Én av tre forlater akademia etter disputas

Statistisk sentralbyrå (SSB) har overtatt FoU-statistikken fra Nifu, og etter to pilotfaser ble Forskerrekrutteringsmonitoren presentert fredag.

— Vi gleder oss til å formidle oppdatert statistikk over personer tatt opp på doktorgradsprogram. Myndighetene bruker mye penger på doktorgradsprogrammene, og det er klart at det er interessant å se hvor doktorene tar veien etter avlagt grad, sier gruppeleder i Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling i SSB, Kaja Wendt.

I monitoren er data fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) koblet med statistikk over sysselsetting og bosetting, og den skal oppdateres årlig og bygges ut etter innspill fra brukerne, forklarer hun.

1 av 3 ut av akademia

Statistikken viser at 78 prosent av de rundt 19 000 personene som ble tatt opp på et doktorgradsprogram i perioden 2005–2015 hadde disputert ved utgangen av 2021.

Etter disputas går litt over halvparten av dem til en jobb i akademia, det vil si at de jobber ved universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter eller med forskning og utvikling (FoU) i helseforetak.

30 prosent forsvinner ut av akademia etter de har avlagt doktorgraden. Det vanligste er at de går til næringslivet, men en god del går til offentlig sektor, særlig helsetjenester, offentlig administrasjon og undervisning. Innenfor helsetjenester er mange ansatt ved de samme institusjonene som i kategorien helseforetak, men i stillinger uten FoU. En del går til andre næringer, slik som IT-tjenester eller konsulentarbeid.

Den siste 20 prosenten har ukjent karrierevei, men ifølge analysen har flertallet av disse utvandret.

Nesten halvparten av de utenlandske flytter

Andelen med utenlandsk statsborgerskap på doktorgradsprogrammene har økt fra 22 prosent til 48 prosent i perioden og disse har tilbøyelighet til å flytte utenlands etter disputas. Andelen som forlater Norge etter avlagt doktorgrad, ser ut til å ha vært stabil over tid, viser SSBs analyser.

Analysene viser også at 45 prosent av personene med utenlandsk statsborgerskap som har avlagt doktorgrad i Norge i perioden 2005–2015, ikke var registrert bosatt her i 2021.

Andelen som forlater Norge øker etter hvor lang tid det er siden de ble tatt opp på et doktorgradsprogram eller disputerte. Av de som ble tatt opp i 2005 og har disputert har 51 prosent flyttet ut per 2021, mens tilsvarende tall for de som ble tatt opp i 2015 er 30 prosent.

Av de utenlandske som ikke avla graden, har så mange som 75–80 prosent utvandret.

Til sammenligning hadde så godt som alle med norsk statsborgerskap fortsatt bostedsadresse i Norge.

doktorgrader

44 prosent av de nye doktorene har utenlandsk statsborgerskap

Bidrar likevel

Leder av seksjon for FoU, Innovasjon og næringslivets utvikling, Erik Fjærli, viser til den store økningen i utenlandske statsborgere som tar doktorgrad i Norge og påpeker at også disse bidrar inn i det norske samfunnet.

– Samtidig må vi huske at internasjonal forskermobilitet bidrar til at mange med doktorgrad fra utlandet kommer til Norge, sier han.

Totalt var det i 2021 rundt 5700 forskere i norsk akademia som har en utenlandsk doktorgrad.

Også de utenlandske doktorene som forlater landet etter avlagt doktorgrad i Norge kan fortsatt være verdifulle for norsk forskning, påpeker Wendt.

— De vil ha en forbindelse til Norge selv om de flytter ut, i form av nettverk og å være samarbeidspartnere for forskere i Norge, sier hun.

doktorpromosjon

Doktorpromosjon ved Høgskolen på Vestlandet: — En milepæl

De som avbryter

Andelen av de som ikke fullfører doktorgraden har ligget ganske stabil på 20 prosent for de som ble tatt opp i perioden 2005-12. Tallene for 2013-15 er noe høyere, men dette kan skyldes at de ennå ikke er ferdige med doktorgraden.

Tall fra DBH viser at 1 av 3 ph.d-kandidater bruker mer enn 6 år fram til disputas.

SSB har også sett på hva de som ikke disputerer har gått til. Av de som startet på en doktorgrad i perioden 2005–2015, men ikke hadde disputert per 2021, jobbet knapt 25 prosent i akademia. Over 40 prosent jobbet andre steder, og av dem like mange i næringslivet som i offentlig sektor. En del jobber med undervisning, men ikke på høyere nivå eller i forskerstillinger.

Av de som ikke hadde disputert var 33 prosent ikke lenger registrert sysselsatt i Norge. Mange av disse har meldt flytting fra Norge, mens andre av ulike grunner ikke deltar i arbeidslivet. I tillegg påpeker SSB at det er sannsynlig at mange fortsatt har registrert bosted i Norge, men i realiteten har flyttet ut.