Journalistikk og mediefag på topp

Fakultet for samfunnsfag på topp, Fakultet for helsefag på bunn. Ingen av de fire fakultene på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har publikasjonspoeng som tilsier universitetsnivå, hvis vi legger høgskolens egne måltall til grunn. 

3 av 21 er rundt eller over 0,8-krav

3 av 21 institutter holder mål målt opp med høgskolens eget publikasjonskrav på 0,8 per ansatt innen 2015.

To av disse ligger på Samfunnsfag, det siste er Institutt for informasjonsteknologi på Fakultet for teknologi, kunst og design.

Journalistikk og mediefag troner i ensom majestet på toppen, mens Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag er en god nummer to.

I rangeringen av instituttene er ikke Senter for profesjonsstudier og Fellesadministrasjonen medregnet. Begge disse to enhetene publiserer nok til å innta en moralsk henholdsvis andre og tredjeplass på publiseringslista.

Fornøyd instituttleder

— Gratulerer med flott publiseringsresultat. Hvorfor er dere så gode på dette området?

— Det skyldes flere forhold, tror jeg. For det første har  de ansatte på Institutt for journalistikk og mediefag lang erfaring fra praksisfeltet og er vant til å formidle gjennom skrift, tale og visuelt, sier instituttleder Anne Fogt. Hun legger til at hun tror de fleste faktisk liker det.

— I tillegg er  de nysgjerrige av natur - det ligger på en måte implisitt i det yrket de engang valgte. Forskeren og journalisten har en viktig fellesnevner: Den positive nysgjerrigheten etter å få svar på hvordan og hvorfor. En slik kombinasjon av trang til å søke svar og trang til å formidle gjør at vi kanskje i utgangspunktet stiller med gode kort når det gjelder publisering, fortsetter Fogt.

— Hva gjør du/dere for å stimulere til publisering?

— Miljøet er unikt i det å støtte opp om hverandre. Vi har professorer som bevisst jobber med å dra inn andre i forskningsprosjekter. Som leder forsøker jeg så langt som det er praktisk mulig å finne løsninger slik at de ansatte kan få noe sammenhengende FoU-tid i løpet av undervisningsåret, sier Fogt.

— Er publiseringspoengene en god måte å måle forskningsaktivitet på?

— Det er et alle fall et uttrykk for at det er forskes og at man klarer å publisere resultatene av forskningen, svarer Fogt. Hun legger til at det er mulig at ikke alle miljøer er like flinke til å  publisere resultatene av forskningen, og at det antagelig finnes en del forskere som liker å forske, men som ikke er fullt så entusiastiske til det å skrive om forskning.

— Det nytter lite å forske hvis en ikke får formidlet resultatene av forskningen, så jeg skjønner kravet om publisering. Samtidig stiller jeg, i likhet med mange andre, spørsmål ved om dagens «tellekantsystem»  teller det som er vesentlig å telle for å være en kompetent utdannings- og forskningsinstitusjon, avslutter Fogt.