Feil medisin til feil pasient?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunnskapsdepartementet (KD) med kunnskapsministeren i spissen hevdet at karakterkrav for sykepleierutdanning var «medisinen» for å løse sykepleierkrisen. Bakgrunnen for innføringen av karakterkravet var blant annet et ønske om økt gjennomstrømming av studenter i studiet. Utfordringer med gjennomstrømming ble satt i sammenheng med høy strykprosent på eksamen i medikamentregning og medikamenthåndteringsfeil i praksisfeltet. KD hevdet kort sagt at denne «medisinen» ville sørge for at landet ville ha økt rekruttering, høyere status for yrket og ikke minst bedre sykepleiere til å ivareta befolkningen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Flere sykepleierutdanninger meldte tidlig bekymring om at distriktene ville kunne rammes av sviktende rekruttering. Bekymringen var tuftet på historisk kunnskap om inntakspoeng på studiestedene i distriktene. Videre ble det fra flere hold advart om at mangelen på kvalifiserte sykepleiere i de samme områdene ville øke proporsjonalt med manglende rekruttering til utdanningsprogrammene. Det er verdt å nevne at verken kunnskapsministeren eller Norsk Sykepleierforbund i sine høringssvar uttrykte bekymringer for sviktende rekruttering til verken utdanning eller sykepleiermangel i helsetjenesten som følge av innføringen av karakterkravet, tvert om.

Før vi fastslår at medikamentregningstesten er en av hovedårsakene til at sykepleierstudenter ikke fullfører utdanningen og om det er her vi skal iverksette «medisineringen», kan det være greit å undersøke om dette stemmer med virkeligheten. For å bruke sykepleierterminologi; Vil karakterkrav i spesifikke fag være riktig medisin til riktig pasient? Noen studenter faller riktignok fra fordi de ikke kommer gjennom nettopp denne viktige regnetesten, men faktum er at de aller fleste består. Ifølge utdanningsforskning basert på kvalitative data fra desentraliserte sykepleiestudenter ved UiT er det flere og varierte årsakssammenhenger for frafallet. Stryk på en eller flere eksamener er en del av sannheten, mens endret livssituasjon og økonomiske hensyn er vel så sentrale forklaringsmodeller for hvorfor sykepleierstudenter midlertidig eller permanent avbryter utdanningen sin.

En gjennomgang av statistikk publisert på samordnaopptak.no for årene 2016—2022 viser en tydelig retning i både søkertall, opptakstall og karaktergjennomsnitt hos flere av de store utdanningsinstitusjonene som har studiesteder i Distrikts-Norge. Trenden er at mange av sykepleierutdanningene i stor grad har samme utvikling. De største studiestedene har opprettholdt eller økt søkertall og inntakssnitt. Etter fire år med karakterkrav viser imidlertid statistikken et mer dystert forløp for de mindre studiestedene i distriktene; Fall i søkertall, fall i antall kvalifiserte søkere, fall i opptakstall og et lavere karaktersnitt for inntak etter innføringen av karakterkravet.

«Medisinen» har altså fått motsatt effekt enn det KD forespeilet. Paradokset er at søkere kan ha et karaktergjennomsnitt fra videregående skole som ligger langt over inntakssnittet vi ser på sykepleierprogrammene og likevel ikke være kvalifisert for opptak. En søker kan ha toppkarakterer i mange fag og likevel bli funnet for lett. Årsaken til avslaget er ofte karakteren i matematikk. Søkere med 5 i karaktersnitt er altså ikke gode nok til å gjennomføre en sykepleierutdanning i Norge. Har du derimot karakteren 3 i samtlige fag er du kvalifisert for opptak. Dette er nok en uventet «bivirkning» som viser hvor lite utprøvd «medisinen» var før den ble lansert og dette faktum bør tas på alvor.

Studenter på sykepleierprogrammet starter gjerne med utgangspunkt i sine prestasjoner fra videregående skole. Gjennom tre år jobber studentene seg opp fra å være noviser og frem mot en grunnleggende faglig kompetanse. Både når det gjelder fagkunnskap, håndlag, handlingskompetanse og ikke minst som mennesker er utviklingen betydelig. Det er jo gjerne en naturlig gang i (ut) dannelsen av en sykepleier; Vi starter med det grunnleggende og generelle. Siden arbeides det mot det mer akutte og komplekse mot slutten av studiet. For oss som har jobbet med sykepleierstudenter en stund, er det klart at studentene vi møter på første studiedag er ikke de samme som vi sender ut med vitnemål. Nettopp derfor er det viktig å anerkjenne og ha tillit til dannelsesprosessen som en sykepleierutdanning virkelig er og som utdanningsinstitusjonene har fått i oppdrag å forvalte innenfor stramme rammer. Sluttkompetansen er et kvalitetsstempel og må etter mitt syn tillegges adskillig mye mer vekt enn startkompetansen.

Etter fire opptak med karakterkrav er det betimelig å spørre hvor søkerne som er motivert for høyere utdanning innenfor helsefagene nå ender opp når de ellers har gode karaktersnitt, men ikke er kvalifisert for sykepleierutdanning? En del av de som tidligere søkte seg til sykepleierutdanning nå trekker kanskje mot andre fagområder som de er godt kvalifiserte til. Bachelorprogrammer som fysioterapi, ergoterapi og vernepleierutdanning kan være alternativer. Enda et paradoks som er verdt å nevne i denne sammenhengen er at det i vernepleierutdanning er krav om bestått medikamentregningstest og kompetansekrav i medikamenthåndtering, men her er det ikke satt inn «medisinering» med karakterkrav.

Når det gjelder gjennomstrømmingen av studenter i studiet etter innføring av karakterkrav, kan vi ikke trekke noen sikker konklusjon før flere kull har fullført under ordningen. Gjennomstrømmingen er nok på det jevne sammenliknet med tidligere år. Antall studenter som starter opp sykepleierutdanning har gått ned siden 2019. Skulle gjennomstrømming øke vil antall uteksaminerte sykepleiere fortsatt gå ned i årene som kommer på grunn av «bivirkningen» som har gitt sviktende opptak til utdanningsprogrammene. Særlig i Distrikts-Norge er tallene alvorstunge.

Dystre spådommer fra SSB påpeker at det vil mangle 28000 sykepleiere i 2035. I løpet av få år vil vi ha lavere antall uteksaminerte sykepleiere enn på mange år. Utdanningsforskning fra UiT viser at det hjelper godt på bemanningen av kvalifiserte sykepleiere i distriktene å gjøre sykepleierutdanning tilgjengelig i nærheten av der de bor. Det er viktig å opprettholde gode, desentrale studietilbud innenfor sykepleie for å sikre hele befolkningen helsetjenester av høy kvalitet uavhengig av hvor de bor. Om kun få år vil vi ha en helt annen situasjon. Det er på sin plass å innse at det er gjort en «medikamenthåndteringsfeil». Ta ett skritt tilbake og fjern karakterkravet som helhet. Det viktigste er vel å ha tillit til at de akkrediterte utdanningsinstitusjonene sørger for at uteksaminerte sykepleiere faktisk er godt nok kvalifisert til jobben når de får vitnemålet.