«Faglig ledelse er uhyre viktig på et universitet»

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at UiT Norges arktiske universitets ferske styreleder Marianne Johnsen åpnet slusene for debatt rundt kvalifikasjonene til topplederne i akademia.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) er blant flere som reagerer kraftig på at det stilles spørsmål ved om man absolutt trenger å ha doktorgrad for å bli rektor.

— Dette er enda et skritt nedover på stigen. Det er veldig misforstått og utfordrer både universitetets autonomi og forståelsen av hva et universitet er, sier Hagen.

rekruttering

Styreleder vil ha debatt om krav til ledelse i akademia

Faglig ledelse uhyre viktig, mener rektor

Hun mener at det er svært viktig å forstå at faglig ledelse er uhyre viktig ved et universitet.

— Det er svært viktig at øverste leder på universitetet forstår den faglige virksomheten, sier hun.

— Er ikke personlig egnethet og lederegenskaper viktig for en rektor?

— Det er jo ingen motsetning i det. Man kan ha jo gode personlige egenskaper selv om man er professor, sier hun med en liten latter.

— Det ene utelukker ikke det andre, men det viktige er at det faglige må ligge i bunn, sier hun.

Mener sjappen ikke er slik skrudd sammen

Med seg i samme argumentasjon har Hagen en av hennes egne, UiB-professor Tor Eldevik.

— Trenger en fotballtrener å ha vært fotballspiller, spør Eldevik til sammenligning.

— Vedkommende må ikke nødvendigvis ha vunnet Mesterligaen, men burde være fortrolig med ballen på banen, ha vært med på et lag og kunne off-side reglene, sier Eldevik.

UIB-professoren og instituttlederen er tydelig på at man ikke blir noen gudgitt leder av å ha en doktorgrad, men som rektor ved et universitet eller høgskole, så må man ha den graden også.

— Poenget mitt er at sjappen ikke er slik skrudd sammen at den roper etter generisk ledelse. Det er noe spesielt med universitetet, store deler av den voksne befolkningen skal gjennom Bernt Hagtvets og andres dannelse. Det er den biten som står høyest og settes høyest også når vi skal ha rektor, både valgt eller ansatt, sier Eldevik.

Han kan gå med på at man kanskje ikke trenger å kreve doktorgrad for ledere for mer formålsrettede deler av utdanningen, som etter- og videreutdanning. Likevel er han tydelig på at universitetet ikke er en fabrikk selv om det har klare formål.

— Vi har gått oss litt vill, mener jeg. Det er snakk om sektor og samfunnsoppdrag, det har blitt veldig instrumentelt. Men det er jo mye større enn det. Jeg leste forleden et intervju med direktøren ved Munchmuseet, Stein Olav Henrichsen, jeg tror dog at han hadde lånt sitatet, men han sa noe om at han ikke kjøpte premisset om at vi skal levere på oppdraget eller liknende. Nei, sa han, «vi er samfunnet». Den skal vi kjenne litt mer på; vi er ikke sektoren eller målepunkter, sier Eldevik.

Styremedlem: — Doktorgrad ikke et ublu krav

Kyrre Lekve er direktør i Simula og styremedlem ved Høgskolen i Innlandet.

— Ved Høgskolen i Innlandet ble det til at vi krevde doktorgrad, men ikke at man måtte være professor. Vi hadde en diskusjon om det i styret, men jeg synes det holder å kreve doktorgrad. Professorkompetanse kan være vanskeligere å stille, sier han.

Lekve sier at han ikke synes doktorgrad er et ublu krav å stille til en rektor.

— I 2021 er ikke det for mye å kreve, sier Lekve, som også påpeker at det er svært mange utenfor akademia som har doktorgrad og som kan være mulige kandidater.

Ved Høgskolen i Innlandet endte det likevel med at en professor ble ansatt som rektor, Peer Jacob Svenkerud, som tiltrådte 1. mai i år.

ny rektor

Uenighet om rektor må være professor: — Jeg er redd for å virke snobbete

UiT-styremedlem: Naturlig å ønske slike diskusjoner

Regiondirektør i NHO og nå fast styremedlem ved UiT Norges arktiske universitet, Christian Chramer, har ikke sett utspillet fra sin styreleder da Khrono ringer han opp.

Derfor har han ikke noen konkret kommentar til utspillet fra Johnsen.

— Men jeg tenker at styrejobben er et arbeid hvor man skal diskutere utviklingen i sektoren og av universitetet, og at det derfor er naturlig at hun (Johnsen, red. anm.) ønsker slike diskusjoner. Det er et av mange tema man har rom for å diskutere innenfor rammen av styrearbeidet, sier Chramer.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Nye styrer

Vil ha NHO-direktør som styreleder ved UiT

— Nødvendig legitimitet

Fersk styreleder ved NTNU og administrerende direktør i DNV GL, Remi Eriksen, mener det er viktig å ta opp kompetansekravene til rektorer ved universiteter og høgskoler til diskusjon ved jevne mellomrom.

Eriksen viser til at det har vært diskusjoner rundt dette ved NTNU tidligere, spesielt i forbindelse med overgangen fra valgt til ansatt ledelse for noen år tilbake.

— Det sterkeste argumentet for kravet om førstekompetanse for søkere den gangen handlet om å ha forståelse og erfaring fra kjerneoppgavene til virksomheten innen utdanning og forskning samt å sikre nødvendig legitimitet hos de vitenskapelig ansatte, skriver Eriksen i en e-post. Han legger til:

— Jeg tror disse argumentene fortsatt står seg godt og vil være noe jeg vil vektlegge i rekrutteringen av ledere ved NTNU også fremover.

— Må ha ledere med «skin in the game»

Flere har også uttrykt sine meninger i saken i sosiale medier.

Førsteamanuensis i statsvitenskap ved OsloMet, Espen D.H Olsen, svarer dette på Twitter på spørsmålene om man absolutt må ha doktorgrad for å bli rektor:

«Svar: Ja! Det er litt absurd å tenke på at vi i et så meritokratisk system som akademia, der vi forventes å jobbe for «å gå i gradene» fra student til professor, kan se for oss at den øverste lederen IKKE har gått den veien.»

Også sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Thomas Hegghammer, har reagert på utspillet fra UiT-styreleder Johnsen:

«Rektor må minst være professor»

Bjørn Høyland, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener at det er umulig å lede et universitet, spesielt et stort universitet, uten å minst ha professorkompetanse.

— Har du ikke denne kompetansen vil mange tvile på om du faktisk forstår hva slags problemer og utfordringer de som jobber der har. I tillegg så er universitetet et uenighetssamfunn. Vi er profesjonelt uenige med hverandre, det er normalt å håndtere kritikk og det er noe vi har jobbet med lenge. Lojalitet til faget er det man kan spille på som leder av universitetet og det viktige er at man forstår og har troverdighet som fagperson, sier han.

Høyland legger til at det også er viktig å ha erfaring med å lede både institutt og fakultet, ha et godt nettverk og kjenne folk som er villige til å si at du tar feil.

— Denne erfaringen kan du kun ha dersom du har jobbet som professor og hatt lederjobber på universitetet du skal lede. Da er det veldig få som har den nødvendige bakgrunnen det blir få kandidater til en hver tid. De som kommer frem er til gjengjeld ofte svært gode, sier han.