Mer reising etter fusjon på Sørøst-Norge

Studentene ved master i pedagogikk på Universitetet i Sørøst Norge fikk en overraskelse da de startet studiene høsten 2018. De fire samlingsukene var spredt på tre forskjellige campuser.

Studentene har klagd og universitetets ledelse medgir at opplegget ikke var det beste, og vil samle undervisningen mer fra høsten av.

Les også: Måtte reise mellom tre campus. Etter klager snur universitetet og tilbyr mer samlet undervisning.

Berit Bratholm er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet og førstelektor og Ragnhild Evensen er universitetslektor på Universitetet i Sørøst-Norge.

Om den omtalte masterutdanningen beskriver de to at i perioden 2010 til høsten 2018 var master i pedagogikk organisert fra campus Vestfold. Undervisningen ble for det meste tilbudt i Vestfold og noen av emnene hadde også undervisning i Drammen. Studiet ble revidert i 2018, og ledelsen ønsket å organisere studiet og tilby undervisningen til flere campus, slik studentene beskriver det.

— Dersom master i pedagogikk skal revideres faglig og/eller organisatorisk, forventer Forskerforbundet at ansatte deltar i drøftingene av revideringene på instituttet, sier Bratholm.

Hun legger til:

— Evalueringer fra studenter og ansatte ved studiet gir oss et godt kunnskapsgrunnlag til å analysere de erfaringene vi har, både før og etter 2018.

Omfattende fusjoner

Bratholm trekker fram at universitetet har vært gjennom omfattende omstillinger og to fusjoner i 2014 og 2016.

— Etter fusjonene er vi en stor institusjon med åtte campus, lokalisert i tre fylker og ansatte forventes å reise mellom campusene. Mye reising mellom campusene er en ekstra belasting for ansatte i en allerede travel arbeidsdag, sier Bratholm.

Hun legger til:

— Det er også en belastning for studentene og bidrar til en mer krevende studiesituasjonen, slik Fjelldal uttaler til Khrono.

Bratholm understreker at Forskerforbundet ønsker å ivareta studentene og ansattes studie -og arbeidssituasjon.

— Organiseringen av master i pedagogikk inneværende har ført til en unødig merbelastning for studenter og ansatte ved universitetet. Vi ser fram til en bærekraftig ordning som ivaretar alle parter, faglig, økonomisk og miljømessig. Det fører til gode studieprogram og gode arbeidsforhold, avslutter Bratholm.

Les også:

Demokrati: Er redd vitenskapelige ansatte har sovet for lenge i timen

— Ulike tradisjoner

Anne Wangensten Norstrand er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Universitetet i Sørøst-Norge.

— Jeg har ikke fått noen respons fra medlemmer angående det å undervise på andre campus . Vi er jo to høgskoler som er fusjonert Vestfold/Buskerud og Telemark. Vi har ulike tradisjoner. I Vestfold og Buskerud har det vært mindre pendling for de ansatte mellom campus. I Telemark er de ansatte vant til å ha undervisning på andre campus, sier Nordstrand.

Hun legger til:

— Da har de hovedkontor et sted og har noe undervisning andre steder (fortrinnsvis ett sted til). For de ansatte som kommer fra Telemark er dette en ordning de er vant med. Jeg tror at det er noe annet når de som ikke er vant til denne reisingen plutselig får noe de opplever som en tyngre arbeidshverdag.

Nordstrand trekker fram at saken rundt master i pedagogikk er dette en kompleks sak med mange innfallsvinkler.

— Jeg har for dårlig grunnlag til å uttale meg om denne saken. Men jeg har fått respons fra to som underviser der som ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene. De sier at responsen fra studenter og faglærere er god. Så slik jeg forstår det er det totale inntrykket fra faglærere som underviser på master er at ordningen fungerer godt og er forutsigbar, også for studentene, sier Nordstrand.