Pedagogstudentene er bekymra for læreropptak

I april, da søkertallene ble offentlige, viste det seg at den totale søkningen til grunnskolelærerutdanningen på landsbasis hadde gått ned, med 5,2 prosent for utdanningen for trinn 1-7, og med 5,4 prosent for utdanningen for trinn 5-10.

Noen hadde et håp om at nedgangen kun skyldtes at ukvalifiserte søkere hadde tatt inn over seg inntakskravene og hadde latt være å søke.

Les også: Kraftig nedgang i antall søkere til lærerutdanningene

Tallene viser at også for kvalifiserte søkere er det en nedgang, både for utdanningene av lærere for de minste barna, trinn 1-7 og de litt større barna, trinn 5-10.

Utfordringer for trinn 1-7

Nå er opptakstallene fra Samorda opptak klare. For utdanningen som retter seg inn mot de minste barna, trinn 1-7, ser man at fire av institusjonene ikke har nok kvalifiserte søkere.

På de fleste institusjonene har man totalt sett klart å sende ut flere tilbud enn man har studieplasser, men på Høgskolen i innlandet, Høgskolen i Volda, Nord universitet og samisk høgskole er det sendt ut færre tilbud enn man har planlagte studieplasser.

Størst forskjell er det ved Nord universitet der man har 140 studieplasser, og det bare er sendt ut 108 tilbud.

Pedagogstudentene er bekymra

Elise Håkull Klungtveit er leder for Pedagogstudentene.

— Disse tallene er alvorlige. Nå må regjeringen se nærmere på dagens opptakskrav og strategi for å rekruttere flere til lærerutdanningene, skriver Klungtvei i en epost til Khrono. Vi har spurt henne om årets opptakstall.

Klungtveit fortsetter:

— Fremtidens barnehage og skole trenger alle de kvalifiserte lærerne de kan få, særlig når vi vet at vi går mot en dramatisk lærermangel de neste årene.

— Kritisk med mattekrav

Klungtveit skriver at man vet at de som tar lærerutdanninger gjør det fordi de ønsker å gjøre en forskjell, og jobbe for barna og elevene.

— Derfor er det svært kritisk at muligheten for å bli lærer bortfaller for mange på bakgrunn av karakteren i matematikk som ett av de mange fagene i videregående skole, skriver pedagogstudentlederen.

— Vi mener at det skal være krevende å oppnå kravet for å komme inn på lærerutdanningen. Imidlertid mener vi at dagens opptakskrav er svært ukloke. Vi tror et krav på 40 skolepoeng vil være et langt smartere opptakskrav, samtidig som det er vel så strengt som dagens krav, fortsetter Klungtveit.

Klungtveit mener også at lærerutdanningene må også gis de økonomiske rammene som kreves for å gi de studentene som tas opp til lærerutdanningene den nødvendige oppfølgingen.

— Da kan vi sikre at studentene fullfører lærerutdanningen, og har opparbeidet seg den nødvendige faglige, pedagogiske og didaktiske kompetansen som kreves i fremtidens skole og barnehage, skriver hun.

For mange små campus?

Torberg Falch er instituttleder for lærerutdanningen på NTNU. Han er også overrasket over at søkningen til lærerutdanningene er lavere.

I et innlegg på Khrono trekker ham fram flere eksempler på at han mener det er mulig å forbedre rekrutteringa til lærerutdanningene.

Deretter spør han: Kanskje er noe av problemet at lærerutdanningene er spredt tynt utover mange campus?

Falch trekker fram at lærerutdanning for trinn 1-7 foregår i dag på hele 21 ulike campus med 36 opptaksrammer i Samordna opptak.

«På NTNU har vi økt tilbudet med 16 prosent (46 nye tilbud) og har en venteliste på 280 søkere. Dette er en større økning enn hele nedgangen i Nord-Norge som Jordell referer til og bidrar til at antall tilbud nasjonalt er på samme nivå som i fjor. Mange av våre kandidater er interessert i jobb i Nord-Norge», skriver Falch.

• Les hele innlegget hans her: Hva skjer med lærerutdanningene?

Mener firerkravet må droppes

Professor emeritus, Karl Øyvind Jordell, har i mange år argumentert for at de nye karakterkravene for lærerutdanningene bør droppes.

• Les hele innlegget her: Dystre tall for opptaket til utdanningene av grunnskolelærere

I et innlegg etter årets hovedopptak skriver han blant annet:

«Det vil bli nødvendig med svært sterke virkemidler for å sikre lærere til utkantene – jeg har foreslått en lærernorm for utkantene, der lærere ved skoler som har f eks 20 prosent ufaglærte får f eks 20 prosent høyere lønn, stigende til f eks 50 prosent etter fem år», skriver Jordell.

Han fortsetter:

«Hvis det ikke er tilstrekkelig, kan man innføre en ordning der lærere fra slike skoler får fortrinn til et par mer sentrale kommuner, som de kan flytte til, etter avsluttet utkant-tjeneste. Vi kan ikke i mange år ha mange elever som ikke har lærere med kunnskaper i metodikk for den første lese-, skrive- og regneundervisningen.»

(Kilde for alle tall: samordna opptak)