Demokrati: Er redd vitenskapelige ansatte har sovet for lenge i timen

(Følg styremøte ved UiT Norges arktiske universitet direkte fra klokken 10.00 onsdag 13. mars. Møtet foregår i Uppsala. NB! Krever flash innstallert for å vises)

Ved UiT Norges arktiske universitet har de hatt en lengre utredning og debatt om ledelsen på det som kalles nivå 3 på universitetet. Det vil si på institutt og senternivå.

Styret hadde sin første debatt på saken på sitt møte 7. februar, og det var lagt opp til endelig debatt og vedtak på styremøtet onsdag 13. mars.

Les også: Tromsø: Skal diskutere forslag om å legge ned valgte instituttstyrer

I styrepapirene legger universitetsdirektør Jørgen Fossland opp til at styret skal vedta at normalmodellen på UiT skal bli at det etableres utvidede ledergrupper ved institutter og sentre på UiT.

Eventuelle instituttråd kan etableres og universitetsledelsen gis fullmakt til å fastsette nærmere rammer for etablering av instituttråd.

— Har vi sovet i timen?

Professor Turid Moldenæs står sammen med førsteamanuensis Hilde M. Pettersen og professor Nils Henriksen og fem andre bak et opprop som så langt på kort tid har samlet over 300 underskrifter.

— Vi er jo ikke akkurat noen aksjonister noen av oss, men vi følte liksom behovet for å gjøre noe, heve stemmen litt rett og slett, sier Moldenæs til khrono.

— Men jeg er litt bekymret for at vi vitenskapelig ansatte har sover litt for lenge i timen. Vi ser de samme prosessene rundt medvirkning og demokrati på mange universiteter og høgskoler, og jeg er redd disse prosessene er svært vanskelige å stoppe når de først har kommet i gang, legger Moldenæs til.

Sammen med Pettersen har hun også på vegne av «aksjonsgruppen» sendt brev til alle styrerepresentantene i forkant av styremøtet 13. mars.

— Vi har med stor bekymring lest innstillingen til vedtak i sak 11/19 om Styring, ledelse og medvirkning på nivå 3, og de argumentene som her er lagt til grunn for nedlegging av instituttstyrene, skriver de to vitenskaplige ansatte på UiT.

— I en tid der antidemokratiske krefter ser ut til å skylle over politikk og arbeidsliv både internasjonalt og i Norge, hadde vi håpet at UiT Norges arktiske universitet som et av de universitetene i Norge som oppfattes som mest åpent og demokratisk, ville velge å holde denne fanen høyt. Det tror vi ville styrke UiTs eksterne omdømme og ikke minst legitimiteten til styrende organers beslutninger internt, understreker de to overfor styret.

Klar anbefaling om endring til styret

Universitetsdirektør Jørgen Fossland forteller at de har hatt en lang og grundig utredning på UiT rundt ledelsesstrukturen på instituttnivå ved universitetet. Han føler at saken er grundig belyst og godt diskutert.

— Noe av utgangspunktet er at vi i dag har ulike måter å organisere ledelsen på instituttene våre på. Omtrent halvparten har styrer, de andre har det ikke, sier Fossland.

— Vi har fått fram i vårt utredningsarbeid at det er fordeler og ulemper med de ulike modellene.

Fossland anbefaler at universitetsstyret gjør følgende vedtak onsdag 13. mars:

1. Det etableres utvidede ledergrupper ved institutter og sentre på UiT
2. Instituttråd kan etableres i tråd med kriterier beskrevet i saksframlegget
3. Universitetsledelsen gis fullmakt til å fastsette nærmere rammer for etablering av instituttråd
4. Universitetsstyret forventer at det arbeides aktivt med å oppnå gode praksiser for ledelse og medvirkning på nivå 3

Vektlegger argumenter forskjellig

— Kunne dere ikke beholdt instituttstyrene, samtidig som dere etablerte utvidede ledergrupper på dette nivået?

— Det er jo nettopp det fagforeningene foreslår. Fra vår side ser vi også at det er gode argumenter for den ene og den andre modellen, så heldigvis er det jo ikke slik at fagforeningene og universitetsledelsen befinner seg på hver sin planet i denne saken. men vi vektlegger de ulike argumentene litt forskjellig, og ender opp med å anbefale ulike løsninger, sier Fossland.

I papirene til styret heter det blant annet at universitetsdirektøren tilrår derfor at instituttene som hovedregel skal ha utvidede ledergrupper. Kun på enheter som har færre enn 20 ansatte bør det være anledning til å ha instituttleder uten ledergruppe. Videre bør det åpnes for bruk av instituttråd som tilleggsmodell i de tilfeller der instituttets størrelse og kompleksitet gjør dette formålstjenlig.

— Universitetsdirektøren mener at det gjennom en ordning med utvidede ledergrupper som hovedmodell og instituttråd som tilleggsmodell i større grad vil sikres kollegiale arenaer og medvirkningsprosesser enn det som er tilfelle med dagens modell der valget står mellom instituttleder med eller uten styre, legger Fossland til overfor sitt styre.

Utvidet ledergruppe Universitetsdirektøren er av den oppfatning at en utvidet ledergruppe vil kunne sikre god faglig koordinering og medvirkning i lederoppdraget, samt bidra til økt legitimitet og styringskraft i strategiske beslutninger. Sammenlignet med de som i dag hverken har styre eller utvidet ledergruppe, vil dette kunne utgjøre en betydelig forskjell, understreker Fossland overfor styret.

Nær 300 har undertegnet opprop

Nær 300 har 12. mars klokken 23.00 undertegnet følgende opprop: «Støtt kampen for å bevare instituttstyrer ved UiT Norges arktiske universitet».

I det kortet oppropet skriver de:

Istedenfor å legge ned instituttstyrene og erstatte dem med utvidede ledergrupper eller instituttråd foreslår vi:

• At den nåværende ordningen med valgfrihet opprettholdes.
• Potensialet for å styrke instituttstyrene og den kollegiale styringen utredes ved UiT.

Fagforeningene ved UiT har også protestert mot forslagets om behandles i morgendagens styremøte, og de har sendt et brev som er undertegnet av Marit M. Dahle, hovedtillitsvalgt Norsk tjenestemannslag, Hugues Verdure, leder Forskerforbundet, Arne Gjengedal, hovedtillitsvalgt Akademikerne og Hans Fredrik Klingenberg, hovedtillitsvalgt Parat.

— Møter motstand på UiT

Vedtaksforslaget har skapt debatt og møter motstand blant ansatte ved UiT. NTL, Parat, Forskerforbundet og Akademikerne ved UiT Norges arktiske universitet er også kritiske til både saksfremlegg og vedtaksforslag og har sendt følgende kommentar og alternativt forslag til vedtak til universitetsstyret, heter det i brevet fra fagforeningene.

— Organisasjonene ved UiT mener avvikling av styrer som ordning er et steg i feil retning. Det er kun styrer som gir ansatte og studenter reell medbestemmelse. I beskrivelsen som ligger til grunn for universitetsdirektørens vedtaksforslag kan det virke som at medbestemmelse på nivå 1 og 2 er tilstrekkelig og at medbestemmelse på det operative nivået (nivå 3) er overflødig og ressurskrevende. Det er organisasjonene selvsagt ikke enig i, heter det i fagforeningenes brev til styret.

Og de legger til:

— Medbestemmelse/medvirkning fra ulike grupper gir viktige og verdifulle bidrag til styring og utvikling av UiT. Dette bør etter vårt syn fremheves og anerkjennes i beskrivelsen og legges til grunn for forslag til vedtak.

Alternativt forslag til vedtak

Medbestemmelse/medvirkning er et viktig argument for å ha styrer ved nivå 3-enheter. Vi anerkjenner imidlertid at enhetene på nivå 3 er ulike med hensyn til størrelse og kompleksitet. Derfor bør det være en viss grad av fleksibilitet og valgfrihet når det gjelder styringsmodeller. På denne bakgrunn har tjenestemannsorganisasjonene følgende alternative vedtaksforslag:

1. Det etableres styrer eller råd ved institutter og sentre ved UiT.
2. Ved etablering av styrer følges vanlige kriterier for representasjon. Ved etablering av råd skal en bred representasjon fra ulike grupper og fagmiljøer tilstrebes.
3. Instituttene kan i tillegg etablere utvidete ledergrupper.
4. Universitetsledelsen gis fullmakt til å fastsette nærmere rammer for etablering av instituttråd- og styrer, herunder gode rutiner for informasjonsflyt og transparens.

Flere saker på styremøtet

Styremøtet ved UiT 13. mars foregår på Uppsala universitet. Av andre saker er modeller for samordning av utdanninger som gis på flere fakulteter. Etter omorganisering av den faglige virksomheten i 2017 er for eksempel ingeniør- og sivilingeniørutdanningene fordelt mellom Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, mens sosialfagene (barnevern, sosialt arbeid og vernepleie) ble fordelt mellom Det helsevitenskapelige fakultet og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

Nå legger universitetsdirektøren fram for diskusjon to ulike modeller som skal legge til rette for at utdanninger som krever samordning på tvers av fakultetsgrensene sikres best mulige rammevilkår i framtiden.

Styret skal også godkjenne årsrapporten for 2018 og intern fordeling av UiTs budsjett for 2019.

• Her skal styremøtet ved UiT sendes (NB! krever flash): http://tcs.video.slu.se/tcs/?id=799c736d-d489-428b-b7c2-e3abbd49441e

Dagsorden for møtet

• Årsrapport (2018-2019) UiT Norges arktiske universitet
• Budsjett 2019 - revidert fordeling av rammer
• Årsrapport informasjonssikkerhet
• Ny informasjonssikkerhetsstrategi for UiT
• Modeller for ledelse og samordning av utdanninger som gis fra flere fakultet ved UiT
• Styring, ledelse og medvirkning på nivå 3 ved UiT Norges arktiske universitet
• Endringer i ansettelsesmyndigheten ved UiT
• Refordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger for 2020
• Rektors muntlige orientering
• Budsjett- og økonomirapport for 3. tertial 2018
• Gjennomgang og kontroll av UiTs studieprogramportefølje i henhold til nye akkrediteringskrav
• Universitetssamarbeidet BOTT - status for arbeidet
• Saker behandlet av rektor på fullmakt 22.01.19 - 04.03.19

Se sakspapirene her