kunstig intelligens

Fem måter kunstig intelligens allerede har endret høyere utdanning på

Kunstig intelligens har eksistert i mange år, men det er først det siste halvåret fenomenet virkelig har skutt fart.

Kunstig intelligens er kommet for å bli. Spørsmålet er hvordan vi skal forholde oss til den.

Å si at kunstig intelligens og ChatGPT har blitt mye diskutert i forsknings-kunnskapssektoren det siste halvåret, er i hvert fall ingen overdrivelse.

Meningene er mange og ikke minst ulike, og det har vist seg krevende å stake ut en felles kurs for hvordan man skal forholde seg til den nye teknologien og det faktum at den utvikler seg raskere enn det de fleste av oss klarer å holde følge med.

Innenfor høyere utdanning er det muligheten for fusk som har preget diskusjonene. For et par uker siden skrev Khrono blant annet om at NTNU nå har nevnt ChatGPT eksplisitt i sitt eksamensreglement.

Andre universiteter har ikke gjort nå med reglementet - ennå.

Forretningsmuligheter

Times Higher Education (THE) har sett nærmere på hvordan kunstig intelligens allerede har endret høyere utdanning internasjonalt.

Tidsskriftet nevner fem spesifikke punkter, der det første er at kunstig intelligens, og nærmere bestemt ChatGPT, nå tvinger bedrifter som retter seg mot høyere utdanning til å revurdere forretningsmodellene sine.

Utdanningsteknologiselskapet Chegg melder blant annet om en tydelig nedgang i antall nye registreringer for deres lærebok- og kurshjelpetjeneste, og hevder at flere og flere kunder heller bruker ChatGPT for å få hjelp.

På den andre siden har det blitt etablert en rekke nye bedrifter som tilbyr veiledning og brukerstøtte inn mot bruk av for eksempel samtaleroboter.

Det blir blant annet pekt på at ChatGPT enkelt kan produsere en lærerbok eller kursmateriell, og at selv om dette må kvalitetssjekkes, vil det uansett være billigere enn å la mennesker gjøre hele jobben selv.

Brukerstøtte

Det andre punktet som Times Higher Education løfter fram, er ChatGPTs evne til å kommunisere med brukerne og svare på spørsmål og forespørsler.

Mange studenter har gått fra å spørre veiledere og undervisere til heller å spørre samtaleroboten.

— ChatGPT kan gi studentene personlig støtte og rådgivning 24 timer i døgnet, uttaler en professor som tidsskriftet har intervjuet.

Det fremheves også at kunstig intelligens-roboter har vist seg å være nyttige veiledere i forbindelse med undervisning, og pekes på at det allerede er videreutviklet mange ulike verktøy med utspring i ChatGPT, som for eksempel et programtillegg som forstår seg på flere ulike regnskapskonsepter.

Studentopptak

Det tredje punktet handler om fusk ved studentopptak og søkning til høyere utdanning. Flere utdanningsinstitusjoner ser nå nærmere på hvordan de kan bli nødt til å inkludere lyd og video i søknader, særlig når en del av søknaden er å levere fra seg et skriftlig materiale, for eksempel et essay.

På den andre siden gjør kunstig intelligens arbeidet enklere for ansatte som skal håndtere flere tusen søknader før et opptak.

Det vises blant annet til verktøyet Slate, en påmeldingsplattform som brukes av flere av de mest prestisjetunge universitetene, som kan samle inn historiske data for så å kunne forutsi hvilke søkere som mest sannsynlig vil lykkes som studenter ved de respektive institusjonene.

Kunstig intelligens kan også brukes til å eliminere søkere som sannsynligvis ikke vill blitt tatt opp som studenter, og dermed frigjøre tid til å fokusere på de mer aktuelle kandidatene.

Flere utdanningsinstitusjoner bruker dessuten allerede samtaleroboter til å besvare spørsmål om opptak og eventuelle videreutdanninger fra nye og nåværende studenter.

Hallusinering

Punkt fire handler om ChatGPTs tendens til å hallusinere når den blir bedt om å liste opp viktige vitenskapelige artikler innfor en gitt disiplin.

Dette har ført til mange ulike utfordringer. Khrono har tidligere skrevet at ChatGPT har ført til nye utfordringer for universitetsbibliotekene. Samtaleroboten er i stand til å finne opp helt fiktive, men likevel plausible forskningsartikler, forfattere og til og med utdanningsinstitusjoner.

Denne problemstillingen har igjen ført til at andre lignende verktøy har skjerpet innsatsen for å kunne tilby tjenester som ikke er like fleksible, men som til gjengjeld gir riktig informasjon.

Problemene med samtaleroboter og såkalt hallusinering og oppdiktning blir trukket fram som en av de største utfordringene for kunstig intelligens.

Glemte skatter

Det siste punktet som Times Higher Education løfter fram, er evnen kunstig intelligens har til å analysere den vanvittige mengden forskningsdata som årlig produseres over hele verden.

Historien har vist at forskere ofte har gått glipp av vesentlige funn, og at noen av vitenskapens største gjennombrudd har sitt opphav i forskningsstudier som først ble oversett.

Håpet er at kunstig intelligens kan analysere historiske artikler raskt og effektivt, og eventuelt oppdage glemte skatter.

Powered by Labrador CMS