UiB er et internasjonalt universitet, med mange sterke miljøer som forsker internasjonalt og har internasjonale samarbeidspartnere.

— Dette er miljø som er motivert og ser verdien av å få tilslag. Vi har lenge vært sterke i EU, dette er ikke bare i år, understreker Hagen i en e-post til Khrono.

Svein Stølen er rektor ved Universitetet i Oslo. Han er godt fornøyd med de summene universitetenes ansatte klarer å hente inn fra EU-systemet.

— Vi er mest av alt opptatt av hvordan vi kan bruke de europeiske forskningsprogrammene for å utvikle oss faglig. Vi lykkes i tøff konkurranse om midler til fremragende forskning, og vi lykkes med samarbeidsprosjekter som utvikler oss videre, påpeker Stølen, som legger til:

— Totalt har vi hittil hentet inn 164 millioner euro i Horisont 2020. Dette er økonomiske ressurser som muliggjør faglig utvikling.

— Irritererer det UiO-rektoren, om ikke bare litt, at bergenserne klarer å hente inn mer per faglig ansatt (men mindre forskjell) enn UiO?

— Det er ikke en en problemstilling jeg er opptatt av og nei - men gleder meg over at vi har flinke folk på UiO, svarer Stølen i e-post til Khrono.

Framgang for Nord i 2020

Nord universitet hadde en pen økning i EU-inntekter fra 2019 til 2020 på 30 prosent og endte på 8,9 millioner kroner.

— Det er klart det er gøy, helt fantastisk, men vi er fremdeles underveis og har en lang vei å gå når det gjelder å hente inn forskningsmidler fra EU, sier prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane.

Eiane forteller at de setter i gang mange tiltak for å få flere forskere til å orientere seg mot EU.

— Vi bruker mye ressurser med det som mål nå. Vi legger blant annet opp til søknadsrettede workshoper og på å bygge nettverk. Det handler mye om å jobbe med kultur, sier han.

I 2019 var det en nedgang i forhold til året før, men Eiane påpeker at Nord er en liten institusjon, der enkeltprosjekter kan påvirke tallene og man får mer variasjon mellom årene.

— Vi har langt igjen, men det er klart det hjelper når forskerne ser at det går bra, som i 2020, sier han.

UiA: Noen koder å knekke

Ved Universitetet i Agder gikk inntektene fra EU litt ned fra 2019 til 2020. Universitetet har også hatt en flerårig trend med nedgang i EU-inntekter til forskningsprosjekter.

På forrige styremøte ved UiA var manglende gjennomslag i EU et tema. Det ble pekt på at det går ikke riktige veien, at det er noen koder UiA må knekke og at dette er et langsiktig arbeid.

Viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger, Hans Kjetil Lysgård, sier at de ikke er fornøyd med uttellingen.

— Vi er selvfølgelig ikke fornøyd med disse tallene. Vi har ikke fått den uttellingen vi hadde ønsket oss og må jobbe ekstraordinært med dette framover, sier han.

Setter inn flere tiltak

Han viser til flere tiltak som er satt i verk, blant annet er det etablert et eget støtteteam som skal hjelpe til med å utvikle prosjekter og alle fakultetene har laget egne handlingsplaner for hvordan de skal hente inn mer EU-midler, tilpasset sine fagfelt.

— Vi jobber også med en overordnet handlingsplan på institusjonsnivå, støttet av Forskningsrådet og med hjelp av konsulenter, sier Lysgård.

Arbeidet med på sikt å få større gjennomslag i EU foregår på tre hovedområder, forteller han.

— Det ene er det strategiske, der vi ser på hvor vi har har gode miljøer som har muligheter for å få gjennomslag og hvordan vi kan styrke disse. Det andre er at vi skal jobbe med å koble oss på gode, internasjonale forskernettverk, fordi vi ser at det er gjennom disse at en vesentlig del av EU-midlene går. Og så er det tredje at vi jobber generelt med prosjektutvikling og støtte. Vi ønsker å profesjonalisere arbeidet slik at vi får flere og kvalitativt bedre søknader, sier han.