Direktør Lena Aarekol gleder seg til at Norges arktiske museum skal flytte hit, i et nybygg i Tromsø sentrum. Foto: Christel Slettli Hansen
Direktør Lena Aarekol gleder seg til at Norges arktiske museum skal flytte hit, i et nybygg i Tromsø sentrum. Foto: Christel Slettli Hansen

Museet som ble et fakultet

Fusjon. Åtte fakulteter er blitt til seks på UiT Norges arktiske universitet. Tromsø museum har fått et kunstfakultet i fanget.

Publisert

For et år siden vedtok styret ved UiT Norges arktiske universitet å slå sammen Fakultet for kunstfag og Tromsø museum - universitetsmuseet. Det var et omstridt vedtak som kom som en følge av at universitetsstyret hadde bestemt seg for at UiT skulle kutte antall fakulteter fra åtte til seks.

Et av fakultetene, Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag i Finnmark, ble splittet opp og fordelt på to andre fakulteter, mens Det kunstfaglige fakultet ble vedtatt slått sammen med museet til en ny enhet på fakultetsnivå.

Tromsø arktisk-alpine botaniske hage er en del av det som nå har fått det lange navnet Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.
Tromsø arktisk-alpine botaniske hage er en del av det som nå har fått det lange navnet Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.

Fra 1. januar i år var sammenslåingen et faktum og Lena Aarekol, som før var direktør ved Tromsø museum ble direktør for det som nå heter Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag. Her inngår Tromsø museum - Universitetsmuseet, som består av to museer og en botanisk hage, og det tidligere Kunstfaglige fakultet med Kunstakademiet og Musikkonservatoriet.

Fakta

Fusjon mellom museum og fakultet

Universitetsstyret vedtok 19. juni i fjor at Det kunstfaglige fakultet og Tromsø museum - universitetsmuseet i skulle slås sammen til en ny enhet på fakultetsnivå (nivå 2).

Omorganiseringen gjaldt fra 1. januar 2019.

Navn for den nye enheten ble «Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag»

Den nye enheten har tre institutter: Kunstakademiet, Musikkonservatoriet og Universitetsmuseet

Inntil 5 millioner fra UiTs strategiske fond skal i 2019 og 2020 benyttes til konkrete utviklings- og integreringsprosjekter.

Khrono møter henne i museet nær sørspissen av Tromsøya, der det holder til i verneverdige og litt utdaterte lokaler inntil flytting til et nytt museumsbygg i Tromsø sentrum skal skje om fem års tid.

Aarekol var, i likhet med de fleste på museet og på kunstfakultetet, i utgangspunktet mot sammenslåingen. Ingen av de to eksterne utvalgene som utredet saken anbefalte heller denne løsningen, som likevel ble vedtatt i universitetsstyret.

Etter vedtaket 19. juni sa Aarekol:

— Jeg er overrasket over den vendingen møtet tok, og er ikke overbevist om at dette er en god løsning verken for Kunstfakultetet eller for Tromsø museum.

I dag er hun direktør for det hele og sier at organisasjonen har taklet ganske bra å få en omorganisering tredd nedover hodet.

— Jeg er imponert over at organisasjonen tar samorganiseringen med så stor ro og at det jobbes ufortrødent videre med vår virksomhet innen utdanning, forskning, samling og formidling. Fagmiljøene ønsket ikke denne fusjonen og det var opprivende for mange at de ikke ble hørt. Det er fortsatt et stort strekk i laget på hva man tenker om samorganiseringen, men jeg synes vi har en god driv nå, sier hun.

— Men du var også mot sammenslåingen?

— Ja, det var ikke mitt ønske, og jeg måtte ta en ordentlig runde med meg sjøl og tenke meg godt om før jeg tok på meg denne jobben. Men samtidig var jeg ikke klar for å forlate direktørstolen, her skjer det mye bra, sier hun.

Fakta

Nytt museumsbygg i Tromsø

Foto: Statsbygg/Henning Larsen Architects

Statsbygg utarbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet skisse- og forprosjekt for Norges Arktiske Universitetsmuseum.

Statsbygg har mottatt skisseprosjektet fra prosjekteringsgruppen ledet av Henning Larsen Architects.

Museet på 19.700 kvadratmeter skal bestå av fire bygninger med ulike funksjoner. Bygningene bindes sammen av magasiner og tekniske rom under bakken.

Ett av byggene inneholder utstillingsområder, et annet inneholder laboratorier, verksteder og kontorer, i det tredje bygget blir det hovedinngang, butikk og lagt til rette for administrasjonen, og i det fjerde skal det være kafé, auditorium og skoletjeneste. Det planlegges mulighet for publikumsinngang både fra Strandveien og Havnepromenaden.

— Hvor langt har dere kommet med å integrere museet og kunstfagene?

Dagens museumsbygg ligger på sørspissen av Tromsøya. Foto: Hege Larsen
Dagens museumsbygg ligger på sørspissen av Tromsøya. Foto: Hege Larsen

— Vi jobber hardt med å sette den nye organisasjonen. Vi skal ta vare på hele bredden av oppgaver, innen utdanning og museumsvirksomheten vår. Det er et veldig spenn og vårt fokus hittil har vært å ivareta oppgavene vi allerede har, sier hun.

Aarekol sier videre det jobbes masse med å få alt på plass i den nye enheten, og utvikling av tverrfaglig forsknings- og formidlingsprosjekter krever tid.

Det var nettopp slike spennende, tverrfaglige satsinger og grenseoverskridende nybrottsarbeid det ble argumentert med, før om universitetsstyret gjorde det overraskende vedtaket om å slå sammen det kunstfaglige fakultet med museet.

— Vi jobber med en ny felles strategi for vår nye enhet. Vi har hatt et kick-off arrangement der alle ansatte var invitert, og vi skal ha en felles fagdag i september. Mange av våre ansatte ønsker å bli bedre kjent med hva kollegaer jobber med og få overblikk over hva som finnes i den nye enheten, sier hun, men legger til:

— Det er ikke et enkelt prosjekt. Både museet og kunstfagene er flerfaglige, det har ikke alltid vært så mye samarbeid på tvers av fagene i de gamle enhetene. Det er for eksempel utfordrende å jobbe med forskning på tvers av natur- og kulturfag, det samme gjelder å jobbe på tvers av kunstfagene. Det er noe vi må jobbe med å utvikle på lang sikt.

Universitetsstyret bevilget inntil 5 millioner i strategimidler til utviklings- og integreringsprosjekter til den nye enheten. Noe av det brukes på felles formidlingstiltak.

— Med de nye strategimidlene er det flere som har begynt å lukte på nye mulige samarbeid innen utdanning, forskning og formidling. Og vi har allerede noen prosjekt på tvers, et eksempel er bruk av teater i museets utstillinger for barn, sier hun.

Et annet eksempel er en ny stor utstilling om nordlys, som skal vises neste år. Her skal blant annet musikkteknologer bidra sammen med nordlysforskere og museets formidlingskompetanse.

Får nytt museumsbygg

Dagens museumsbygg er ikke særlig funksjonelt for et moderne museum; det er plassmangel og mugg i magasinene. Et nytt bygg i Tromsø sentrum er under planlegging og Statsbygg har valgt danske Henning Larsen Architects til å tegne det. Skissene forelå i slutten av mai og viser et museumsanlegg på 19.700 kvadratmeter som består av fire bygninger med ulike funksjoner. Bygningene bindes sammen av magasiner og tekniske rom under bakken.

Det skal endelig bli plass til museets store blåhvalskjelett, som nå er utlånt til et museum i Japan. Illustrasjon: Henning Larsen Architects
Det skal endelig bli plass til museets store blåhvalskjelett, som nå er utlånt til et museum i Japan. Illustrasjon: Henning Larsen Architects

Får plass til blåhvalen

Det sjeldne, nesten komplette blåhvalskjelettet som museet kjøpte i 1886 skal få hedersplassen. Det er over 20 meter langt og på grunn av plassmangel hjemme er det utlånt til et japansk museum.

Byggestart er om to-tre år og museet ventes å stå ferdig om ca fem år.

— Det kommer til å bli et flott bygg, som vil gi plass til samlinger, forskning og nye utstillinger. Dette er et nytt museum, men som også vil romme muligheter for ulike typer bruk, for eksempel til konserter og kunstutstillinger, og vil bidra til mer integrasjon mellom museet og kunstfagene, sier Aarekol.