Journalistprofessor publiserer mest

Rune Ottosen er professor på Institutt for journalistikk og mediefag.  Han alene bidro med over seks poeng i  vitenskapelig publisering i 2012, og ligger høyt over snittet som er 0,38 poeng per vitenskapelig ansatt på skolen. Journalistikk og mediefag er det instituttet som publiserer mest målt i vitenskapelige publiseringspoeng per ansatt. Her er snittet på 1,35 per ansatt.

— Gratulerer. Dette er vel litt stas?

— Ja, det er klart slike resultater appellerer jo litt til konkurranseinstinktet i en, svarer en fornøyd Rune Ottosen.

Samarbeider og støtter hverandre

— Hvorfor lykkes dere så godt med publisering på det instituttet du hører til?

— Vi har etter mitt syn en god kultur internt for forskning og utvikling. Vi samarbeider og har årlige seminarer der vi støtter hverandre og pusher hverandre for å få ut forskningen vår, forteller Ottosen.

Selv bruker han bevisst konferanser for å motivere for egen publisering.

— Jeg melder meg bevisst på 1-2 konferanser i året. Da må jeg levere et «paper» og fra dette er det kort vei til publisering, sier Ottosen, som anbefaler andre å tenke i samme gate.

Bør være lystbetont

Høgskolen i Oslo og Akershus har som mål å søke om å bli universitet. Da må publiseringspoengene bli flere på høgskolen. Innen 2015 er det et uttalt mål at man skal over 0,8 poeng per faglige ansatte.

— Er dette et realistisk mål, og hva vil du anbefale skolens ledelse å gjøre for å stimulere til økt publisering?

— Ja, jeg tror målet er realistisk. Jeg tror det er viktig at forskerne får lov til å jobbe med saker de brenner for, temaer som ligger deres hjerte nært. Publiseringstakten vil øke i takt med egen inspirasjon og motivasjon, tror Ottosen.

Han sier det er et tankekors at mye forskning blir ledet hen mot store forskningsprogram, EU-systemer osv. På den veien tror han at noe av det lystbetonte kan forsvinne. 

— Jeg er ikke mot de store programmene og deltakelse der, men det er viktig at forskerne får tid til å forske på det de virkelig brenner for. Da vil publiseringen komme nærmest av seg selv, sier Ottosen. 

— Hva er de viktigste artiklene du har bidratt med i 2012?

— Jeg har skrevet en artikkel om Wikileaks betydning for den norske dekningen av Afghanistan konflikten i et internasjonalt tidsskrift. Så har jeg bidratt med et bokkapittel sammen med en svensk kollega, Stig A. Nohrsedt. Kapittelet handlet om hvordan journalister og medier i stadig større grad blir målskiver i krigføring, slik vi eksempelvis har sett det i Syria, forteller Ottosen.

Og så trekker han fram en norsk artikkel om pressehistorie, om Johan Falkbergets rolle som journalist, publisert i et pressehisorisk tidskrift.

Dette er tre av de åtte forskningsbidragene Ottosen er kreditert for i 2012.

Prorektor på tredje og sjetteplass

Om man teller antall krediterte bidrag så havner prorektor Frode Eika Sandnes  på en god tredjeplass blant skolens ansatte i 2012. Han er kreditert for 13 bidrag og har drøyt 5,5 publiseringspoeng. Det siste gir en 6. plass på publiseringslista blant skolens ansatte.

— Hvordan kan det ha seg at prorektor gjør det så godt på publisering? Når får du tid?

— Det er ikke mye tid til hverken forskning eller skriving nå. Men jeg bruker litt helg og ferie. Likevel: Mye av det jeg ble kreditert for i 2012 er arbeid som ble startet opp for både tre og fem år siden, men som jeg høstet fruktene av i 2012, forklarer Sandnes.

— Er målet om 0,8 publiseringspoeng per faglig ansatt realistisk?

— Som prorektor har jo jeg vært med å foreslå dette målet, og jeg mener det både er realistisk og nødvendig. Publiseringsmengden henger også sammen med hvor mange ansatte vi har på skolen med forskerkompetanse. Derfor handler dette målet også om arbeidet med å få flere doktorgradsprogram og øke andelen med slik kompetanse blant skolens ansatte, sier Sandnes.

Han legger også til at det er viktig å ikke bare se på poengene knyttet til vitenskapelig publisering.

— Ta Eivind Engebretsen som jo har flest krediterte bidrag, men som høster færre poeng enn andre. Dette er blant annet fordi han skriver mye sammen med andre og prioriterer teamarbeid. Dette blir ikke belønnet slik «tellingen» fungerer i dag, poengterer Sandnes.

— Hva har du så skrevet om i 2012?

— Jeg er informatiker og kort fortalt handler det om brukergrensesnitt. Interesserte kan gå inn i Cristin (publiseringsdatabasen) og finne mer informasjon om artiklene mine, sier Sandnes.

Han ble kreditert flest ganger

Sammen med Kristin Margrete Heggen, Seksjon for ledelse, er Eivind Engebretsen den ansatte ved HiOA som ble kreditert for flest bidrag i 2012, nemlig 14 stykker. Her forteller han i om suksessen i 2012:

— Økning i publisering er blant annet resultat av et forskningsprosjekt utviklet sammen med en gruppe masterstudenter og stipendiater over tre år som nå er publisert i form av en vitenskapelig antologi. Vi har skrevet alle kapitlene sammen med studentene. Et inspirerende eksempel på å forske sammen med masterstudenter i forskergruppe, forklarer Engebretsen.

Han forteller at temaet i prosjektet er nye maktformer i velferdsstaten. Makt på nye måter, heter boka. Kristin Heggen og Engebretsen skrev også en kronikk i Morgenbladet om dette temaet og ble invitert til dialog med Støre.

— Er målet om 0,8 poeng per faglige ansatte realistisk?

— Jeg tror absolutt ambisjonen om 0,8 bør være innenfor rekkevidde. Det er viktig å tenke på et mangfold av publiseringsmuligheter, blant annet vitenskapelige antologier. Det er også viktig med koordinering og støtte til forskningen gjennom organisering i forskergrupper. Dessuten må høgskolen legge til rette med FoU-tid og -infrastruktur. Hvis man skal kreve det samme av de ansatte som på universitetene, må man også tilbyd det samme, sier Engebretsen.