Fikk bekreftet mistanken: — Dette var ikke en småfisk

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, tar til etterretning at den spionsiktede tidligere gjesteforskeren ved hans universitetet, Mikhail Mikusjin, nå er tilbake i Russland etter en fangeutveksling. 

— Dette er jo det nærmeste vi kommer en bekreftelse både fra russiske myndigheter, men også hans egen side, på at han oppholdt seg i Norge på ulovlig grunnlag, sier Olsen.

— Siden det nå ikke blir en rettssak, får vi ikke kjennskap til hvilke andre eventuelle ulovligheter og av hvilken type og hvilken art, og dermed bedre kjennskap til hvilke læringspunkter det er i saken for oss, sier han.

Olsen forteller at han og UiT har en god dialog med PST, og han håper at han gjennom dette kan få noe mer innsikt i saken, og dermed også noen råd fra PST.

— Det er jo heller ikke sikkert at så mye fra dommen ville blitt offentlig, uansett, legger Olsen til.

— Ny virkelighet

Olsen sier at universiteter og høgskoler må erkjenne at etterretningsaktivitet ved deres institusjoner er en del av en ny normal.

— Det vil si universitetene har alltid vært arena for utenlandsk etterretning. Det gjelder Norges egen aktivitet ute, men også utenlandsk aktivitet her hos oss. Men når klimaet hardner til og vi får sanksjoner slik det er mot Russland i dag, skaper det mer etterretningsaktivitet. Myndighetene i vårt eget land og andre land har behov for å innhente informasjon, og når den blir vanskeligere tilgjengelig, må man benytte andre metoder, og vi ser en oppblomstring av etterretningsaktivitet, sier Olsen.

UiT-rektor sier at dette tvinger fram økt behov for kunnskap og erkjennelse, også ved universitetene, om denne type aktivitet, slik at man klarer å beskytte seg godt nok. 

— PST er en god medspiller for oss i dette arbeidet, sier Olsen.

Spionsaken

Sjokkartet stemning ved UiT etter spionavsløring

— En bekreftelse

Mikhail Mikusjin var siktet for grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter i Norge. 

Han har sittet varetektsfengslet i Kongsvinger fengsel. Det var satt av tid i Oslo tingrett fra 17. september til 25. oktober for rettssaken.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har etterforsket han i halvannet år, etter at han ble pågrepet i Tromsø den 24. oktober 2022. 

I april 2024 sendte PST sin innstilling til Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) for vurdering av tiltalespørsmålet. PST mente han kunne dømmes for det han var anklaget for.

PST kommenterer fangeutvekslingen slik:

— PST som sikkerhetstjeneste er tilfreds med denne løsningen som er et resultat av det nære og gode internasjonale sikkerhets- og etterretningssamarbeidet. Dette samarbeidet er avgjørende for at vi får tilgang til informasjon om trusler mot Norge, slik at de kan avverges, sier PST-sjef Beate Gangås, i en pressemelding.

PST opplyser til Khrono at status for saken nå er at den er lagt i bero, og det betyr at det ikke vil skje noe med den. Hvor lenge dette vil vare, vet man ikke nå. Først når saken eventuelt blir avsluttet, kan man se på hva man kan gi innsyn i av sakens detaljer.

Russland har aldri bekreftet at Mikhail Mikusjin er en russisk spion, men i forbindelse med fangeutvekslingen torsdag kunne utenriksminister Espen Barth Eide fortelle at russiske myndigheter for kort tid siden aksepterte å få tilbake den spionsiktede russeren.

— Og det er i praksis det nærmeste vi kommer en bekreftelse på at han er en russisk etterretningsoffiser, og ikke en brasiliansk forsker – som han selv har påstått, sa Eide.

fangeutveksling

Spionsiktet gjesteforsker ved UiT del av fangeutveksling

— Må bli enda smartere

Gunhild Hoogensen Gjørv er professor i sikkerhetsstudier ved Senter for fredsstudier ved UiT Norges arktiske universitet. Hun forteller at hun var overrasket da arrestasjonen av Mikusjin var et faktum i 2022. Mikusjin var blant annet med i forskningsgruppen «The Grey Zone», som forsker på samfunnssikkerhet, beredskap og sikkerhet i Arktis. Gruppa er ledet av Gjørv.

— Slik jeg ser det, hadde vi for lenge siden fått nok bekreftelse på at denne gjesteforskeren faktisk var en spion. Både med tanke på at han erkjente at han faktisk var russisk, men også med tanke på de ressurser PST har brukt for å avdekke hans aktiviteter, og de beviser som er kommet fram. 

— At han så blir en del av en så spektakulær fangeutveksling og blir tatt imot av Putin, så ser vi at han også var en viktig etterretningsoffiser for Russland. Dette var ingen småfisk, for å uttrykke meg slik, sier Gjørv til Khrono.

— Hva har dere lært av saken?

— Etterretning har pågått og pågår hele tiden, også ved universitetene. Vi må likevel fortsette å operere som vi gjør, men samtidig være klar over at alt vi gjør, alt vi publiserer kan bli brukt, sier Gjørv.

Hun understreker at det er svært viktig at man ikke slutter å ha kontakter internasjonalt, også til land som er utfordrende, og vi er avhengig av internasjonalt samarbeid.

— Vi må bare bli enda mer bevisste på en del forhold. Vi må stille spørsmål som: Hvem betaler reisen vår, foredraget vårt? Hvilke bindinger skaper dette, og begrenser det oss, våre kontakter, sier Gjørv.

— Vi må altså være mye mer klar over hva det kan betyr når vi samarbeider. Som individer kan vi fortsatt ha kontakter. Vi må også tenke tanken på at vårt kontakt kan være presset. Samtidig må vi ikke stenge dørene. Vi skal bevare vår åpenhet og demokratiet vårt. Kort sagt: Vi må bli enda smartere og litt mer kyniske, sier Gjørv. 

spionsaken

Tror han ville bygge en femtekolonne

— Ikke skjedd før

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Jon Petter Rui, sier dette er en veldig spesiell sak.

— Ofte leveres folk ut til andre land for at en der skal stilles til ansvar eller sone. Men i dette tilfellet blir han ikke satt under tiltale når han kommer hjem til Russland, sier Rui til NRK.

Rui sier at han ikke kjenner til at Norge tidligere har utlevert noen som er siktet for grov etterretningsvirksomhet, uten at personen har blitt stilt for retten i Norge eller skal bli det i landet personen sendes til.

Glad Norge har bidratt

Utenriksminister Espen Barth Eide sa torsdag kveld at utvekslingen har kommet i stand gjennom tett internasjonalt samarbeid over lengre tid. 

— Slike komplekse fangeutvekslinger som involverer mange land skjer ganske sjelden. Vi må trolig tilbake til den kalde krigen for å finne noe som ligner på denne operasjonen, sier Eide ifølge NRK.

Han la til at han er  glad for at Norge har kunnet bidra til at menneskerettighetsaktivister og journalister, flere av dem politiske fanger, nå slipper videre soning i russiske fengsler.

Jobbet ved UiT

Mikusjin hevdet i lang tid å være brasiliansk statsborger og at han het José Assis Giammaria, men før et fengslingsmøte i desember 2023 ble han for første gang registrert med sitt virkelige navn. 

Da han ble pågrepet, hadde han vært i Norge i litt over 11 måneder. 

Han var tilknyttet Senter for fredsstudier som en ubetalt praktikant etter å ha tatt kontakt med professor Gunhild Hoogensen Gjørv høsten 2021. Hun leder forskningsgruppen «The Grey Zone», som blant annet forsker på hybride trusler.

Før han henvendte seg til forskningsmiljøet ved UiT Norges arktiske universitet, studerte den spionsiktede mannen flere år i Canada. Han fullførte i 2015 en bachelorgrad i statsvitenskap med fokus på internasjonale relasjoner ved Carleton University. Han tok senere en kursbasert mastergrad i strategiske studier ved Universitetet i Calgary i 2018.

Han oppga å ha egenfinansiering og uttrykte et ønske om å bruke tiden sin ved UiT til å jobbe med artikkel. Interessen han viste for Arktis og sikkerhetsspørsmål og gode skussmål fra forskningsmiljøet i Canada, gjorde at universitetet godtok ham som ubetalt praktikant.

Endringslogg

02.08.2024, kl. 13.05

Oppdatert med kort informasjon fra PST.