Finansieringen av studentboliger trenger en rehabilitering
Bolig. All renovering gjøres uten en krone fra staten. Dermed blir det studentene som må ta regningen, i form av høyere leiepriser, skriver studentledere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er fantastisk at regjeringen vil satse på studentboliger, men vil det ha en effekt når finansieringensmodellen står i veien?
Det virker dumt å ikke kunne utvikle det som allerede er bygget fremfor å kjøpe en ny tomt og begynne på nytt.
Anette Arneberg og Idun Kløvstad
Flere av dagens studentboliger har nådd 30-års krisa for lenge siden. 30 år er levetiden til studentboliger, som vil si at boliger som Fantoft i Bergen og flere av byggene ved Sogn studentby i Oslo, som ble bygget til OL i 1952, er langt forbi sin gullalder.
Studentsamskipnaden på Vestlandet har brukt rundt 700 millioner på en sårt tiltrengt rehabilitering av 1200 hybelenheter på Fantoft. Studentsamskipnaden i Oslo holder også for tiden på med renoveringsprosjekter, både på Kringsjå og Sogn.
All renovering gjøres uten en krone fra staten. Dermed blir det studentene som må ta regningen, i form av høyere leiepriser.
Hvis man skal opprettholde en høy dekningsgrad på studentboliger, er rehabilitering en nøkkel. Alternativet er at samskipnadene selger de boligene som trenger å rehabiliteres.
Både Oslo og Bergen er relativt tettbygde byer, og det virker dumt å da ikke kunne utvikle det som allerede er bygget fremfor å kjøpe en ny tomt og begynne på nytt.
I tillegg burde det lønne seg å rehabilitere. Litt avhengig av byggets stand, gir det lavere fotavtrykk både på kort og lang sikt å rehabilitere. Det å kunne beholde byggmasse det ellers ville tatt mye energi og ressurser å produsere og montere, vil hjelpe betraktelig på klimaavstrykket.
Spesielt dersom det er snakk om bygg der deler er laget av betong, er det mer miljøvennlig å rehabilitere enn å bygge nytt. Rehabilitering kan også redusere klimaavtrykket i eksisterende bygg. I et klimaperspektiv burde studentsamskipnadene for eksempel få mulighet til å BREEAM-sertifisere byggene sine uten at kostnaden faller på studentene.
Finansieringen av rehabilitering er en problemstilling, men finansieringsordningen i seg selv er også problematisk. Det finnes en kostnadsramme som er maksgrense for hvor mye studentsamskipnadene kan bruke på hver hybelenhet for at staten skal bli med på spleiselaget med tilskudd. Når tomtepris inngår i denne kostnadsrammen, som allerede er altfor lav, blir puslespillet det er å bygge studentboliger vanskelig å sette sammen fordi jo dyrere tomten er, jo mindre penger kan samskipnaden bruke på hver hybelenhet.
Regjeringen oppfordrer kommunene til å ta sin del av ansvaret for bygging av studentboliger. Det er på sin plass, men kommunene kan bare tilrettelegge ved å tilby tomter under markedspris og å effektivisere reguleringsprosessen. Nå er det på tide at staten fullfører sin del av puslespillet, ved å gi tilskudd til rehabilitering og endre finansieringsmodell.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!