Færre tvilsmeldinger om uskikka studenter under pandemien

I 2021 ble det totalt meldt inn 307 tvilsmeldinger om 281 studenter som medstudenter, lærere eller praksisansvarlige følte ikke burde få fullføre den utdanningen de hadde startet på.

I lov om universiteter og høyskoler § 4–10 heter det «En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.»

Det er 28 ulike utdanningstyper, som har slik skikkethetsvurdering av studentene. Det er utdanninger som blant annet sykepleie, tannlege, radiograf, sosionom og trafikklærer.

Oversikten finner du her.

Flest saker ved OsloMet

2021 var det andre pandemiåret, og det andre året på rad med nedgang i tallet på skikkasaker.

— Litt bekymringsfullt, sa Arne Tjølsen, institusjonsansvarlig ved Universitetet i Bergen, da Khrono høsten 2021 omtalte 2020-tallene.

2021-tallene viser at OsloMet er den institusjonen med aller flest saker innen skikkethet. Det har sin naturlige forklaring i at universitetet også er den institusjonen med flest utdanninger som er omfattet av skikkethetsvurdering. Så å si samtlige 28 utdanninger er underlagt skikkethetsvurdering.

Institusjonene rapporterer til Khrono hver for seg at i 2021 var det ni studenter som ble funnet uskikket, i 2020 var det åtte studenter. Tallene har ligger stabilt på dette nivået siden 2016, mens antall uskikka i 2014 og 2015 var tre.

Tall Khrono har hentet inn fra institusjonene viser at NTNU fant 4 studenter uskikket i 2021, Universitetet i Agder fant 2 uskikket, det samme gjorde Universitetet i Stavanger, mens Universitetet i Sørøst-Norge meldte om 1 uskikket student gjennom hele 2021.

les også:

UiO har krevd unødvendig politiattest fra teologistudenter

Velger selv å slutte

Selv om tallet på studenter som blir funnet uskikket er små, er det flere studenter som har vært i utdanningsinstitusjonenes søkelys.

— Muligens bedre å spørre om dette, kommenterte Høgskulen på Vestlandet (HVL) da Khrono ba om innsyn i skikket-tall.

Det HVL mener er viktig å si noe om, er blant annet studenter som velger å slutte selv eller går over til andre studier før det blir en formell skikketsak. Tall fra 2021 var at det i fjor var fire studenter i denne kategorien.

— Skikkasaker er veldig krevende, sier Anne-Grethe Naustdal.

Hun er nå prorektor for utdanning ved HVL, men har bakgrunn fra sykepleierutdanningen og har tidligere vært institusjonsansvarlig for skikkethet ved daværende Høgskulen i Sogn og Fjordane.

— Etter at det kommer en tvilsmelding, skal det være et møte med institusjonsansvarlig. Dersom man går videre med saken er det krav om at studenten skal ha utvidet veiledning. Men hva betyr dette, spør Naustdal.

Hun sier at HVL nå har fokus på dette, og har etablert ordning med faste veiledere ved hvert campus. Disse har eget opplegg med opplæring og kollegaveiledning. Det betyr at den enkelte ansatte ikke står alene i slike saker.

— Mange av studentene i skikkasaker har med seg mye i bagasjen. Men vi hjelper dem ikke ved å utdanne dem til et yrke de ikke vil fungere i, sier Naustdal.

— Anbefaler dere dem å velge en veg videre der man for eksempel ikke trenger å ha så mye ansvar i yrket?

— Nei, det er vanskelig å anbefale konkrete yrker. Hva skjer dersom man heller ikke er skikket til et mindre ansvarsfullt arbeid? Ordningen er til for å beskytte pasienter, barnehagebarn, elever og andre sårbare grupper. Det er likevel viktig å understreke at man ikke er uskikket for alltid, sier Naustdal.

Også ved OsloMet blir studenter veiledet ut. Verken i 2020 eller 2021 hadde universitetet saker i skikkethetsnemnda. Dette forklarer OsloMet med at enten ble tvilsmeldingene vurdert til ikke å stemme, eller så fikk man veiledet studenter over i andre utdanninger eller ut av universitetet.

Saker kan ta år

— Vedtak om ikke skikkede studenter gir et mangelfullt bilde av antallet skikkethetssaker og arbeidet med disse sakene, sier Siv Forså Østerud.

Hun er juridisk seniorrådgiver og i denne sammenheng sekretær for skikkethetsnemnda ved UiT Norges arktiske universitet (UiT).

UiT får inn 12-14 tvilsmeldinger hvert år. Sakene kan gå over flere år, og et fåtall går til nemnd.

Østerud sier at løpende skikkethetsvurdering gjennomføres gjennom hele studiet. Når noen blir bekymret for en students skikkethet, kan ofte utdanninga selv løse situasjonen, for eksempel gjennom å veilede studenten. Dersom problemet ikke kan eller bør løses lokalt gjennom veiledning eller andre tiltak av utdanninga selv, kan det sendes tvilsmelding på studenten, og deretter kan det i noen tilfeller opprettes sak om særskilt skikkethetsvurdering av den enkelte student.

— Mange studenter er unge, og gjennom profesjonsutdanninga de må få rom for å modnes, dannes og bli klare for den ansvar som ligger til deres profesjon. Men så ser vi at det er noen som har mer alvorlige problemer, som kan påvirke måten de utøver yrket sitt på og utgjøre en mulig fare for skoleelevers eller pasienters sikkerhet, sier Østerud.

Institusjonsansvarlig utreder da om vedkommende gjennom veiledning eller andre tiltak kan komme over sine problemer, eller om disse er av slik varighet og alvorlighet at vedkommende bør stoppes fra å utdanne seg til det yrket studenten er i gang med å utdanne seg til.

Rus, språk, kommunikasjon

HVL har laget en rapport for skikketarbeidet fra 2018-2021. Her pekes det på noen av problemstillingene høgskolen møter i skikkasaker: Språkutfordringer, rus, kommunikasjon og samarbeid og psykiske utfordringer.

UiT ser de samme utfordringene.

— Noen ganger går saker over flere år, og mange ulike tiltak kan bli prøvd ut for å se om man kan hjelpe studenten, for eksempel studiepermisjon, utvidet veiledning og kanskje flere tiltak. Dersom man har prøvd ut de tiltak som anses hensiktsmessige men fremdeles er i tvil om studentens skikkethet, står man som regel overfor to alternativer, sier Østerud:

— Å veilede studenten ut av studiet, eller å bringe saken inn for skikkethetsnemnda eller klagenemnda for vedtak om at studenten ikke er skikket, og eventuelt skal utestenges fra den aktuelle utdanningen.

— Vi har flere saker der studentene blir veiledet ut før det blir en sak til skikkethetsnemnd. Noen bruker et semester eller år ekstra, andre tar et års permisjon, for eksempel for å lære seg bedre norsk, sier Naustdal ved HVL.

les også:

Mener Resett-intervju startet mobbekampanje

Kan stoppe praksis

Mange tvilsmeldinger kommer i forbindelse med at studentene har praksis.

Østerud ved UiT sier at dersom det blir levert en tvilsmelding, og deltakelse i praksis vurderes å være en fare for de brukergrupper studenten møter i praksis, kan utdanningsinstitusjonen vedta midlertidig stans av studentens adgang til praksis på studiet. Men det er ikke automatikk i at det skjer, alvorlighetsgraden avgjør.

— Vi kan også utsette praksis, og si til studenten at vedkommende må øve mer før de kan gå ut i praksis. Selv om man har praksis under veiledning, er ikke veileder tett oppi studentene hele tiden, sier Naustdal.

Hun legger til:

— Utdanning og godkjenning av framtidige profesjonsutøvere innen helse-, sosial- og utdanningssektoren representerer et stort samfunnsansvar. Vi må sikre at kandidatene vi utdanner kan løse store og komplekse faglige oppgaver innen sitt fagfelt.

HVL har om lag 10 000 studenter som utdanner seg til yrket som krever skikkavurdering. Men det hender at noen av dem stryker i praksis uten at det er levert noen tvilsmelding.

— Noen trenger lengre tid enn andre, sier Naustdal.

Tre prosent

— Man er uskikket når man ikke kan håndtere det yrket man har valgt krever, sa Kari Kildahl skikkethetsansvarlig for OsloMet våren 2020 til Khrono. Kildahl har deltatt i forum for skikkethetsansvarlige siden oppstart i 2010, og ledet arbeidsutvalget for forumet siden 2013.

I februar 2020 ble boken «Skikket for yrket? Skikkethetsvurdering i profesjonsutdanninger» lansert. Kildahl er redaktør for denne.

I Norge er det rundt hundre tusen studenter som tar utdanning til de profesjonene som har skikkethetsvurdering. Kildahl sier at de aller fleste av studentene er utdanningsinstitusjonene aldri bekymret for. Men for kanskje om lag tre prosent av studentene er det annerledes. Om dem leveres det tvilsmeldinger, og noen av dem blir funnet uskikket for det yrket man har valgt.

— Det er disse studentene vi bruker mye tid på og som blir utfordrende både for ansatte og medstudenter, sa Kildahl til Khrono den gang.

Hun avslutter boken slik:

— Jeg er ganske sikker på at vi fortsatt utdanner studenter som er uskikket til yrket. Tallet på tvilsmeldinger er økende. Det er positivt for de som skal beskyttes.

skikkethet

300 tvilsomme studenter er bare toppen av et isfjell