Får 42 millioner til forskning på EØS-rett

— Mangelfull integrering av EØS-retten gjelder på mange forvaltningsmessige områder, men har fått spesielt store konsekvenser på trygdeområdet. Vi vil styrke den rettsvitenskapelige forskningen og utdanningen slik at innholdet i EØS-retten er godt kjent i forvaltningen og på tvers av ulike rettsområder, sier arbeids- og inkluderingsminiser Marte Mjøs Persen i en pressemelding fra Forskningsrådet fredag.

Forskningsrådet spytter inn 42 millioner til Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo, som skal opprette hvert sitt nye senter med fokus på trygderettslig forskning og EØS-rett.

Samtidig gir de 30 millioner til UiO og 30 millioner til NMBU for opprettelse av nye senter for skatteøkonomisk forskning.

Nav-saken

Tilbake i 2019 fikk en rekke personer i Norge beskjed om at de var urettmessig dømt for å ta med seg trygdeytelser ut av landet.

Saken vekket stor oppmerksomhet, og flere jussprofessorer gikk ut og varslet om at EØS-retten bør vies mer oppmerksomhet i dagens utdanningsløp.

Jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo var blant de som ytret seg i klartekst.

— Nav-saken kan også tyde på at selv med utdanning i EØS-rett ser man på det som et fag som bare gjelder et spesielt område, man har ikke tatt inn over seg hvor gjennomgripende det er, uttalte han til Khrono.

Jussprofessor Anna Nylund ved UiT Norges arktiske universitet sa at Nav-saken hadde vist at kunnskapen om EØS-rett er for svak blant juristene.

— Jeg utdannet meg som jurist i Helsingfors i 1996, året etter at Finland ble med i EU, jeg tilhører en generasjon som fikk dette inn med morsmelka. Våre studenter får ikke det i dag. Det er altfor dårlig kunnskap også blant ansatte i akademia, sa Nylund.

artikkel fra 2019

Jussprofessorer etter Nav-skandalen: Mener Forskningsrådet har sviktet

Andre jussprofessorer mente at Forskningsrådet og Justisdepartementet hadde sviktet.

Tre år senere åpner altså Forskningsrådet pengesekken og bevilger 42 millioner til to nye forskningssenter ved henholdsvis UiB og UiO.

— Bakgrunnen for utlysningen er blant annet at juridisk forskning i Norge ikke godt nok har tatt inn over seg hvilken betydning EØS-retten har for norske forhold, og hvordan EØS-rett gjennomføres i norsk rett, skriver Forskningsrådet i fredagens pressemelding.

— Vil få betydning

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, uttaler at god forståelse av forholdet mellom EØS-rett og norsk rett er svært viktig for å ivareta borgernes rettigheter og sikre at norske interesser kan ivaretas innenfor rammen av EØS-avtalen.

— De to nye sentrene vil få betydning på mange samfunnsområder, fastslår direktøren.

Senteret i Oslo har fått navnet Research Centre on the European Dimension of Norwegian Law, og har som hovedmål å utvikle kunnskap for bedre integrering av EØS-rett i norsk rett. Senteret skal ledes av professor Ole Andreas Rognstad.

Senteret i Bergen har fått navnet Centre on the Europeanization of Norwegian Law – Understanding EEA Law as an integral part of Norwegian Law, og skal utvikle ny kunnskap og styrke juridisk forskning på innhold, påvirkning og integrering av EØS-lovgrunnlaget om fri bevegelse både generelt, og med særlig fokus på fri bevegelse av personer på områdene arbeids-, innvandrings- og trygderett.

Flere kan glise

UiB og UiO var ikke de eneste som kunne glede seg over fredagens lanseringer fra Forskningsrådet.

UiO kunne faktisk glise ekstra bredt etter at de ble bevilget 30 millioner kroner til oppretting av et nytt senter for skatteøkonomisk forskning.

Det samme kunne NMBU gjøre, som også fikk 30 millioner kroner til det samme formålet.

— De to nye sentrene vil gi oss god og oppdatert kunnskap om hvordan skatter oppfattes og etterleves, og være relevante for utformingen av norsk skattepolitikk i mange år framover, sier Mari Sundli Tveit.

sak fra 2019

Jussprofessor om Nav og EØS-retten: — Jeg tilhører en generasjon som fikk dette inn med morsmelka. Våre studenter får ikke det i dag.