Dette bildet er hentet fra forsiden til den nye Nifu-rapporten, og gjenspeiler at man totalt sett ser en positiv utvikling i sektoren.
Dette bildet er hentet fra forsiden til den nye Nifu-rapporten, og gjenspeiler at man totalt sett ser en positiv utvikling i sektoren.

Flere overraskende funn i ny NIFU-rapport:
Eksterne midler finansierer mye mindre av forskn­ingen nå enn i 1997

Rapport. Anvendt forskning har økt, mens det er blitt mindre grunn­forskning, og en mindre del av forskningen finansieres av eksterne midler i dag enn tidligere.

Publisert Oppdatert

— Forrige rapport ble jo laget for 20 år siden, og det er vel ikke til å stikke under stol at det har skjedd utrolig mye i denne sektoren de to siste tiårene. Det er ikke tvil om at det nå var på tide med et nytt dypdykk i forsknings og utdannings-tallene fra vår side.

Det sier seniorrådgiver for Studier av statistikk og indikatorer i Nifu (Nordisk institutt for studier av forskning og utdanning), Kaja Wendt, da Khrono tar kontakt med henne for et intervju om den nye rapporten deres, som byr på flere overraskende funn.

Wendt har vært prosjektleder for arbeidet rapporten.

...kan man kanskje spørre seg om mye av midlene som skal gå til grunnforskning egentlig er bundet opp til anvendt forskning

Kaja Wendt

— En svært positiv utvikling

Rapporten handler i hovedsak om hvordan forskning og utviklingsarbeid (FoU) har utviklet seg i Norge siden 1997.

Den 168 sider lange rapporten viser blant annet at universitets- og høgskolesektoren i Norge har opplevd en mye sterkere vekst når det kommer til forskning, utvikling og publisering enn det andre vesteuropeiske land har opplevd.

Fakta

Rapport:
FoU-ressurser i universitets- og høgskolesektoren 1997-2017

Utgitt i januar 2019 av Nordisk institutt for studier og innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Skrevet av rådgiverne Mona Nedberg Østby, Ekaterina Denisova og Bjørn Magne Olsen, seniorrådgiver Hebe Gunnes, seniorrådgiver og prosjektleder KajaWendt og forsker Gunnar Sivertsen, alle ansatte i NIFU. Forskningsleder Michael S. Mark og seniorrådgiver Bo Sarpebakken har også bidratt.

Gir en oversikt over ressurser til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren.

Basert på data helt tilbake fra 1963, med hovedvekt på perioden 1997–2017, samt noen hovedtall fra 2018.

Rapporten gir også oversikt over utviklingen i stillingstyper og kjønnsbalanse, hva det forsker på, hvem som finansierer FoU-aktiviteten, internasjonalisering, næringsrelevans og strukturendringer i sektoren.

Sektorens vitenskapelige publisering viser forskjeller mellom institusjoner, fagområder og omfanget av samarbeid og internasjonalisering.

— Vi finner en svært positiv utvikling når det gjelder FoU-ressursene i sektoren. Forklaringene til veksten kan selvsagt være mange. Samtidig ser vi for eksempel at eksterne midler finansierer mindre av forskningen i dag enn i 1997. Reduksjonen er egentlig litt overraskende, særlig med tanke på at det er et økt fokus på at utdanningsinstitusjonene skal ha tettere kontakt med næringslivet, sier Wendt.

Mer konkret betyr dette at det er grunnbudsjettene som helt klart finansierer den høyeste andelen av utgiftene som er knyttet til FoU-aktiviteten.

FoU-utgiftene har mange forskjellige finansieringskilder, men samlet sett sto grunnbudsjettene (70 prosent) og offentlige kilder (20 prosent) for 90 prosent av finansieringen i 2017. Næringslivets andel derimot har fra 1997 til 2017 gått ned fra 5 prosent til 2 prosent, og utgjør således «kun» en halv milliard kroner, noe som er like mye som det man får fra EU.

I 20-årsperioden Nifu har fokusert på har det vært en gjennomsnittlig årlig realvekst på over 4 prosent. Sterkest var veksten i første halvdel av perioden. Basisbevilgningene har økt mer enn eksterne midler.

Basisbevilgningen, eller grunnbudsjettet, er bevilgninger lærestedene mottar fra Kunnskapsdepartementet over statsbudsjettet og som skal gå til all aktivitet ved lærestedene og universitetssykehusene.

— Samtidig som basisfinansieringen av FoU-aktiviteten øker, øker også midlertidigheten i sektoren. Det kan være et paradoks. Det er de midlertidige stillingsgruppene stipendiat, post.doc og forskere i prosjektstillinger som har økt aller mest, mens det faste personalet ikke øker like mye, utdyper Wendt.

Mindre grunnforskning

Gjennom arbeidet med rapporten har NIFU også sett nærmere på hvor mye av FoU-aktiviteten som karakteriseres som grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid.

— Trenden er at anvendt forskning har økt ganske mye (fra 37 til 47 prosent), mens det er blitt mindre grunnforskning. Når vi samtidig ser at andelen basisfinansiering har økt, kan man kanskje spørre seg om mye av midlene som kunne gått til grunnforskning egentlig er bundet opp til anvendt forskning, fortsetter Wendt.

Grafikk: NIFU
Grafikk: NIFU

Hun understreker videre at det ikke nødvendigvis er noe galt i det, men at det tvert om kan være et tegn på at forskningen blir stadig mer integrert i samfunnet.

Når det gjelder antall publiseringer, er Norges vekst sterk. Bare noen få vesteuropeiske land, deriblant våre danske venner i sør, er i nærheten av å ha en slik vekst, viser rapporten.

Grafikk: NIFU
Grafikk: NIFU

— Samtidig viser næringslivets egen FoU-statistikk, som Statistisk sentralbyrå har ansvaret for, at det norske næringslivet forsker atskillig mindre enn andre sammenlignbare land. Det er vanlig å knytte dette til kjennetegn med næringsstrukturen vår, og en stor andel små og mellomstore bedrifter. Men nivået på FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren er høyt også i forhold til folketall, og det sier litt om hvor sterkt forskning og utviklingsarbeidet står i den Norge, poengterer Wendt, og fortsetter:

— Det er ingen tvil om at kunnskap er det nye gullet, og vi ser at det er et politisk ønske om å satse på FoU-arbeid, uavhengig av hvem som styrer landet. Norge slet lenge med at vi lå under mange andre land når det kom til at selve forskningen resulterte i få vitenskapelige publiseringer, men dette har snudd gradvis i løpet av de siste 20 årene.

I 2018 brukte universitets- og høgskolesektoren 25 milliarder på FoU-arbeid, noe som er godt over fem ganger så mye som i 1997.

Nifu-rapporten viser at noe av veksten de siste årene skyldes nye data om tidsbruken til FoU-personalet, men hovedårsaken er at antall personer som jobber med FoU har doblet seg fra 1997 til 2017, fra 14.000 til 27.000. Særlig ved de statlige høgskolene har økningen av FoU-arbeid vært markant.

— Dette er på mange måter en ønsket utvikling. For eksempel ønsket myndighetene å øke antall stipendiater til 5000 innen 2007, og dette klarte de å få til i tråd med utviklingen til et mer kunnskapsbasert arbeidsliv, sier Wendt.

(Saka er endret. Wendt har presisert avsnittet som gjelder basisfinansiering av forskningen)