Færre vil ta etter- og videre­utdanning, men nå blir det enklere å tilby det

Siden 2010 har det vært synkende interesse blant arbeidstakere for å ta etter- og videreutdanning. Det viser Arbeidslivsbarometeret som er utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet på oppdrag for YS.

I 2010 svarte 64 prosent at de var interessert i etter- og videreutdanning, mens bunnivået ble nådd med 44 prosent i 2022.

I 2023 svarer litt under halvparten, 48 prosent, at de er interessert i å delta.

Arbeidslivsbarometeret er en rapport som både baserer seg på en spørreundersøkelse og på offisiell statistikk på området.

Ny forskrift fra 1. januar 2024

1. januar trådte en ny forskrift for egenbetaling i verk, med en overgangsordning fram til januar 2025. 

betaling

Nye regler for egenbetaling utsettes for andre gang

En viktig endring er at egenbetalingsforskriften åpner for at statlige universiteter og høgskoler i større grad kan tilby utdanninger for arbeidslivet mot egenbetaling. I tillegg er det en endring i hvor mye universiteter og høgskoler kan ta seg betalt for etter- og videreutdanning. Hvis de velger en såkalt ikke-finansiell modell er grensen 35 prosent. Tidligere har man tatt opptil 49 prosent betalt av deltakerne.

Det lages også etter- og videreutdanning etter en såkalt finansiell modell der man tar 100 prosent betalt av deltakerne.

Endringene ble blant annet omtalt i Utsynsmeldingen som ble lagt fram for Stortinget 24. mars 2023.

— Jeg mener det er viktig at institusjonene er godt rustet til å møte arbeidslivets behov for kompetanse. De endringene vi nå gjør skal legge til rette for at universiteter og høgskoler kan øke sine tilbud av utdanning som er særlig tilpasset  folk i arbeid, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel til Khrono. 

— Den viktigste oppmykningen vi gjør, er at universitetene og høgskolene vil kunne gjenbruke innhold fra ordinære gratisstudier når de utvikler og tilbyr betalingsstudier for arbeidslivet. Det skal fortsatt være institusjonene selv som bestemmer hvor høy egenbetalingen skal være. Det betyr at kostnadene til et betalingstilbud skal dekkes helt eller delvis av egenbetaling, innenfor rammene av EØS-regelverket om offentlig støtte, sier Hoel.

Debatt ● Anne Greve og Solveig Østrem

Er videreutdanning på OsloMet bare kos?

Halvparten ikke interessert

Ifølge Arbeidslivsbarometeret er hovedgrunnene til at arbeidstakere ikke er interessert i å delta i etter- og videreutdanning eller formell utdanning at de ikke trenger det i jobben de har nå, at de ikke har personlig behov for det, og at de ikke ønsker å sette seg på skolebenken igjen.

Mangel på utdanningstilbud oppgis ikke som grunn for manglende interesse.

— Det er det opplevde individuelle behovet som påvirker arbeidstakeres interesse for å delta i etter- og videreutdanning, sier forsker Mari Holm Ingelsrud ved AFI.

Arbeidstakere som deltar i utdanningstilbud gjør det først og fremst for å forbedre sine egne karrieremuligheter eller for å kunne gjøre jobben sin bedre, viser barometeret.

— Nå er det stort politisk fokus på at alle arbeidstakere skal utvikle sin kompetanse og at ingen skal falle utenfor når arbeidslivet omstilles, særlig på grunn av det grønne skiftet. Men den enkelte arbeidstaker kan ikke ta ansvar for og ta initiativ til å være i forkant av en framtidig omstilling i arbeidslivet. Det må det være et politisk ansvar å legge til rette for, blant annet ved å sørge for at det finnes utdanningstilbud og støtteordninger, sier Ingelsrud.

Hun legger til at det absolutt er viktig å sørge for at det finnes et tilstrekkelig utdanningstilbud for folk som er i jobb, slik hensikten er med endringene som nå gjøres i egenbetalingsforskriften.

Minst interesse blant de med minst utdanning

Et funn fra Arbeidslivsbarometeret er at de som fra før har lite utdanning er minst interessert i å ta etter- og videreutdanning. 

— Der har vi en utfordring, for blant disse kan barrieren mot å søke seg til tilbud ved universiteter og høgskoler være høy. Det reiser spørsmål om hvor man skal legge etter- og videreutdanning og om man burde tenke at det i større grad burde skje på arbeidsplassen. Da ville man kanskje nå de som i større grad trenger disse tilbudene, sier Ingelsrud.

Ifølge barometeret har de som både er interesserte i å delta i jobbrelatert opplæring, og som deltok i slik opplæring det siste året, oftere fullført utdanning på universitet eller høgskole fra før (56 prosent). 

De har også oftere en inntekt over medianen og jobber oftere i offentlig sektor  enn de som ikke er interessert i etter- og videreutdanning. 

De yngste mest interessert

Barometeret viser også at andelen som er interessert i å ta etter- og videreutdanning er høyest blant arbeidstakere under 30 år. I 2023 svarte 62 prosent i denne gruppen at de er interessert i dette, opp fra et bunnpunkt på 49 prosent i 2022.

— Det er oppmuntrende å se at de yngste arbeidstakerne viser interesse for etter- og videreutdanning, men det er likevel en utfordring at andelen som er interessert i å delta i slik utdanning er lav. Vi må øke interessen og tilgjengeligheten for kompetanseheving blant arbeidstakerne, slik at de får styrket kompetansen og mulighetene på arbeidsmarkedet. Det er nødvendig for å klare de store omstillingsprosessene som vi skal gjennom, skriver YS leder Hans-Erik Skjæggerud i forordet til Arbeidslivsbarometeret.

NTNU: Vil gi flere tilbud

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, tror at endringene i egenbetalingsforskriften kan medføre flere og mer varierte etter- og videreutdanningstilbud og flere studenter framover. Hun påpeker likevel at insentiver, egeninteresse og motivasjon likevel alltid må være til stede hos den enkelte deltaker.

— Vil den nye forskriften gjøre det enklere, eventuelt billigere for NTNU å tilby etter- og videreutdanning?

— Det blir enklere i og med at man nå kan gjenbruke innhold fra ordinær utdanning. Det gjør det mulig for universitetene å jobbe smartere i planleggingen av innholdet i utdanning og videreutdanning. Samtidig krever egenbetalingsforskriften at videreutdanningstilbudene skal være tilpasset folk i jobb, noe som krever ekstra tilpasning og større fleksibilitet for den enkelte student. For eksempel vil det å lage helt eller delvis digitale undervisningsopplegg kreve mye ressurser i en oppbyggingsfase, men kanskje mindre i en driftsfase, sier Reitan.

I dag er etter- og videreutdanning en svært liten del av NTNUs totale virksomhet, men Reitan poengterer at universitetet er markedsledende innen flere områder av videreutdanning, blant annet erfaringsbaserte mastergrader og videreutdanning for lærere på masternivå.

— Hvor stor andel av aktiviteten til NTNU tror eller ønsker dere at etter- og videreutdanning (EVU) skal være om la oss si 10 år?

— Rammebetingelsene framover vil være avgjørende for EVU-tilbudet ved NTNU om ti år, og utover det er det vanskelig å spå så langt fram i tid. Det er samtidig viktig å understreke at også flere rammefinansierte utdanninger har videreutdanningsstudenter som målgruppe. Innenfor flere fagområder arbeides det med å gjøre utdanninger fleksible, slik at de skal være bedre tilpasset voksne studenter. Det vi kan si med sikkerhet er at behovet for kompetansepåfyll for folk i arbeid ikke vil bli mindre i åra framover, sier Reitan.