Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen i Innlandet, varsler innstramming på etterlønnsordningene. Hun sier de ikke har diskutert å skrote ordningen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen i Innlandet, varsler innstramming på etterlønnsordningene. Hun sier de ikke har diskutert å skrote ordningen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Kortere etterlønn til åremålsansatte undervisere i kunstfag

Etterlønn. Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Bergen vil stramme inn ordninger med etterlønn for undervisere på åremål etter pålegg fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Retningslinjer for etterlønn i staten

Bruk av etterlønn og retrettstillinger skal strammes inn og er tatt ut av standardkontraktene.

Etterlønn av lengre varighet og retrettstillinger skal bare unntaksvis benyttes.

Partene kan avtale at lederen tilstås avtalt etterlønn, dersom vedkommende ikke går over i ny stilling etter utløpet av et åremål.

Det er en forutsetning at etterlønnsperioden benyttes til å søke nye stillinger, eller for overgang til pensjon.

Ordinær varighet for avtalt etterlønn er seks måneder.

Etterlønn kan unntaksvis avtales for inntil 2 år med særskilt begrunnelse.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal følge med på utviklingen i bruk av unntaksbestemmelsen.

Etterlønnen utgjør inntil 80 % av totallønnen ved fratredelse.

Kilde: Kommunal- og moderniserings-departementet

Det er vanlig at faglig ansatte som driver med undervisning innen kunstfag er ansatt på åremål. Det er ofte ønsket også, at de skal holde seg oppdatert på faget sitt ved å være utøvende kunstnere.

Noen steder, som på Filmskolen ved Høgskolen i Innlandet og Fakultet for kunst, musikk og design på Universitetet i Bergen (UiB) har åremålsansatte undervisere avtaler om etterlønn. Det betyr at de i to år etter at de er ferdige kan få inntil 80 prosent av lønnen de hadde - dersom de ikke tjener tilsvarende på egenhånd.

Nye regler for etterlønn

I fjor endret Kommunal- og moderniseringsdepartementet retningslinjene for etterlønn i staten. Etterlønn er tatt ut av standardkontraktene og skal bare brukes unntaksvis, «dersom det er nødvendig for å få rekruttert spesielt kvalifiserte arbeidstakere til åremålsstillinger».

Nå skal standard tid man utbetaler etterlønn være seks måneder, men med mulighet for å utvide til to år i særlige tilfeller.

— Etterlønnsordningen er skåret ned i tid fra statens side, og det er ikke dumt. Det skal strammes inn også her hos oss, sier Kathrine Skretting.

Etterlønns-ordningen er skåret ned i tid fra statens side, og det er ikke dumt. Det skal strammes inn også her hos oss.
Kathrine Skretting
Rektor, Høgskolen i Innlandet

Hun er rektor på Høgskolen i Innlandet (HINN), som i fjor utbetalte rundt 1 million kroner i etterlønn fordelt på fem personer i fjor.

Lokalavisa Østlendingen omtalte ordningen med etterlønn ved HINN, etter at det i regnskapet for 2017 var satt av 2,4 millioner til framtidig etterlønn.

Fakultetsdirektør ved Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen, Synnøve Myhre, sier de skal følge de nye retningslinjene. Planen er å ha flere faste ansatte i framtiden, og færre på åremål.

Ulik kultur

På Filmskolen, som fungerer som et fakultet på HINN, er alle faglige ansatte som jobber mer enn 50 prosent ansatt i åremålsstillinger. Personaldirektør Lars Petter Mathisrud sier til Khrono at i 2017 ble det utbetalt rundt en million kroner i etterlønn til totalt fem personer gjennom året.

Skretting sier at disse etterlønnsavtalene har vært vanlige på Lillehammer.

— Dette skjer etter fusjonen, at vi plutselig snubler over ting som er blitt gjort forskjellig, og som det er forskjellig kultur for, sier Skretting.

Hun legger vekt på at det ikke er uvanlig med etterlønn for å tiltrekke seg gode søkere.

— Det er vanlig at det er anledning til å betale etterlønn for åremålsstillinger i staten, og det har vært viktig for filmskolen å få toppkvalifiserte kunstnere, ettersom det er en ambisiøs eliteutdanning, sier hun.

— Synes du dere skal slutte med etterlønnsordningen?

— Det har vi ikke diskutert. Vi er avhengig av å tiltrekke oss toppfolk til Filmskolen. Vi må undersøke hva som skal til for å få dem, svarer rektoren.

Vi ønsker å ha godt kvalifiserte undervisere, og henter aktive yrkesutøvere fra filmbransjen. Hoveddelen av bransjen finnes ikke på Lillehammer.
Karin Julsrud
Dekan, Filmskolen

Ikke etterlønn ved KHIO

Det er flere andre universiteter og høgskoler som tilbyr utdanning innen kunstfag, og flere av dem har åremålsansatte, som Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO), Norges musikkhøgskole (NMH) og Universitetet i Bergen.

Hverken KHIO eller NMH har etterlønnsordninger for sine åremålsansatte.

Personalsjef ved KHIO, Lillian Andersen, sier de ikke har den typen ordninger.

— Så vidt jeg vet har vi ikke hatt det tidligere heller, sier Andersen.

— Hvorfor ikke?

— Hvis vi skulle hatt det, så ville det jo vært for å rekruttere flere eller bedre søkere, og det har vi ikke hatt behov for. Vi er en attraktiv arbeidsplass og har god søking til stillingene. En slik ordning blir ikke etterspurt heller, svarer personalsjefen.

Etterlønn til fem i 2017 i Bergen

Kunsthøgskolen i Bergen fusjonerte med Universitet i Bergen i 2017 og ble en del av Fakultet for Kunst, musikk og design ved UiB.

Fakultet har ca. 180 ansatte.

Vidar Lidtun som er seniorrådgiver i HR-avdelingen forteller at det i 2017 ble det utbetalt kr. 172.552 i etterlønn til fem personer.

Lidtun forteller at Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) er kjent med endringene som nå er innført i regelverket og har ikke inngått avtaler om etterlønn i åremålsstillinger.

— Etterlønnsforpliktelser ved fakultetet er knyttet til inngåtte åremålskontrakter ved tidligere Kunst og designhøgskolen i Bergen (før 01.01.2017). KMD legger til grunn retningslinjene i forhold til at etterlønn skal brukes unntaksvis i forhold til eventuelle særlige rekrutteringsutfordringer, forteller Vidar Lidtun.

Geografi et poeng

Karin Julsrud er dekan på Filmskolen på Lillehammer. Hun setter pris på å ha rullering i den faglige staben.

Karin Julsrud, dekan på Filmskolen. Foto: INN
Karin Julsrud, dekan på Filmskolen. Foto: INN

— Bransjen er i rask utvikling. Ved å benytte åremål som grunnlag for ansettelser, sørger vi for at vi til enhver tid kan ha den fleksibiliteten som en slik ordning gir og være i takt med utviklingen. Det har en stor verdi for oss at våre fagansatte tar med seg nærheten til bransjen inn i relasjonen med studentene og som inspirasjon for egen undervisning, sier Julsrud.

Hvordan de skal implementere de nye retningslinjene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier Julsrud at de har en dialog med ledelsen om.

Vi ønsker å bruke de nye retningslinjene på en fleksibel måte, som gjør at vi kan rekruttere fagansatte til det beste for den Filmskolens studenter og undervisningen her.

Dekanen mener etterlønn er viktig for å få de beste underviserne.

— Vi henter alle våre faglige ansatte fra bransjen, og da er en etterlønnsordning viktig. Når du slutter her, må nye prosjekter utvikles og igangsettes, og det tar tid.

— Det er få andre som har etterlønnsordninger selv om folk er ansatt på åremål - hvorfor er den viktig for dere?

— Vi ønsker å ha godt kvalifiserte undervisere, og henter aktive yrkesutøvere fra filmbransjen. Hoveddelen av bransjen finnes ikke på Lillehammer.