Færre studenter velger russisk

Universiteter i Nord-Amerika og Europa har den siste tiden meldt om en signifikant nedgang i antall oppmøtte studenter på faget russisk språk, melder Times Higher Education (THE). Ansatte skylder på krigen i Ukraina.

Det skal være en nedgang på 30-50 prosent i andelen registrerte studenter i grunnleggende russisk språk ved flere ledende miljøer i russisk.

Ved Yale-universitetet i USA er for eksempel andelen førsteårsstudenter i russisk ned 40 prosent dette året sammenlignet med de siste fem årene, og ved Lunds universitet i Sverige har det vært en nedgang på 40 til 50 prosent sammenlignet med fjoråret.

Andre slaviske språk har imidlertid tilsynelatende fått et løft. Særlig polsk og ukrainsk har blitt mer populære fag å studere enkelte steder.

I Norge kan man studere russisk tre steder, ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet. Tendensen er ikke like tydelig her, selv om antallet studenter har gått noe ned det siste året.

— Er ikke så dumt å studere russisk nå

Elena Bjørgve underviser i russisk ved UiT Norges arktiske universitet. Hun sier at det har begynt noe færre studenter i år enn før, men at det ikke er noen dramatisk nedgang.

— Vi har nå rundt 15 studenter. Vanligvis er det kanskje rundt 20. De studentene vi har nå er uansett toppmotiverte, og det er veldig motiverende å jobbe med dem, sier hun.

Bjørgve sier at de som velger å studere russisk, vet hvorfor de er der.

— Alle har sine grunner. Noen vil jobbe i militæret, andre i diplomati.

— Merker du noen påvirkning av krigen?

— Vi snakker ikke veldig mye om det, men det ligger jo i luften. Vi har vært inne på at alle kriger tar slutt før eller siden. Da vil man trenge spesialister i russisk språk, men også på russisk kultur, politikk og samfunn. Det er ikke så dumt å studere russisk nå.

Mener det kunne slått begge veier

Ingunn Lunde er professor i russisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hun forteller at de har en liten reduksjon i antall nye russiskstudenter i år.

— Slik har det vært i mange fag etter korona. Det er ingen dramatisk endring. Vi har 14 nye bachelorstudenter i år, mot 17, 18 tidligere, sier hun.

— Tror du dette har noe med krigen i Ukraina å gjøre?

— Det er vanskelig å si. Vi var veldig spente på om vi ville se noen effekt av det. Det kunne jo slått begge veier, sier hun.

— Er det viktig at folk fortsatt studerer russisk?

— Ja, det er viktig. Det er også viktig at folk studerer ukrainsk. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde flere tilbud i ukrainsk ved norske universiteter. Ukraina er jo Europas nest største land, og krigen har dramatisk økt kompetansebehovet om Ukraina.

— Hvilke grunner er det til at folk velger å studere russisk egentlig?

— Det er ganske variert. En del studenter er interesserte i det russiske samfunnet, og for eksempel menneskerettigheter. Noen kombinerer russisk språk med juss eller samfunnsfag. En del er interessert i språk og fremmedspråk generelt, og ønsker å utvide med et nytt språk. Så er det er gruppe som er interessert i litteratur og kultur.

— Hva ender de typisk opp med å gjøre etterpå?

— Det er også ganske variert. En del studenter får jobb i diplomatiet, i kultursektoren eller forlagsverden. En del jobber som oversettere og tolker, eller i skoleverket.

Ikke entydig tendens i Oslo

Ved Universitetet i Oslo var det like mange søkere til russisk i år som i fjor, forteller dosent Trond Gunnar Nordenstam.

— Det er egentlig litt overraskende. Man kunne tenkt at det ville gått enten opp eller ned nå som det er så mye i media om dette, men det er altså helt stabilt, sier han.

Professor i russisk, Atle Grønn, sier at hans inntrykk likevel er at andelen studenter har gått ned de siste årene.

— Sammenligningen med fjoråret er kanskje ikke så relevant når tallene viser klar nedgang sammenliknet med situasjonen for fem eller ti år siden. Det har vært en generell nedgang i alle språkfag, men pandemien og krigen har forsterket nedgangen.

Grønn synes det er vanskelig å si hvor mye krigen har å si.

— Mitt inntrykk er at det er færre som fortsetter. Hvis krigen har en effekt her er det ikke overraskende. Dette er jo en katastrofe for russisk språk og kultur som fagfelt. Ingenting har ødelagt mer for russisk enn Putin, sier han.

Opprettet ukrainsk-kurs

Krigen i Ukraina har avdekket et stort kompetansebehov for Ukraina-kunnskap og ukrainsk språk, sier både Ingunn Lunde ved UiB og Atle Grønn ved UiO.

Ved UiO har de også startet opp et kurs i ukrainsk denne høsten.

Professor i russisk, Atle Grønn, forteller at han et par dager etter invasjonen av Ukraina 24. februar i år foreslo at UiO opprettet et ukrainsktilbud.

— Jeg tenkte at nå må vi gjøre noe. Ukrainsk tilbys ikke ved noe norsk universitet. Som hovedstadsuniversitet må vi ta ansvar. Det er jo også et stort og viktig språk med nesten 50 millioner brukere, men med krigen er det selvfølgelig også et akutt behov.

Studiet forutsetter kjennskap til ett eller flere slaviske språk, og studentene må kunne det kyrilliske alfabetet.

— Hvordan går det med ukrainskkurset nå?

— Det går kjempebra. Dette er det morsomste jeg har gjort på universitetet på lang tid. Det er et veldig spesielt kurs, fordi det er så avanserte, entusiastiske og interesserte studenter, sier Grønn.

Han forteller at mange av de som tar kurset har et gammelt hovedfag eller liknende i russisk/slavisk, samt mange år med for eksempel tolkeerfaring.

— Vi har også en veldig entusiastisk hjelpelærer fra Ukraina. Allerede første uke begynte vi å lese autentiske tekster fra ukrainske aviser. Oppmøtet har vært veldig bra — det er nok rundt 40 som følger kurset, sier han.

Vil være i stand til å lese skriftlige kilder

Ukrainsk og russisk er mer forskjellige enn mange nok vil tro. Ca. 60 prosent av ordene har overlapp, forteller Grønn.

— Noen sammenligner det med norsk og færøysk. Språkene er nærmere hverandre enn norsk og islandsk, men fjernere enn norsk og svensk, sier han.

Grønn organiserer kurset, men:

— Samtidig lærer jeg også underveis av hjelpelæreren — som står for den praktiske undervisningen. Så for meg er dette veldig morsom voksenopplæring.

Målet er først og fremst å klare å lese og forstå ukrainsk, ikke nødvendigvis å være så gode til å snakke, forteller Grønn.

— Det handler om å kunne lese nyheter og kilder. Vi kommer til å klare å lese aviser og skjønne Zelenskyjs taler etter hvert.

— Hvor lenge skal kurset vare?

— Kurset tilbys nå i høst over 13 uker. Så vil man kanskje gi det samme kurset neste høst. Jeg kommer til å argumentere for at vi bør ha et påbygningskurs til våren. Et større spørsmål er om man etter hvert skal få et fullt ukrainsk-tilbud. Da må man ansette folk fast i ukrainsk, og det er en mye større utgift for universitetet, sier han.