Få kunstfagene inn i Langtidsplanen!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LANGTIDSPLANEN| Et viktig formål med å ha en langtidsplan er å gi forutsigbarhet innen viktige områder slik at norske fagmiljøer effektivt kan bidra til å løse samtidige og fremtidige utfordringer – å skape et bedre samfunn. Ved gjennomgang av dagens langtidsplan og sammenlikning med andre tilsvarende planer som for eksempel Horizon Europa, ser vi at sistnevnte paradoksalt nok har bedre samsvar med norske fagmiljøer og næringer enn Norges egen plan. Dette gjelder særlig kultur og kreativitet, - og faktisk hele kunstfeltet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Under Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv - som er et av Horizon Europes tre programområder, finnes arbeidsprogrammet “Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn”. Dette arbeidsprogrammet inkluderer et eget målområde knyttet til innovativ forskning på kulturarv og kulturindustri. Her finner man utlysninger som «Traditional crafts for the future», «Games and culture shaping our society», og ikke minst det mye omtalte «New European Bauhaus» som har som siktemål å forme grønnere og mer rettferdige levesett gjennom bruk av arkitektur, design og kunst.

EU-president Ursula Von der Leyen sier om New European Bauhaus at hun ønsker den neste EU-generasjonen å «kickstarte» en europeisk renovasjonsbølge som gjør EU verdensledende på sirkulær økonomi. Hun understreker at dette er ikke bare skal være et miljø- eller økonomisk prosjekt, dette må være et nytt kulturelt prosjekt. Denne inkluderingen av kunst og kultur som bidragsyter i en felles kultur- og kunnskapsanstrengelse er fraværende i Norge. Eksemplene over viser at Europa på dette området er mye mer fremoverlent enn Norge. EU har i praksis større tillit og forventning til kunstfagene, kunstnerisk forskning og kultur som kunnskapsdomene enn den nasjonale langtidsplanen.

Hvorfor er dette viktig? Av to grunner. For det første fordi kunstfagene har noe å bidra med. Kunst har alltid vært en kilde til erkjennelse. Dette har Von der Leyen forstått. Men det er også viktig fordi innen fagområder hvor kunstnerisk utviklingsarbeid er en del av kjernen til fagene, er det av avgjørende betydning at vitengrunnlaget som utdanningene bygger på gis samme forutsetninger for å utvikles som innen andre fagområder. Når Langtidsplanen utelukker kunstfagene, så neglisjerer den i praksis behovet for kunnskapsproduksjon i et fagdomene som nasjonen både har en forpliktelse til å opprettholde og utvikle, samt at den ikke anerkjenner de økonomiske og kulturelle verdiene dette kunnskapsdomenet produserer.

For det andre fordi kunstnerisk utviklingsarbeid også utgjør kunnskapsgrunnlaget for Creative Industries, som er en stadig viktigere næring. I Norge etablerte Regjeringen i 2017 en satsning på kreative næringer, og Innovasjon Norge har pekt ut kreative næringer som et av seks områder hvor Norge har konkurransefortrinn, og innovasjon Norge fremhever at det er et enormt vekstpotensial i kreativ næring. En innlemming av kunnskapsområdet i Langtidsplanen vil sikre at dette viktige kunnskapsområdet prioriteres fremover på samme måte som man har sett for andre viktige områder.

Heldigvis kan denne unnlatelsessynden fikses. Norge og Henrik Asheim må gjøre som Europa og Ursula Von der Leyen; inkludere kunst, kultur og de kreative næringene i ambisjonene for fremtiden.

Les mer om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i Khrono her.