Studiestart 2022

Etter 15 år som skuespiller setter Ole Christian (39) seg på skole­benken igjen

De neste seks årene skal 39 år gamle Ole Christian Gullvåg utdanne seg til psykolog.

Ole Christian Gullvåg er mest vant til teaterscenen. Nå venter en seksårig utdanning for å bli psykolog.
Ole Christian Gullvåg er mest vant til teaterscenen. Nå venter en seksårig utdanning for å bli psykolog.
Publisert Oppdatert

— Det blir krevende, og jeg er avhengig av å være strukturert hvis det skal gå rundt økonomisk, samtidig som jeg skal finne en god balanse slik at jeg kan være en god far for mine to små barn.

Ole Christian Gullvåg har i 15 år opptrådt på teaterscener landet rundt. Nå bytter han ut frilanslivet med seks år på skolebenken.

Denne høsten begynner Gullvåg på profesjonsutdanningen i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Det er mange ting som taler imot at han skal begynne på en lang utdanning.

Neste år fyller han 40 år. Han har dessuten to små barn. Men:

— Jeg har jobbet lenge som skuespiller, men når jeg er ferdig med psykologistudiet er jeg 45 år og når jeg pensjonerer meg vil jeg ha jobbet mye lenger som psykolog enn jeg jobbet som skuespiller. For min del handler det om hvordan jeg ønsker å leve livet mitt. Som skuespiller er det veldig mye jeg går glipp av. Familiebursdager, sommerferier, gøyale ting på kveldstid. Noen år med økonomiske trange kår er verdt det.

For å forstå hvorfor 39-åringen velger å gå tilbake til skolebenken, må vi skru tiden noen år tilbake.

Russisk teaterhøgskole

Det var på ungdomsskolen at Gullvåg ble bitt av skuespillerbasillen. Et av valgfagene på skolen var drama, og som en ung gutt som kunne synge ble det fort oppmerksomhet og positive tilbakemeldinger.

— I den alderen kan det være nok, sier Gullvåg.

Turen gikk videre til dramalinja på videregående skole, før det ble Romerike folkehøgskole og ett år ved teaterlinjen der.

— Så dukker spørsmålet opp: Skal du på Statens teaterhøgskole eller til utlandet?

Det ble utlandet og fire år ved GITIS Scandinavia - den internasjonale avdelingen av den russiske statsteaterskolen som mellom 2001 og 2009 holdt til i danske Århus.

Her ble Gullvåg opplært i metodene til den store Konstantin Stanislavskij. Den russiske regissøren, skuespilleren og teaterpedagogen er viden kjent for å ha tatt skuespillerkunsten vekk fra det stive og oppstilte til en mer realistisk fremførelse av ekte følelser og opplevelser.

— Når jeg ser tilbake på det, var jeg veldig ung. Jeg gikk fra videregående skole, til folkehøgskole til studier i Danmark. Jeg var på mange måter fortsatt et barn, og det er nok en del av grunnen til at jeg gleder meg så pass mye til å studere igjen som voksen.

— Lite trygghet

Siden han var ferdigutdannet i 2007, har Gullvåg levde et typisk skuespillerliv. Reist fra det ene til det andre stedet. Tatt på seg jobber der det ble tilbudt.

— Det er fantastisk på mange måter. Jeg har reist mye og sett hele Norge. Jeg har sett de fleste hoteller på både godt og vondt. Og møtet med publikum vil jeg ikke vært foruten. Enten det er en sal full av 500 unger eller 20 pensjonister, er det å møte mennesker helt fantastisk.

De siste årene har Gullvåg jobbet nesten utelukkende ved Trøndelag Teater, men likevel visste han aldri hvor lenge han hadde jobb.

— Det har kun vært et spørsmål om forholdet mellom to hensyn. Om hvor givende og gøy det er, kontra hvor krevende det er og hvor lite trygghet det gir. Jeg har tjent relativt greit de siste årene, men det er fordi jeg har jobbet hele sommeren hver sommer. For du vet aldri hvor lenge du har jobb.

Som frilansskuespiller kan Gullvåg se langt etter huslån og han har flyttet hvert år siden 2013.

— Du ser folk rundt deg ha sommerferie og fri på kveldene uten at de føler at de må fylle tiden med jobb. Jeg kjenner at den typen trygghet er fristende. Ja, det er en gøy jobb, men er jobben det eneste saliggjørende? Og nei, det er det ikke.

Gullvåg, her hoppende med gitar, har spilt i en lang rekke forestillinger ved Trøndelag Teater de siste årene. Her fra forestillingen Juleevangeliet.
Gullvåg, her hoppende med gitar, har spilt i en lang rekke forestillinger ved Trøndelag Teater de siste årene. Her fra forestillingen Juleevangeliet.

Lange dager

Han kaller pandemien en kickstarter.

Og Gullvåg er ikke den eneste. En undersøkelse utført av HR-selskapet Randstad tidligere i år viser at 35 prosent er åpne for å skifte jobb, mens 15 prosent av de spurte er på aktiv jobbjakt.

I månedene før koronaviruset gjorde sitt inntog i Norge i mars 2020, var Gullvåg travelt opptatt med en oppsetning av August Strindbergs Dødsdansen og Andrew Lloyd Webbers Jesus Christ Superstar. Både økonomisk og kreativt var Gullvåg godt fornøyd med karrieren.

Men barn nummer én var på vei.

— Dødsdansen kostet utrolig mye krefter. Jeg var helt utslitt da jeg kom hjem. Og da Dødsdansen hadde premiere begynte vi prøver for Jesus Christ Superstar. Det betød prøver på dagtid, forestilling på kvelden, seks dager i uka. Da begynte tankene å komme. Om det kostet mer enn det smakte.

Den utløsende faktoren var en turné med Dødsdansen. I fire uker i februar, kun et par uker etter datteren ble født, skulle Gullvåg reise rundt og holde forestillinger.

— Da skjedde det noe. Jeg måtte virkelig vurdere i hvor stor grad det er mulig for meg å rettferdiggjøre for familien at jeg er borte. Hvis stykket du spiller i føles meningsfylt, så kan du gjerne rettferdiggjøre det. Og dette stykket føltes meningsfylt, men jeg har gjort dette i mange år og akkurat da ville jeg helst være hjemme med datteren min.

Spurte tidligere kollega

Han stilte seg spørsmålet: Hva er det som stopper meg fra å gjøre noe annet? Fra ungdomsårene var det eneste andre han ønsket å bli var psykolog. Han tok derfor kontakt med en tidligere kollega fra teaterhøyskolen, som senere har blitt psykolog, for å høre hva som skal til.

Tilbakemelding var klar: Ta opp fag og søk deg til en profesjonsutdanning.

Tanken var fortsatt at han skulle gjøre dette på kveldstid og når det passet, men da pandemien førte til at han, i likhet med resten av skuespillerne ved Trøndelag Teater, ble permittert, grep han muligheten.

— Da dro jeg rett til Sonans og spurte dem hvilke fag jeg måtte ta opp igjen og hvilken karakter jeg trengte for å komme inn.

Karakterene fra videregående skole var heldigvis gode med fem i snitt. Men poenggrensen for å komme inn på psykologiutdanningen ved NTNU i år var på 66,2 poeng, godt plassert inne på topp ti-lista til NTNU over de vanskelige studiene å komme inn på.

Rollen som Kurt i Dødsdansen ble krevende for Gullvåg og han kom hjem etter forestilling helt utkjørt. Da begynte tankene å komme om en mulig karriereskifte.
Rollen som Kurt i Dødsdansen ble krevende for Gullvåg og han kom hjem etter forestilling helt utkjørt. Da begynte tankene å komme om en mulig karriereskifte.

Seks i samtlige fag

Løsningen ble det ganske heftig år hos Sonans. På et år tok Gullvåg opp sju fag, norsk muntlig, hovedmål og sidemål skriftlig, matematikk 1P+2P, historie og samfunnskunnskap. Opprinnelige skulle han også ta opp engelsk og naturfag, men valgte disse bort underveis.

Med en sju måneder gammel datter begynte han høsten 2020 med tre av fagene. Resultatet ble karakteren seks i samtlige.

— Da følte jeg meg ganske trygg på at jeg hadde disponert arbeidsmengden riktig. For det villes føles feil hvis jeg som nesten 40-åring brukte unødvendig lang tid på dette.

Etter litt finregning på hvilke karakterer han trengte, valgte han bort å ta opp igjen naturfag og engelsk. De gjenstående fire fagene fikk han også karakteren seks i.

Selvtilliten var derfor stor da han søkte profesjonsutdanningen i psykologi våren 2021.

— Overraskelsen var stor da jeg fikk svar at jeg sto på plass 390 på ventelista. Det viste seg at jeg hadde gjort en feil med dokumentasjon for yrkespraksis, og derfor ikke hadde fått alle tilleggspoengene jeg hadde krav på. Jeg forsøkte å kontakte NTNU, men beskjeden var klar. Denne feilen gjør flere hundre andre hvert år, og vi kan dessverre ikke gjøre et unntak for deg.

Krevende økonomisk

Blemmen ble en velsignelse i forkledning. Det ekstra året med venting betød at Gullvåg kunne benytte anledning til å jobbe inn ekstra kapital som kan komme nyttig med når økonomi skal gå rundt for den lille familien på fire.

Gullvåg legger ikke skjul på at det økonomiske aspektet ved å vende tilbake til skolebenken i en alder av 39 og med to små barn har krevd nøye planlegging.

— Det er klart at det er en av tingene jeg kan bekymre meg en del for. Jeg har regnet mye på det. Jeg har kun tre år igjen med studielån fra Lånekassen, og vil ta maksimalt lån i disse årene. I tillegg er det et ekstralån du kan ta hvis du er student over 30 år. Jeg har dessuten tatt drosjelappen det siste året, som er en veldig fin og fleksibel jobb jeg kan gjøre i helgene.

Han anslår at 18.000 kroner i lån fra Lånekassen i måneden, inntekt fra tre helger med drosjekjøring og en forståelsesfull samboer med lærerlønn vil gjøre at økonomien vil gå rundt.

— Samboeren er også innstilt på at de siste tre årene uten støtte fra Lånekassen vil hun måtte ta en større andel av fellesutgiftene. Og må jeg kjøre drosje 17. mai og nyttårsaften og ta teaterjobber hvis det passer. Jeg må rett og slett være litt smart med tiden min, men det kommer til å bli tøft.

Inspirert av søsken

Han møtte samboeren for fire år siden.

— Vi har ikke kastet bort tiden akkurat, sier Gullvåg og referer til barna på 2,5 år og 2,5 måned.

— Det blir spennende å se hvordan det går med to barn. Jeg merker nå hvordan det er hvis en av dem blir syke. Da står hele huset på hodet. Det blir spennende å se hvordan det vil gå.

Gullvåg er i tillegg bonuspappa for en gutt på 16 år.

Han vil begynne studietiden i pappapermisjon, men ser for seg å delta så mye han kan i fadderuka for å bli kjent med sine nye medstudenter.

— Jeg håper at jeg skaper meg gode bekjentskaper slik at jeg føler meg trygg på at jeg kan spørre om hjelp. Men jeg er spent, og jeg håper at det er noen andre eldre studenter og at jeg ikke er den eneste over 30 år.

— Har du noen råd til andre som leser dette og lurer på om de skal gå tilbake til skolebenken?

— Det er en stor endring. Jeg har to eldre søstre som er 8 og 14 år eldre enn meg. De fullført logopedistudiet ved NTNU for ikke så lenge siden og de storkoste seg med å være studenter ved NTNU i 40-årene. Det gjorde at jeg fikk det nærmere meg. Jeg liker tanken at vi ikke lenger skriver på gravstøttene hvilken jobb du har. Du er ikke jobben din lenger slik det var før.

— Hvis jeg skulle gitt et råd: Du trenger ikke forplikte deg til noe, men du kan sjekke hva som skal til. Så tar du vurderingen om jeg kan få til det. Hvis svaret er ja, må du spørre deg om hva det er som stopper deg.

Powered by Labrador CMS