Universitetet i Oslo taper aller mest i kampen om ressursene

Den vitenskaplige høgskolen i Molde og universitetene i Agder og Stavanger er budsjettvinnerne målt i antall kroner bevilget fra Kunnskapsdepartementet fra endelig budsjett i 2017 til forslag for 2020.

Snittveksten i perioden er for alle offentlige institusjoner 12,3 prosent. Molde, Stavanger og Agder har vekst på henholdsvis 23,6, 21,8 og 19,6 prosent.

Les også:

Kristne private høgskoler er budsjettvinnere

Når det gjelder UIB, UiT og Idrettshøgskolen har alle tre hatt inne bevilgninger til utstyr som i stor grad forklarer hvorfor de kommer dårlig ut i 2020. Korrigert for dette ser tallene noe bedre ut for disse tre.

Men for Universitetet i Oslo, som ligger godt under snittet i sektoren på disse fire årene med 9,3 prosent vekst, finnes det ingen slike forklaringer på budsjettutviklingen.

Stølen: — Stemmer med vårt bilde

Rektor på universitetet i Oslo sier til Khrono at denne utviklingen stemmer helt overens med det de ser. Han mener dette hovedsakelig skyldes to forhold ved finansieringsmodellen:

— Finansiering av forskning tilgodeser systematisk at de med gode resultater (og et godt utgangspunkt) må betale for veksten ved de institusjonene som hadde dårligere resultater i utgangspunktet. Det vil si at en institusjon som for eksempel kun har én ERC-tildeling får mye større del av kaka dersom de får en tildeling til, enn dersom UiO – som har mange – får en ERC-tildeling. Dette er et resultat av at Kunnskapsdepartementet opererer med en lukket ramme for finansiering av forskning, trekker Stølen fram.

Det andre forholdet han trekker fram er at UiO ikke får på langt nær så mange studieplasser og rekrutteringsstillinger som andre institusjoner, og dermed også får mindre midler gjennom åpen ramme.

— Den overveiende største delen av ny aktivitet i sektoren går til andre utdanningsinstitusjoner. Jeg tror dette delvis skyldes regionalpolitikk og delvis at regjeringen satser mest på helsefagutdanninger som sykepleie og tradisjonelle lærerutdanninger, som UiO ikke tilbyr, sier Stølen.

— Svak budsjettutvikling for UiO et paradoks

UiO-rektoren legger på den andre siden ikke skjul på at UiO tradisjonelt har levert for dårlig på studiepoengproduksjon.

— Fra 2017 til 2018 hadde vi en økning i studiepoengproduksjon per student. Dette jobber vi kontinuerlig med, og jeg håper at den positive utviklingen fra 2017 til 2018 skyldes dette arbeidet, sier han.

I forrige uke diskuterte styret ved Universitetet i Oslo sine innspill til statsbudsjettet for 2021, innspill som skal sendes inn innen 1. november. Her skriver UiO:

«UiO er Norges fremste universitet og høyt rangert blant universitetene i Europa. UiO produserer en tredjedel av landets doktorgrader og har omlag halvparten av landets sentre for fremragende forskning. UiO er også høyt rangert på Thompson Reuters liste over Europas 100 mest innovative universiteter. Likevel har UiO hatt den svakeste budsjettutviklingen av de norske høyere utdanningsinstitusjonene siden 2005. Vi mener dette er et paradoks, særlig fordi regjeringen har signalisert en så tydelig ambisjon om å skape flere fremragende utdannings- og forskningsmiljøer i Norge.»

— Prioriterer bredde, framfor å utvikle toppmiljøer

Kjell Bernstrøm er universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen. Han påpeker at selv om man korrigerer tallene for UiB sin del med tanke på engangsbevilgninger knyttet til bygg og utstyr, er UiB slett ikke blant budsjettvinnerne i denne perioden.

— Det som i stor grad påvirker budsjettstørrelsen er tildeling av studieplasser, sier Bernstrøm, som legger til:

— Hovedtrenden her er at regjeringen har prioritert bredde og oppbyggingen av de nye institusjonene. NTNU har også fått ganske bra uttelling her, men det gjelder altså ikke UiB og UiO.

Bernstrøm trekker fram at man kunne se for seg en situasjon der regjeringen både satset på å utvikle bredde, men også ville styrke sine beste institusjoner, altså satse både i topp og bredde, men sett fra UiB og UiO satses det nå mest i bredden.

— Det er ingen tvil om at vi synes det er en uheldig utvikling at man ikke i større grad har en differensiert utvikling der man både satser på spiss og bredde. Man bør i større grad i budsjettoppbygging og satsing også tilgodese institusjoner der man ønsker det skal utvikle seg, eventuelt beholde posisjoner, som verdensledende miljøer på utvalgte fagfelt, sier Bernstrøm.

Molde: — Flere studieplasser er årsaken

Høgskoledirektør på Høgskolen i Molde, Gerd Marit Langøy, forteller at de har hatt en veldig fin økning i tildelingene de siste årene.

— Dette skyldes først og fremst tildeling av nye studieplasser, forteller Langøy.

Hun trekker først og fremst fram at de har fått tildelt 90 studieplasser øremerket bruk i Kristiansund.

— Høgskolen i Molde har, i tråd med forventningene til oss, jobbet med oppbygging av tilbudet ved vårt studiested der. De første 60 studieplassene kom i revidert statsbudsjett for 2017, og ytterligere 30 i statsbudsjettet for 2018.

Langøy forteller at de utenom de 90 studieplassene øremerket for Kristiansund, også har fått 15 nye studieplasser i IT. Disse er gitt i tre omganger. De første 5 kom i revidert budsjett 2017, de neste 5 i budsjettet for 2018 og de siste 5 i revidert budsjett 2019. Høsten 2019 startet de opp en bachelor i IT og digitalisering.

Langøy forteller også at i budsjettet for 2020 har HiMolde fått tildelt 10 nye plasser til bachelor i sykepleie.

— Har levert bra på det departementet har etterspurt

Martin Tjelta er fagleder ved avdeling for virksomhetsstyring og - utvikling ved Universitetet i Stavanger.

UiS trekker fram at økningen i antall studieplasser både hos UiS, men også for Universitetet i Agder, er en viktig forklaring på at de begge har hatt god budsjettvekst de siste fire årene.

— Både UiS og UiA har en studieportefølje som matcher de nasjonale prioriteringene de siste årene veldig godt. Som kjent har det vært store studieplassøkninger for å møte faktiske behov innenfor helsefag, lærerutdanninger og innenfor ingeniørfag. UiA og UiS har alle disse utdanningene og har derfor, naturligvis, fått større økninger her enn UiO og UiB, beskriver Tjelta og legger til:

— Dessuten har både UiA og UiS signalisert til Kunnskapsdepartementet, gjennom sine innspill utenfor rammen, at vi har ønske – og mulighet til – å øke utdanningskapasiteten på disse områdene.

I tillegg påpeker Tjelta at UiA og UiS også over flere år har meldt inn at de ønsker – og har kapasitet til - å ta en større andel av arbeidet med å utdanne det antallet doktorgradskandidater som Norge har behov for.

— Dette har vi – i relativt større grad enn UiO og UiB – fått bevilgninger til gjennom rekrutteringsstillinger, særlig i denne regjeringsperioden. Her må det imidlertid nevnes at noen av rekrutteringsstillingene har blitt gitt som midlertidige økninger, og er fra 2020 i ferd med å fases ut. Det vil si at vi i 2020 og 2021 får et budsjettnedtrekk på rundt 20 millioner kroner.

Tjelta trekker også fram at når UiS har oppnådd større resultatvekst som følge av dette, skyldes det at de faktisk har gjort det de lovet, det vil si at de har maktet å opprettholde gjennomstrømming og kandidatfullførelse i takt med økt studenttall og økt antall doktorgradskandidater.

— Når det gjelder dreiningen av finansieringsmodellen i 2017, så kom UiA og UiS særdeles dårlig ut av den. Konkret medførte endringene at det ble omfordelt betydelige beløp fra blant annet UiS og UiA til blant annet UiB og UiO. Men på tross av dette kuttet har vi altså større realvekst enn det UiO og UiB har hatt i samme periode, påpeker Tjelta.

Universitetet i Agder: — God resultatutteling

Økonomidirektør ved Universitetet i Agder, Kjetil Hellang, forteller at for hans universitet sin del skyldes størstedelen av endringen at de har fått god resultatuttelling, da spesielt på grunn av økt antall studenter.

— Vi har i tillegg fått noen nye studieplasser som gjennom en 4-årig innføring utgjør en god budsjettøkning. Til sist har vi hatt en liten økning i stipendiatstillinger, men vi vil få en nedgang i disse de nærmeste årene. Vi fikk også en særtildeling i 2018 som følge av at vi overtok Agder Naturmuseum – en tildeling som tidligere gikk til kommunen.

— Når dette er sagt har de økte midlene gitt tilsvarende forpliktelser på kostnadssiden, understreker Hellang.

Forklaringer fra UiT og Norges idrettshøgskole

UiT Norges arktiske universitet forklarer til Khrono at årsaken til den lave prosentvise veksten ved UiT, er at UiT mottok utstyrsbevilgning til sitt nye bygg for medisin og helsefag (MH II) som en engangstildeling i 2017. — Hvis vi korrigerer for denne, blir den årlige veksten for UiT på 11 prosent fra 2017-2020, skriver universitetsdirektør Jørgen Fossland til Khrono.

Norges idrettshøgskole (NIH) har også en forklaring: NIH fikk gjennom to år midler til utstyr og inventar til rehabiliteringen ved NIH. Hvis beløpet for 2017 fratrekkes 62,8 mill. kroner så er bevilgningen sammenlignbar med de senere årene, skriver administrerende direktør Lise Sofie Woie, til Khrono.