«Fellestjenester er smart bruk av samfunnets ressurser»

Tjenesteleverandøren Sikt ble opprettet 1. januar som en følge av regjeringens ryddesjau i direktorater og underliggende organer i kunnskapssektoren. Hensikten var å få en tydeligere ansvarsfordeling og mindre overlapp av oppgaver og ansvarsområder.

Det nye organet Sikt består av mesteparten av gamle Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning), hele Uninett AS og det meste av Norsk senter for forskningsdata AS (NSD).

— Det er spennende dager, sier Sikt-direktør Roar Olsen om de aller første dagene i det nye tjenesteleveranseorganets historie.

Olsen kommer fra jobben som direktør i Unit og har tidligere vært administrerende direktør i Uninett AS, divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse og leder av Altinn.

ansettelse

Roar Olsen er ny Sikt-direktør

Rendyrker tjenesteleveransene

Han forklarer at Sikt er en rendyrket tjenesteleverandør, mens myndighetsoppgaver er lagt til HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse), som ble etablert 1. juli 2021.

Sikt skal levere fellestjenester til brukere og kunder i kunnskapssektoren, som betaler for tjenestene. Per i dag har Sikt cirka 80 slike tjenester å tilby, blant annet Felles studentsystem (FS), Vitnemålsportalen, Arbeidslivsportalen og en rekke andre IKT-systemer, IKT-infrastruktur og rådgivningstjenester. Myndighetsoppgaver, som for eksempel å lage strategier og handlingsplaner for departementet, være klageorgan eller ha kontrollfunksjoner, er nå lagt til direktoratet.

— Dette gjør det enklere for oss og gir en ryddigere og tydeligere rollefordeling. Nå kan vi konsentrere oss om å være en god leverandør, og det vil komme ansatte og studenter i kunnskapssektoren til gode, sier han.

omorganisering

Nytt stor-direktorat og større omorganisering

Felles behov i sektoren

Han påpeker at de cirka 80 fellestjenestene tilbys fordi universitets- og høgskolesektoren selv har tatt initiativ til slike fellestjenester der de har like behov.

— Fellesinvesteringer i IKT-løsninger, men med lokale tilpasninger der det er nødvendig, er en smart måte å bruke samfunnets ressurser på, sier Olsen.

— Hva kan dere gjøre bedre enn før, nå når dere er blitt til Sikt?

Her har Olsen en hel smørbrødliste. Det første han nevner er økt brukerorientering og mer sammenhengende tjenester overfor brukerne.

— Og så går vi fra 3 leverandører til én. Det gjør at det skal bli enklere å være kunde hos oss. Dessuten blir vi jo et større fagmiljø, med forhåpentlig mer effektiv ressursbruk, sier han.

Det nye Sikt har 370 medarbeidere med hovedkontor i Trondheim og kontorsteder i Bergen og Oslo.

— Vi ønsker å ha økt fokus på data og plattformer for å kunne lage et levende økosystem for digitalisering i universitets- og høgskolesektoren, og gjennom det bidra til at innovasjonen kan blomstre både blant leverandørene og ved institusjonene, sier han.

«Et litt dynamisk navn»

— Dere har fått et litt spenstigere navn enn HK-dir? Betyr det noe spesielt, at dere har god sikt, for eksempel?

— Nei, det betyr ikke noe spesielt, det er et egennavn, men vi leker oss litt med hvordan vi kan bruke det. Vi ønsket oss et litt dynamisk navn, og mange ulike forslag kom opp da Kunnskapsdepartementet ba om innspill, sier Olsen.

— Dessuten var internettdomenet ledig, legger han med et smil.

Bes om å samarbeide

I tildelingsbrevet som kom fra Kunnskapsdepartementet rett oppunder jul, forventer den nye forsknings og høyere utdanningsministeren, Ola Borten Moe, at Sikt, HK-direktoratet og Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) samarbeider tett framover.

«Virksomhetene bør dele erfaringer og resultater, og vurdere områder hvor det kan gjøres arbeid i fellesskap», heter det.

Blant annet forventes det at de samarbeider om «Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren» som Kunnskapsdepartementet lanserte i september.

Her skal HK-dir ha en samordnings- og pådriverrolle, mens Sikt er en av de som skal bidra til at strategien blir gjennomført.

— Vår rolle i samarbeidet blir å bidra med tung kompetanse innen IKT, digitalisering, informasjonssikkerhet og personvern for utdanning og forskning, både gjennom egne fagressurser og også gjennom de store fagnettverk av brukere som er tilknyttet fellestjenestene, sier Sikt-direktøren.