Forskning
FHI-leger ba forsker endre i konklusjonen i koronastudie
Flere ansatte ved Folkehelseinstituttet oppfordret professor Nina Langeland til å endre deler av konklusjonen hennes om barnesmitte.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I e-poster VG og NRK har fått tilgang til kommer det fram at flere ansatte ved Folkehelseinstituttet (FHI) ba professor Nina Langeland ved Universitetet i Bergen om å endre deler av konklusjonen i en studie om barn og koronasmitte.
«Det er mange som allerede har lest preprintet, og formuleringen brukes nå som argument for skolestenging og strengere smitteverntiltak i skolene. Vi oppfordrer dere til å revidere denne setningen», skrev FHI-forsker og barnelege Pål Surén i e-posten til Langeland, ifølge NRK.
E-posten var også underskrevet av FHI-forskerne Margrethe Greve-Isdahl, Tone B. Johansen, Elisabeth Astrup og Siri Feruglio.
Langeland forklarer til VG at FHI-forskerne ønsket å endre en setning som sa at man må ta hensyn til barn når man planlegger smitteregulerende tiltak fordi de, basert på sine funn, så at barn blir smittet like lett som voksne.
Langeland endret ikke.
— Uhørt
I en e-post sendt senere forklarer Surén at det er svært høy temperatur rundt temaet og at setningen blir brukt som argument for skolestenging og strengere smitteverntiltak i skolene.
«Vi kan komme i en situasjon hvor vi fra FHI må ta offentlig avstand fra formuleringen. Det vil være synd, fordi det vil se ut som vi underkjenner en studie som vi egentlig mener er god og verdifull, og som vi gjerne vil bruke som referanse i andre sammenhenger», skrev Surén i en e-post gjengitt av VG.
Langeland sier til NRK at hun ikke har opplevd lignende tidligere.
– I forskningsverdenen er det nesten uhørt. Man kan diskutere funnene offentlig i tidsskrifter, og det skjedde også her, men å be oss stryke noe er første gang for meg, sier Langeland til statskanalen.
Studien ble i mars i år publisert i Lancet.
— En feil tolkning
Surén sier at e-postene ikke var et forsøk på å påvirke konklusjonen til forskerne, og mener det må være greit å gi faglige tilbakemeldinger om en studie som er publisert som preprint, altså før den har blitt fagfellevurdert.
— Vi mente det var en feil tolkning, og vi så at den ble brukt på en måte som vi mente artikkelen ikke ga grunnlag for. Det mener vi må være greit å påpeke overfor de som har skrevet artikkelen. Så er det de som har herredømme over hva de vil gjøre med det, sier Surén til NRK.
FHI-direktør Camilla Stoltenberg har gått ut og beklaget formuleringene i e-postene.
– Jeg vil beklage at medarbeidere i FHI har uttrykt seg på en måte som andre oppfatter som at de forsøker å påvirke forskning og presentasjon av forskningsresultater hos andre. Når det er sagt så er jeg helt trygg på at det har ikke vært deres hensikt, det er ikke i tråd med våre prinsipper, det finnes ingen virkemidler eller myndighet i FHI til å påvirke på den måten, og vi har slett ikke noe ønske om det, tvert imot, sier Stoltenberg til NRK.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024