Debatt ● øystein lund
Fellesemner er mulig, men må ses opp mot det samlede læringsutbyttet
Kan man se for seg ett og samme kurs som både er for master- og bachelorstudenter, spurte NTNU-professor Arne Krokan. Ja, med forbehold, svarer Nokut.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er mulig å lage emner som innholdsmessig er felles for både bachelor- og mastergrader, slik NTNU-professor Arne Krokan skisserer i Khrono. Det avgjørende vil være at institusjonen sørger for at graden som helhet har et læringsutbytte på riktig nivå.
(les videre under AnnonseN)
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
I innlegget sitt stiller Krokan Nokut spørsmålet: Er det formelt noe i veien for at et bachelor- og et masteremne kan gjøre bruk av de samme ressursene i studentenes læreprosess? Det vil si at de leser de samme tekstene, ser de samme forelesningene/videoene, gjør de samme oppgavene etc., men de har læringsmål og vurdering som harmonerer med Nokuts veiledende beskrivelser av forskjeller mellom de to nivåene? (til Nokut), og dermed separate eksamener?
Det korte svaret er at det formelt ikke er noe i veien for det. Likevel er det en del elementer institusjonene må tenke gjennom før et slikt emne opprettes.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) gir en generell beskrivelse av hva studenter skal kunne ved fullført studium. I NKR ligger mastergrad på nivået over bachelorgrad. Det forventes og kreves altså mer av en masterstudent enn en bachelorstudent. Basert på dette rammeverket lager institusjonen som tilbyr graden en læringsutbyttebeskrivelse. De individuelle elementene av graden, som emner, oppgaver, praksis o.l., skal til sammen gi det overordnede læringsutbyttet. Hvert enkelt emne vil bidra til å oppnå deler av studiets totale læringsutbytte.
Det er vanlig at det også lages læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå. Det betyr imidlertid ikke at hver enkelt ressurs som brukes i studiet helt tydelig må høre hjemme enten på bachelor- eller masternivå. For eksempel kan man kunne se for seg pensumbøker, forelesninger, oppgavesamlinger osv. som kan brukes på begge nivåer. Dette kan også gjelde for hele emner, slik Krokan foreslår.
Det vesentlige er at når man ser på studieløpet som helhet så skal det samlede læringsutbyttet for studenten tydelig være på riktig nivå. Dersom en betydelig andel av ressursene i en mastergrad også er brukt på bachelornivå så er det tvilsomt at studiet er på det nivået det skal være. Til syvende og sist er det institusjonens ansvar å passe på at mastergraden som helhet holder riktig nivå.
